~Skravetråd for Desember ~

Det går nok bra, bare fordi det er en smittet betyr det ikke at det er et utbrudd.
Vi har hatt to smittede ved vår skole, en voksen og et barn. De var med ca 1 måneds mellomrom og hadde ikke noe med hverandre.
Ingen andre ble smittet
Sant det ja, må nødvendigvis ikke bli noe utbrudd. Det var påvist 2 elever idag, men i forskjellige klasser.
 
Dritt dag
 
Det startet når jeg var liten.
Min mor dro meg ut og inn av legekontorer siden jeg gikk rart.
De fant ingen feil.
Til slutt nærmest skrek hun til dem se på ryggen.
Å f****, dette nå fikses NÅ, bare flaks at ikke barnet er lam fra et sted mellom korsryggen og nakken enda.
Bare utført 4 slike operasjoner i Norge, og da på voksne, jeg var 9, vente 1/2 år på ekspert fra USA.
Ble friskere enn forventet.

Siste kontroll, endelig ferdig.
Cirka 2 måneder etterpå ble jeg syk med rare blodprøve svar, ingen forstod noe.
Det viste seg at det hadde vært noe galt med en av blodoverføringene jeg fikk og jeg var kronisk syk (ikke HIV).
Årene går, sykdommen har ikke noe navn, men får det.
Fins ingen medisiner, men noen "forslag" kommer, og jeg får lov til å være med i det ene forskingsprosjektet etter det andre.
Testet nye medisiner 3 ganger (og klarte å finne meg mann og gifte meg oppi det hele), ble bedre, men ikke frisk.
Ble fryktelig dårlig, hadde vært syk så lange at det var spørsmål om hvor lenge det ville ta før det ble alvorlig og slutt, egentlig ikke noe håp om feire min 30 års dag.
Siste sjanse med medisiner, desperat forsøk på å stagnere, gi meg litt mer tid.
Til alles overraskelse ble jeg frisk :)

Jippi, jeg er frisk, vi kan få barn :) :) :)
Vente til medisinene er ute av kroppen (måtte bruke p-piller og kondom mens jeg gikk på medisiner + en graviditetstest i måneden.
Det tok 13 måneder før jeg ble gravid.
Ville ha en til, mistet gang på gang på gang, utredet for habituell abort, fikk medisiner og frøkna.
Fikk Lille U med de samme medisinene.
Ettervirkninger av medisinene for når jeg var syk, kroppen fungerte ikke helt, uansett hvor aktiv jeg var og uansett hva jeg spiste var jeg ekstremt stor - foruten når jeg var gravid, da raste jeg ned i vekt.
Etter de 2 først gikk kroppen min tilbake til det gamle.
Etter Lille U, forble det bra.
Fokus på kosthold og trening.
Ned 40 kg, endelig i mål - det er det 2 uker siden....

Men som alltid, jeg får ikke lov til å være frisk :(
Det ene avløser alltid det andre.
Var til legen før i dag, har tatt røntgen og MR av ryggen, regnet bare med å få bekrefter skolios, ikke så farlig, får jeg vite det nå, ikke så farlig, har jeg det nå så har jeg hatt det hele livet, ikke noe nytt.
Hadde det vært så vel.
Men det ene avløser ALLTID det andre.
Skoliose, gamle bruddskader i samme område (fra rund 2004, og legen kalte meg hypokonder siden jeg klagde over vondt i ryggen etter fall), og et nyere (etter fall i fjor sommer) i samme område som skoliosen, feilstilt nakke OG kornisk betennelse i ryggmargen som det ikke fins noen kur for!!!!!!!!!!!

FAEN HELVETE, hvorfor kan jeg ALDRI få FRED!!!!!!!

(Jeg jeg vet dette er et åpnet forum, men ikke noe av det jeg skriver her er ting jeg skjuler i den virkelige verden)

Nå har jeg virkelig fått nok!!!
Store planer om å være muggen og sur i 5-6 dag, så er jeg klar for å kjempe her igjen.

Mitt mål er å holde meg i full jobb til jeg går av med pensjon, og være aktiv frem til jeg dør i en alder av 110 år.

Å fader dette ble langt, men jeg er frustrert!!!!
Sorry syten
 
Last edited:
Det startet når jeg var liten.
Min mor dro meg ut og inn av legekontorer siden jeg gikk rart.
De fant ingen feil.
Til slutt nærmest skrek hun til dem se på ryggen.
Å f****, dette nå fikses NÅ, bare flaks at ikke barnet er lam fra et sted mellom korsryggen og nakken enda.
Bare utført 4 slike operasjoner i Norge, og da på voksne, jeg var 9, vente 1/2 år på ekspert fra USA.
Ble friskere enn forventet.

Siste kontroll, endelig ferdig.
Cirka 2 måneder etterpå ble jeg syk med rare blodprøve svar, ingen forstod noe.
Det viste seg at det hadde vært noe galt med en av blodoverføringene jeg fikk og jeg var kronisk syk (ikke HIV).
Årene går, sykdommen har ikke noe navn, men får det.
Fins ingen medisiner, men noen "forslag" kommer, og jeg får lov til å være med i det ene forskingsprosjektet etter det andre.
Testet nye medisiner 3 ganger (og klarte å finne meg mann og gifte meg oppi det hele), ble bedre, men ikke frisk.
Ble fryktelig dårlig, hadde vært syk så lange at det var spørsmål om hvor lenge det ville ta før det ble alvorlig og slutt, egentlig ikke noe håp om feire min 30 års dag.
Siste sjanse med medisiner, desperat forsøk på å stagnere, gi meg litt mer tid.
Til alles overraskelse ble jeg frisk :)

Jippi, jeg er frisk, vi kan få barn :) :) :)
Vente til medisinene er ute av kroppen (måtte bruke p-piller og kondom mens jeg gikk på medisiner + en graviditetstest i måneden.
Det tok 13 måneder før jeg ble gravid.
Ville ha en til, mistet gang på gang på gang, utredet for habituell abort, fikk medisiner og frøkna.
Fikk Lille U med de samme medisinene.
Ettervirkninger av medisinene for når jeg var syk, kroppen fungerte ikke helt, uansett hvor aktiv jeg var og uansett hva jeg spiste var jeg ekstremt stor - foruten når jeg var gravid, da raste jeg ned i vekt.
Etter de 2 først gikk kroppen min tilbake til det gamle.
Etter Lille U, forble det bra.
Fokus på kosthold og trening.
Ned 40 kg, endelig i mål - det er det 2 uker siden....

Men som alltid, jeg får ikke lov til å være frisk :(
Det ene avløser alltid det andre.
Var til legen før i dag, har tatt røntgen og MR av ryggen, regnet bare med å få bekrefter skolios, ikke så farlig, får jeg vite det nå, ikke så farlig, har jeg det nå så har jeg hatt det hele livet, ikke noe nytt.
Hadde det vært så vel.
Men det ene avløser ALLTID det andre.
Skoliose, gamle bruddskader i samme område (fra rund 2004, og legen kalte meg hypokonder siden jeg klagde over vondt i ryggen etter fall), og et nyere (etter fall i fjor sommer) i samme område som skoliosen, feilstilt nakke OG kornisk betennelse i ryggmargen som det ikke fins noen kur for!!!!!!!!!!!

FAEN HELVETE, hvorfor kan jeg ALDRI få FRED!!!!!!!

(Jeg jeg vet dette er et åpnet forum, men ikke noe av det jeg skriver her er ting jeg skjuler i den virkelige verden)

Nå har jeg virkelig fått nok!!!
Store planer om å være muggen og sur i 5-6 dag, så er jeg klar for å kjempe her igjen.

Mitt mål er å holde meg i full jobb til jeg går av med pensjon, og være aktiv frem til jeg dør i en alder av 110 år.

Å fader dette ble langt, men jeg er frustrert!!!!
Sorry syten
Har ikke ord:Heartred
 
Altså, jeg har egentlig ingen grunn til å klage.
Ok jeg skulle vært invalid eler død.
Men faktum er at her sitter jeg.
45 år med 3 barn.
Jeg har ti våren vært gift i 19 år og sammen med mannen i 24.
Har god utdannelse, og etterutdanning.
Har god jobb jeg elsker som er relativt godt betalt.
Jobber 100%, og trives med det.

Har bare fått litt nok, begeret har rent litt over på en måte
 
Altså, jeg har egentlig ingen grunn til å klage.
Ok jeg skulle vært invalid eler død.
Men faktum er at her sitter jeg.
45 år med 3 barn.
Jeg har ti våren vært gift i 19 år og sammen med mannen i 24.
Har god utdannelse, og etterutdanning.
Har god jobb jeg elsker som er relativt godt betalt.
Jobber 100%, og trives med det.

Har bare fått litt nok, begeret har rent litt over på en måte
Jeg skjønner veldig godt at det renner over :Heartred
Tenker på deg kjære musemor :Heartred
 
Og hvorfor har jeg ett idiotisk "instinkt" som sier jeg skal trekke tilbake det jeg skrev for egentlig har jeg ingenting å klage på :p
Jo du har det. Det er en frustrerende situasjon, og du har rett til å klage på det!
Og du har all rett til å være nedfor en stund liksom.
Jeg syns du er flott. ❤️
 
Altså, jeg har egentlig ingen grunn til å klage.
Ok jeg skulle vært invalid eler død.
Men faktum er at her sitter jeg.
45 år med 3 barn.
Jeg har ti våren vært gift i 19 år og sammen med mannen i 24.
Har god utdannelse, og etterutdanning.
Har god jobb jeg elsker som er relativt godt betalt.
Jobber 100%, og trives med det.

Har bare fått litt nok, begeret har rent litt over på en måte

Det er faktisk nok og vel så det! Det var ikke bare dråpen som fikk begeret til å renne over, men en stor skvett.

Ja. Virkelig. Du har lov å være sur og muggen. Selv om du jo gjennom ditt liv har vist at du er en vinner, og det slutter du ikke med nå!
 
Det er faktisk nok og vel så det! Det var ikke bare dråpen som fikk begeret til å renne over, men en stor skvett.

Ja. Virkelig. Du har lov å være sur og muggen. Selv om du jo gjennom ditt liv har vist at du er en vinner, og det slutter du ikke med nå!
Selvfølgelig slutter jeg ikke med det nå.
Litt som den gang jeg viste at sykdommen mest sannsynlig ville ta livet av meg, jeg satset på en mann (som viste om situasjonen) og utdanning - en fremtid, så så vil jeg kjempe igjen.
Trenger bare å være sur noen dager før jeg er klar for å kjempe, igjen....
 
Filosofering fra lillemor her for litt siden.

Hvorfor klarer pappa å sove mer, og ikke jeg, enda jeg er trøtt?

Vi konkluderte med at pappa er flink til å sove, han er god på det.
 
Her er en lørdag viet til rydding, rydding og mer rydding. Ispedd klesvask, husvask og mathandel.

3 barnerom skal tas skikkelig grundig, jeg og eldstemann begynte for et par dager siden på hans så der gjenstår ikke så mye.

Jentenes rom inkluderer demontering og flytting av møbler mellom rom (fra kjeller til loft og motsatt) så det er jo litt.... Jobb.
 
Back
Topp