Vi kommer til å prøve å ha henne hjemme. Hun er snart 2,5 .Men er spent, for jeg også er i dårlig form. Mannen har hjemmekontor, og min mor må begynne å jobbe, men har noe ferie tilgode så hun skal ta litt av den sier hun. Har snakket om at vi kunne ha sendt henne om de feks har faste utetider i bhg, så kunne hun vært der et par timer, og så blitt hentet igjen. Men det vet vi jo ikke enda. En av grunnene til at jeg vil prøve å holde henne hjemme, et at en forkjølelse også kan gjøre at pappaen ikke får bli med på fødsel og at jeg eventuelt må føde med smitteværntiltak. Skal sies at jeg har risiko for prematur også, så fødselen kan jo egentlig begynne når som helst. Men er spent, for uansett når babyen blir født, så bør den jo ikke smittes av korona i juni heller.. Så skal hun holdes hjemme helt til sommerferien? Synes det er vanskelig å si, men får bare ta en dag og uke om gangen, og følge med på utviklingen. Hva tenker du?
Enig.
Hva jeg tenker?
Jeg har så mange tanker om dette at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne...
Her tar vi også dag for dag og uke for uke.
Fikk innkalling til to forskjellige timer på St.Olavs den 4.mai i dag og jeg er også i tvil om hva vi skal gjøre. Skal vi dra tilbake til Oslo og Ahus, eller bli her frem til da? Har time på Ahus 6.mai... Datteren min er snart 3 og det er klart hun savner vennene sine, pappaen sin, hjemmet sitt, barnehagen og i det hele tatt... Dette er veldig dårlig timing for en graviditet altså, men spesielt for svangerskap som innebærer en hvis risiko.
Premature er jo ekstra utsatt for smitte, så du vil jo helst ikke utsette en prematur baby for smitte, men kan en holde et barn på 2-3 hjemme fra barnehagen så lenge, når myndighetene sier det er trygt?
En ting er hensynet til mor og risikoen for å måtte føde med smitteverntiltak, en annen er hensynet til den nyfødte og hva med storesøsken oppi dette? Det er ikke bare-bare når du er gravid og sykmeldt og skulle underholde en 2-3åring. En er jo sykmeldt for en grunn tenker jeg. Både mor og barn trenger jo egentlig det barnehagetilbudet...
Men er det egentlig trygt med tanke på smittevernet i barnehagen? Noen foreldre klarer jo ikke/ driter i å overholde 24-timersregelen ved feber og 48-timersregelen ved feber og oppkast. Kommer de samme til å respektere at en skal holde barn hjemme ved minste lille forkjølelsessymptom? Gjør de det?
Jeg har selv jobbet i barnehage og funnet stikkpillerester i bleier, ringt foreldre og bedt dem hente barn som fortalte at de hadde kastet opp natten før osv... Vet jeg kan høres litt i overkant hysterisk ut, men enkelte mennesker ass! De ødelegger sånn for andre.
Sånne mennesker gjør at jeg er skeptisk til å sende ungen min i barnehagen, men stakkars liten var nesten ikke i barnehagen i februar heller, så det begynner å bli lenge siden nå.
Men hva om den nyfødte havner på nyfødtintensiven? Sånn som det er nå, får ikke foreldre overnatte har jeg skjønt, men er det da trygt for foreldre å reise frem og tilbake mellom hjemmet når en har et barnehagebarn som konstant er utsatt for smitterisiko i barnehagen evt. på skolen?
Myndighetene sier det er trygt for de yngste å være i barnehage og skole, skal vi da ta fra dem muligheten til en hvis normalitet i hverdagen når tilværelsen byr på et søsken de ikke får hilse på fordi det er på sykehus?
Dette ble langt og jeg har så mange tanker rundt dette at jeg sliter med å sortere tankene. Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre...
Det føles veldig trygt å være i nærheten av noen av Norges fremste eksperter på fostermedisin og langt fra smittespredningen i Oslo akkurat nå. 70% av alle nye påviste smittetilfeller i Norge er i Oslo og Viken. Pga. det vil jeg ikke til Oslo, men datteren min savner pappaen sin og jeg savner han jeg også og mest av alt savner datteren min en hvis normalitet i hverdagen med turdag og samlingsstund og i det hele tatt.
Hvem skal en ta mest hensyn til oppi dette?
Jeg vet ikke.
Beklager langt innlegg fra en overtrøtt, bekymret og rådvill gravid mor med tankekjør fra en annen verden, men dette er altså noe av det jeg tenker.