Det skjønner jeg veldig godt! Da er det jo nesten like greit å bare si det med en gang og håpe at en evt vikar bare kan fortsette :’)
Graviditet og jobb
- Trådstarter Tessa<3
- Opprettet
Har litt stikkinger/ubehag på høyre side og kjenner jeg får panikk. Går hele tiden å sjekker om det er komt blod. Er IKM i dag så akkurat som underbevissthet forventer mensen. Har ikke noe sterke kramper og ingen blødning så tenker jo rasjonelt at det ikke er grunn til bekymring men psyken er nok litt kjørt etter all prøvingen. Frem til nå har jeg egentlig vært rolig og mest glad med å være gravid endelig. Men nå som jeg skulle hatt mensen og alt av planer mot IVF er avlyst kjenner jeg at panikken tar meg litt. Er så redd for å miste. «Heldigvis» er jeg kvalm og vært det hele dagen så prøver å si til meg selv at det er et godt tegn opp mot graviditet. Skulle ønske jeg var like uviten som sist jeg var gravid. Mulig at jeg begynner å få litt flere hormoner som også påvirker. Kjenner at hvis dette fortsetter utover helgen så må jeg vurdere å ta kontakt med lege til uken. Vil ikke ta noen risikoer med jobb, det er det ikke verdt. Men føler det er så teit å komme i uke 4 og be om sykemelding.. Vet jo selv at jeg ikke tenker det om andre men er så redd for å ikke bli tatt på alvor. Er veldig pliktoppfyllende med «flink pike syndrom» så vanskelig å sette seg selv først 
^ jeg kjenner også på dette med at jeg «ikke kan» ta ut sykmelding.. men hele helgen har gått med til sofaligging og soving. Ikke klart å lage eller spise noe særlig mat så det er jo absolutt reelt at jeg føler meg forferdelig. Gruer meg til jobb i morgen, men vet ikke om jeg har samvittighet til å sykmelde meg 
Jeg sykemeldte meg ikke sist, presset meg gjennom jobb første trimester, andre gikk greit, og gikk på en skikkelig smell i tredje trimester, både fysisk og psykisk, som satt godt i de første månedene av barselperioden. Jeg gjør ikke det igjen! Har fått sykemelding nå. Ingen vits i å slite seg ut før babyen kommer. Men det skal sies at jeg jobber et sted med mange ansatte og vet at hjulene går rundt uten meg på jobb.
Jeg har time hos lege 10.09 og hos jordmor 11.09. I tillegg går jeg til fysioterapi. Jeg planlegger å vente så lenge som mulig opp til 12 uker før jeg forteller arbeidsgiver om graviditeten. Men det virker kanskje rart at jeg skal til lege to dager på rad, og at den ene timen der tar så lang tid? Jeg skal til fysioterapi uken før så kan ikke si at det er det heller. Har dere noen forslag?
Si at du skal til tannlegen kanskje?
Man kan også være hos legen to påfølgende dager, det er jo ikke sånn at arbeidsgiver uansett har krav på å vite hva du skal hos legen. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å si at jeg skulle til legen begge dager. Kan jo bare si at det er noe utredning eller noe om man ønsker å "spesifisere" det litt uten at du faktisk gjør det. Utredning eller oppfølging, fine ord å bruke.
Si at du skal til to forskjellige leger. Vanlig lege og en eller annen spesialist (gynekolog etc.) Legetimen trenger du og spesialist timen kom brått på så den er litt vanskelig å endre fordi det er lang ventetid.
Eller bare la de tenke det de vil. De har ikke krav på å vite. Kommer litt an på hvilket forhold du har til arbeidsgiver.
Her har jeg vært ærlig, men det er bare fordi jeg er ufattelig dårlig på å lyve. Og i tillegg ser jeg på jobben min som min ekstra familie
Jeg har vært hjemme fra jobb to dager nå, kvalm, uggen og utrolig emosjonell. Dagen i går gikk med til å tørke tårer (dårlig samvittighet, frustrasjon, lyst til å prestere) og nå vet jeg ikke hva veien videre blir. Kjenner innerst inne at en sykmelding hadde gjort godt, til jeg kommer meg litt, men vurderer å bare møte opp på jobb i morgen og pushe gjennom.. tips og råd? Føler meg ganske «lost»
Ingen takker deg om du sliter deg ut på jobb. Sett deg selv og spiren først. Så snakk med legen og forklar hvordan du har det.
Ta vare på deg selv og den lille i magen
Jeg måtte få sykemelding, og så først på det som et nederlag. Men nå forstår jeg hvor viktig det er å hvile og virkelig pleie kroppen!
Enig med de andre, sett deg og spiren først
Kjenner meg veldig igjen i følelsene du beskriver, hadde det sånn med første svangerskap. Det er en stor påkjenning å være gravid! Håper du klarer å fri deg fra dårlig samvittighet. Jeg har blitt mye bedre til å lytte til kroppen, verdsette hvile som en nødvendighet og å si nei etter at jeg fikk nr 1. Det har jeg trengt! Men skulle ønske jeg greide det i svangerskapet også, pushet veldig hardt da, gikk på en smell. Er 50% sykemeldt nå og kjenner at det hjelper enormt!
Jeg hadde det akkurat som deg! Pusha meg gjennom hele forrige uke enda jeg var veldig dårlig. Virker som du også har høy terskel for å være hjemme fra jobb. Men nå er jeg sykmeldt, og har det så mye bedre. Viktig å sette seg selv og helsa først nå, selv om det svir litt i «flink-pike-hjertet»
Med min nr 2 pressa jeg meg altfor langt, og jobbet fullt så lenge at jeg var utslitt allerede før fødsel. Med nr 3 hadde jeg lært og tok mer hensyn til kropp og helse. Nr 3 var min letteste fødsel også, tenker litt av grunnen er at jeg hadde overskudd. Så ikke press deg på jobb, lytt til kroppen.
Takk alle for så gode svar ^
Tror jeg vet hva jeg burde for min egen del, men trengte nok en liten push fra dere damer Bruker egenmeldingsdag i morgen også, så skal jeg skikkelig se an og prøve å få snakket med legen min på fredag 
Tror jeg vet hva jeg burde for min egen del, men trengte nok en liten push fra dere damer
Bruker egenmeldingsdag i morgen også, så skal jeg skikkelig se an og prøve å få snakket med legen min på fredag Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg hadde egentlig tenkt å ringe legen min i dag men må psyke meg litt mer opp så utsetter det til neste uke på grunn av «flink-pike». Jobber turnus så har heldigvis hatt endel fri denne uka som har gjort det lettere å utsette legetimen litt.Jeg hadde det akkurat som deg! Pusha meg gjennom hele forrige uke enda jeg var veldig dårlig. Virker som du også har høy terskel for å være hjemme fra jobb. Men nå er jeg sykmeldt, og har det så mye bedre. Viktig å sette seg selv og helsa først nå, selv om det svir litt i «flink-pike-hjertet»
Huff, jeg også måtte psyke meg opp i flere dager før jeg tok kontakt med legen. Heldigvis er man ikke alene om å føle det sånn! Håper du får ordnet en time snart, så deilig når det er gjort
Var hos fysio i dag ifbm smerter i korsryggen og han anbefalte 100% sykemelding ut første trimester mtp historikk i forhold til spontanabort. Da fikk jeg det siste sparket jeg trengte for å komme meg til legen. Er veldig fornøyd med legen min og hun tok meg på alvor uten noe videre spørsmål så nå er jeg sykemeldt ut hele første trimester. Kjenner det var godt for kropp og sjel. Nå kan jeg 100% tilpasse dagene og utelukkende fokusere på det som er best for meg og lille. Regner med dagene går noe saktere men jeg trives godt i eget selskap og har flere hobbyer jeg kan drive med så tror det skal gå helt fint