Jeg har født vaginalt i sete og det gikk veldig fint! Det var uerkjent seteleie, så jordmor kjente det ikke før etter 16 timer i fødsel da vannet plutselig gikk spontant. Jeg ble flyttet til føden, og det ble satt epidural som jeg hadde veldig god effekt av. Jeg var så utslitt på det tidspunktet at jeg merket ikke at den ble satt. Merket heller ikke veneflonen, hehe. Jeg ble lagt bak i senga og sovnet umiddelbart da smertene avtok. En helt fantastisk følelse. Da jeg våknet igjen var riene helt overkommelige, og jeg kunne stå på gulvet og på kne i senga for å hjelpe henne ned. Så jeg hadde full førlighet i bena hele tiden
Min jente hadde venstre kne foran, og kom ut med den foten først. Foten han ut før jeg begynte å presse
Jeg ble forberedt på at det kom til å være masse folk i rommet under utdrivningen, og at det var både fødselslege, jordmødre og barneleger. Synes det var betryggende å vite at sistnevnte stod klare til å ta i mot dersom hun trengte litt pustehjelp.
Jeg kjente ikke pressriene ordentlig, så fikk beskjed når jeg skulle presse. De hjalp til med p få ut andre foten, kroppen og armene. Så fikk jeg prøve hodet selv, før det ble klipp og forløsning av hodet med tang. Dette var jeg også forberedt på, og det gikk veldig fort! Hun måtte rett til barnelegene for å få litt oksygen, men det varte ikke lenge før jeg fikk henne på brystet.
Hun var normalt stor med side 3690 g og 50 cm.
Jeg har alt i alt en god opplevelse og hadde ikke nok med å føden sete igjen. Jeg første nummer to i hodeleie uten smertestillende, en omtrent like lang fødsel (22 vs 24 timer) og veldig vond. Han satt fast med skuldrene og var veldig stor (4645 g og 53 cm), så på en måte har jeg en bedre opplevelse fra setefødselen for alt var så kontrollert etter at de først fant det ut.
Nå er jeg veldig spent på nummer tre som også er gutt, og som foreløpig liker seg best på tvers, og sparker mye nedover
Heldigvis har han god tid enda på å snu seg med hodet ned og bli der
KS har jeg aldri ønsket meg