I dag var jeg på tidlig ultralyd! Så gøy å høre hjertelyd og se den lille «bamsemumsen»Det gjør det plutselig litt mer virkelig også, at jeg faktisk er gravid!
Etter min beregning er jeg 8+1, men gynekologen målte til 8+4
Har noen av dere andre også vært på tidlig ultralyd ennå?
I dag var jeg på tidlig ultralyd! Så gøy å høre hjertelyd og se den lille «bamsemumsen»
Jeg skal på tirsdag, da er jeg 8 + 0, og jeg grugleder meg 
I dag var jeg på tidlig ultralyd! Så gøy å høre hjertelyd og se den lille «bamsemumsen»
Så gøy at du fikk høre hjertelyd allerede, trodde ikke man kunne det så tidlig..? Jeg skal på TUL i morgen, da er jeg 8+0
Men på de UL jeg har vært på har de bare SETT hjerteblink.
Fikk høre hjertelyd 7+0 på TUL sist svangerskap
Hei Håper jeg gjør dette riktig
Jeg er 40 år og venter mitt 4. Barn, det ble unnfanget mens jeg gikk på p plaster, jeg har barn på snart 19 år, 13 og 16 år så de er 19, 17 og 14 år når barnet blir født.
Tankene mine surrer rundt i hodet mitt døgnet rundt, mannen min ble sur og hele tiden sier jeg MÅ og SKAL ta abort! Jeg skal til abort klinikken til mandag og jeg vet, at jeg ikke vil klare det, men mannen min er stå og sier han er så gammel og bla, bla, bla...
Vesla på 13 år fikk vite det, ved og lese en mld på mob min, som kom og hun er sjele glad! Ønsket oppfylt! Jeg vet ik hva jg skal gjøre, for tar jeg det bort, vil det ødelegge for meg og mannen min og jg havne i en dyp depresjon og sinne, uff! Jg er så uttafor! Jeg prøver og gjøre det som er riktig....Jeg jobber 3 delt turnus på sykehus, men det er mange leger og andre sykepleiere som jobber det og klarer...Og jeg har mye fri oxo...
D er d jeg har tenkt og, så kjører på
leser om så mange som har hatt god effekt av d, og de er veldig milde så..Du er IKKE aleneJa, helt klart! Jeg finner mye trøst og støtte i forumet her allerede.
Og det trengs, for å si det sånn, for jeg føler meg som et eneste stort klagende nervevrak for tiden.
tørr ikke engang ytre alle tankene til mannen for da kommer han til å bli sprø tror jeg, eller tro jeg er sprø.. men d blir man jo av dette her og 
så da er d utrolig godt å kunne snakke med dere som er i samme båt.. hvor vi alle er frustrerte fruer og kan drodle om ting vi lurer på Hei
Sender deg en klem, for jeg skjønner dette må føles veldig vanskelig for deg
Som jeg har skrevet til andre i samme situasjon som deg.. Først og fremst: mannen din kan ikke KREVE dette av deg. Han også er nok vel informert om at prevensjon kan feile, og dersom han absolutt ikke ønsket dette, skulle han ha tatt seg en liten "snipp" som sikreste løsning.. i alle fall; en abort må til syvende og sist være ditt valg. Selvsagt skal saken diskuteres, men med mindre du føler deg overbevist om at det er det riktige å gjøre, så.. nei. Ikke la deg tvinge til dette om det ikke blir ditt valg, kjære deg
Forøvrig, som jeg også har foreslått til andre; ring og snakk med Amathea stiftelsen. De er de rette å prate med om dette!
Håper virkelig det ordner seg for deg
Var på veldig tidlig ultralyd her om dagen (6+3).. kun for å få bekreftelse på at hjertet var i gangI dag var jeg på tidlig ultralyd! Så gøy å høre hjertelyd og se den lille «bamsemumsen»
Ja d er de. Jeg er helt enig, siden de ikke kan utgjøre noe negativt så tar jeg de.. vil ikke la noe som kan hjelpe gå uprøvd når jeg først har kommet så langtDu får ikke de reseptfritt. Men ja, det er de samme, om det er «acetylsalisylsyre». Tror jeg hadde tatt de om jeg var deg. Ikke sikkert det har så mye å si fra eller til, men det skader ikke. Og verre om noe skulle skje og man angrer på man ikke tok de. Men du får se hva du gjør
Hei Håper jeg gjør dette riktig
Jeg er 40 år og venter mitt 4. Barn, det ble unnfanget mens jeg gikk på p plaster, jeg har barn på snart 19 år, 13 og 16 år så de er 19, 17 og 14 år når barnet blir født.
Tankene mine surrer rundt i hodet mitt døgnet rundt, mannen min ble sur og hele tiden sier jeg MÅ og SKAL ta abort! Jeg skal til abort klinikken til mandag og jeg vet, at jeg ikke vil klare det, men mannen min er stå og sier han er så gammel og bla, bla, bla...
Vesla på 13 år fikk vite det, ved og lese en mld på mob min, som kom og hun er sjele glad! Ønsket oppfylt! Jeg vet ik hva jg skal gjøre, for tar jeg det bort, vil det ødelegge for meg og mannen min og jg havne i en dyp depresjon og sinne, uff! Jg er så uttafor! Jeg prøver og gjøre det som er riktig....Jeg jobber 3 delt turnus på sykehus, men det er mange leger og andre sykepleiere som jobber det og klarer...Og jeg har mye fri oxo...
å ta abort når man ikke er hundre prosent klar for d, tror jeg ikke vi engang kan forestille oss påkjenningen av.. d praktiske løser seg alltid. Han må jo tenke på deg, ikke bare seg selv. Stå på og følg hjertet og hva DU ønsker og
Stem 
Hei Håper jeg gjør dette riktig
Jeg er 40 år og venter mitt 4. Barn, det ble unnfanget mens jeg gikk på p plaster, jeg har barn på snart 19 år, 13 og 16 år så de er 19, 17 og 14 år når barnet blir født.
Tankene mine surrer rundt i hodet mitt døgnet rundt, mannen min ble sur og hele tiden sier jeg MÅ og SKAL ta abort! Jeg skal til abort klinikken til mandag og jeg vet, at jeg ikke vil klare det, men mannen min er stå og sier han er så gammel og bla, bla, bla...
Vesla på 13 år fikk vite det, ved og lese en mld på mob min, som kom og hun er sjele glad! Ønsket oppfylt! Jeg vet ik hva jg skal gjøre, for tar jeg det bort, vil det ødelegge for meg og mannen min og jg havne i en dyp depresjon og sinne, uff! Jg er så uttafor! Jeg prøver og gjøre det som er riktig....Jeg jobber 3 delt turnus på sykehus, men det er mange leger og andre sykepleiere som jobber det og klarer...Og jeg har mye fri oxo...
Enig med Lillafrosk! Prevensjon er ikke bare kvinnens ansvar og han kan ikke kreve noe slikt av deg!! Huff føler skikkelig med deg
Enig med Lillafrosk! Prevensjon er ikke bare kvinnens ansvar og han kan ikke kreve noe slikt av deg!! Huff føler skikkelig med deg
Sender deg masse gode tanker og gråter faktisk en liten skvett på dine vegne her. Dette må være utrolig vanskelig for deg, jeg kan ikke engang forestille meg å måtte ta et sånt valg
Men jeg er helt enig med de to over her, dette MÅ til syvende og sist være DITT valg. Følg Lillafrosk sitt råd og snakk med noen som kan veilede deg litt, kanskje det letter litt på trykket. Eller noen gode venner som kan støtte deg og følge deg opp. Du skal ikke sitte og føle at du er alene med dette ihvertfall, tenker jeg
Og som du hører har du hvertfall mye støtte her allerede. Vi heier på deg!
Jeg er helt sikker på at du klarer å ta den rette avgjørelsen for deg
