Uplanlagt gravid som kronisk syk - Hva nå?

Det er 3 år siden jeg ble 100% sykemeldt. Fikk først ME diagnose også fibromyalgi etter en stund.
Her er det den utmattelsen og det enorme søvnbehovet som har plaget meg mest. Selvfølgelig har det vært helt grusomt når smertene har stått på som verst, men de går det til en viss grad å få «tanke-kontroll» over.
Jeg har fortsatt dager hvor jeg er veldig sliten og trenger mer søvn.
Har funnet en fin balanse mellom aktivitet og hvile/søvn som fungerer. I dårlige perioder reduserer jeg aktiviteten og øker mengde med hvile og søvn. Kommer meg relativt fort tilbake. Synes dette fungerer veldig bra:)

Noe av det tyngste for min del har vært når jeg har vært så utmattet, sliten, trøtt og nedtynget av smerter så har jeg ikke hatt mulighet til å bare legge meg ned, man må være der for barna uansett, om man da ikke har noen andre til å stille opp. Det har vært mye tårer og tunge tak.
Men igjen, man lærer seg å tilrettelegge og planlegge og er formen relativt stabil så skal det gå veldig greit.

Jeg vegret meg for å spørre om hjelp med barna i starten, ville ikke være til bry. Og det visste seg at familien ikke ante hvor syk jeg egentlig var. De syntes det var en fin unnskyldning for å få mer tid med mine barn. Og i dag har mine barn et mye bedre forhold til sine besteforeldre enn mine søsken sine barn. Selv om jeg ikke har behov for avlastning i dag er barna mine ofte hos besteforeldrene sine, dette på eget initiativ fordi de trives godt der.

Når det kommer til økonomi osv. så er jo det beste selvfølgelig å være i fast jobb og ha en god inntekt. Men man trenger ikke overflod av penger for å kunne gi det aller nødvendigste og kjærlighet er helt gratis:Heartred
Her fikk vi en trøkk i økonomien når jeg gikk over på AAP. Kjempe tungt i starten. Men vil påstå at vi har det bedre som par og familie nå.
Vi har vært vant til å leve godt å kjøpe det vi har hatt lyst på. Reise på utenlandsferier og weekendturer.
Nå må vi tenke oss om før vi bruker penger og det tror jeg vi har hatt veldig godt av.

Man trenger ikke å dra på kino, badeland, lekeland, eller syden for at barna skal ha det bra. Det beste for barna er å være sammen med familien. Som mitt yngste barn spurte om når vi var på ett femstjerners hotell i Dubai for noen år siden «Kan ikke vi dra hjem så vi kan dra på telttur og tenne bål istedenfor?».

I dag er vi sjeldent på «noe som koster penger», vi bruker naturen mye og sover i telt sammen både sommer og vinter, drar på båtturer, fisker osv.

Babyer og småbarn trenger mye utstyr men det aller meste kan kjøpes pent brukt til en brøkdel av prisen. Jeg er veldig for gjenbruk! Synes vi lever i et alt for mye med bruk og kast samfunn.

Jeg gikk skole og hadde null i inntekt når jeg fikk mitt første barn.
Jeg mener ikke at økonomi ikke er viktig, men de fleste kan skrenke inn litt både her og der om de vil.
Det som kanskje bør telle mest er om dere som par kan greie dette til tross for helseutfordringer.


Så flott å høre du har funnet en balanse som fungerer! Men det er den biten du sier at du MÅ være tilstede selv om du er skikkelig dårlig, for barna - jeg er så redd at den biten kan gjøre oss ENDA sykere, så man tilslutt ikke kommer seg opp av senga. Som du hører er jeg mye styrt av skrekken over der jeg var på mitt værste.

Det er også fint å høre om barna og kontakten med besteforeldrene sine. Pappa sier han vil pensjonere seg litt tidligere å ta vare på barnet, de vil så inderlig at vi skal beholde. Men det er kun min saboer som har sett meg på mitt verste. :sick009

Kjenner meg igjen der du snakker om AAP og økonomi, vi har også fått et helt annet syn på verden etter jeg ble syk, vi ser plutselig hvor mange rundt oss som lever på materialisme, men glemmer det som virkelig betyr noe; å bruke tid sammen, vi ser jo at de ikke har det noe bedre uansett hvor mye penger de har og hus de bygger og utstyr de kjøper. Så der er jeg helt enig med deg. Vi fortrekker hytteturer og teltturer også, så det er jo en kjempefin tanke. Haha, måtte le av ønsket om teltur på 5-stjernes i Dubai!

Er også helt enig i det du sier om gjenbruk! Har mange rundt meg som har fått barn, så de vil nok eventuelt hjelpe også der de kan :love017 Setter stor pris på dette du deler med meg :hug003
 
De første ukene sov jeg nesten rundt. Sov 3-4 ganger om dagen, og ofte en time av gangen.
Og det var i jula, da samboer var hjemme og hadde ferie. Ikke den beste jula.

Jeg hadde et lite kick rett etter jeg fant ut av graviditeten, og hadde mye energi og våknet kl. 07 hver morgen. Men i dag har jeg stortsett bare ligget strakt ut, som om noen tok alt "batteriet" jeg hadde og fikk ikke lada opp igjen. Så både jeg og samboer ble så redd for om jeg er på vei nedover igjen, etter 6 mnd opptur. Men jeg ser jo at det er helt vanlig med tretthet under tidlig graviditet! Det er bare litt skummelt for oss med utmattelse tror jeg, å bli redd for forverring :schoked025
 
Jeg hadde et lite kick rett etter jeg fant ut av graviditeten, og hadde mye energi og våknet kl. 07 hver morgen. Men i dag har jeg stortsett bare ligget strakt ut, som om noen tok alt "batteriet" jeg hadde og fikk ikke lada opp igjen. Så både jeg og samboer ble så redd for om jeg er på vei nedover igjen, etter 6 mnd opptur. Men jeg ser jo at det er helt vanlig med tretthet under tidlig graviditet! Det er bare litt skummelt for oss med utmattelse tror jeg, å bli redd for forverring :schoked025
Jeg var helt ødelagt, for jeg var våken en time, sov en time, våken to, sov en. Og sånn gikk dagene.
Jeg husker ikke jula! Det er nesten flaut. Husker ikke 2013 heller, men da ble jeg operert.
Virkelig slitsomt å være så sliten og trøtt.

I natt sov jeg knapt, så i dag har jeg hatt en sånn zombie følelse. Jeg sliter ofte med nattesøvnen på grunn av kropp.
Dårlig rundgang det der.

Men er veldig spent på hvordan det blir med barn. Men håper at det går bra.
Vi har heldigvis besteforeldre som gleder seg, og flere tanter og onkler som vil passe også.
 
Jeg var helt ødelagt, for jeg var våken en time, sov en time, våken to, sov en. Og sånn gikk dagene.
Jeg husker ikke jula! Det er nesten flaut. Husker ikke 2013 heller, men da ble jeg operert.
Virkelig slitsomt å være så sliten og trøtt.

I natt sov jeg knapt, så i dag har jeg hatt en sånn zombie følelse. Jeg sliter ofte med nattesøvnen på grunn av kropp.
Dårlig rundgang det der.

Men er veldig spent på hvordan det blir med barn. Men håper at det går bra.
Vi har heldigvis besteforeldre som gleder seg, og flere tanter og onkler som vil passe også.

Herlighet, snakk om å være zombie ja! :arghh: Men utifra det du skrev litt lenger opp i tråden, gav det verste av tretthet slipp etter uke 12? Også kommer det tilbake litt innimellom?

Ja, det er dette store søvnbehovet jeg er spent på med barn. Får jeg ikke søvn blir jeg bare så SINNSYKT dårlig... eller ble det før. Heldigvis litt bedre nå! *Krysser fingra for oss alle*
 
Herlighet, snakk om å være zombie ja! :arghh: Men utifra det du skrev litt lenger opp i tråden, gav det verste av tretthet slipp etter uke 12? Også kommer det tilbake litt innimellom?

Ja, det er dette store søvnbehovet jeg er spent på med barn. Får jeg ikke søvn blir jeg bare så SINNSYKT dårlig... eller ble det før. Heldigvis litt bedre nå! *Krysser fingra for oss alle*
Det ga seg rundt uke 8 tenker jeg, men da var jeg så kvalm så jeg ble sliten til uke 13.
Nå er jeg bare kvalm på kvelden rett før leggetid, eller når jeg er sliten. Men har sovet på dagen hver dag helt frem til rett før helga.


Jeg sover nesten ikke jeg, for kroppen har det med å ikke spille på lag. Sover fra 23-02/03, og prøver ett par timer til etter 6.
Men stort sett blir det ikke mye. Hadde treng ett kurs i å sove. Håper ikke babyen får mine soverutiner.
 
Det ga seg rundt uke 8 tenker jeg, men da var jeg så kvalm så jeg ble sliten til uke 13.
Nå er jeg bare kvalm på kvelden rett før leggetid, eller når jeg er sliten. Men har sovet på dagen hver dag helt frem til rett før helga.


Jeg sover nesten ikke jeg, for kroppen har det med å ikke spille på lag. Sover fra 23-02/03, og prøver ett par timer til etter 6.
Men stort sett blir det ikke mye. Hadde treng ett kurs i å sove. Håper ikke babyen får mine soverutiner.

Uffda, hørtes ut som en tung start ja. Oi, men da passer det jo nesten fin med en liten en så har du noe å gjøre når du er så mye våken :rolleyes: Hihihi! Neida, men kanskje du får ro i sjela etter den lille er ut, og at du sliter deg såpass ut at du får deg noen gode økter med søvn innimellom slagene :dummy1:;)
 
Uffda, hørtes ut som en tung start ja. Oi, men da passer det jo nesten fin med en liten en så har du noe å gjøre når du er så mye våken :rolleyes: Hihihi! Neida, men kanskje du får ro i sjela etter den lille er ut, og at du sliter deg såpass ut at du får deg noen gode økter med søvn innimellom slagene :dummy1:;)
Men jeg var overstimulert av IVF medisiner, så hadde væske i magen, lungene og overalt, så var dårlig på mange måter.
Så det har vært en tung start ja.

Jeg har tenkt tanken, hehe. Istedenfor å kose katter, så har jeg en baby.
Men håper den sover, for dens del. Det er slitsomt å være sånn. Blir konstant hengende etter med søvn og slik.

Hvor langt på vei er du?
 
Men jeg var overstimulert av IVF medisiner, så hadde væske i magen, lungene og overalt, så var dårlig på mange måter.
Så det har vært en tung start ja.

Jeg har tenkt tanken, hehe. Istedenfor å kose katter, så har jeg en baby.
Men håper den sover, for dens del. Det er slitsomt å være sånn. Blir konstant hengende etter med søvn og slik.

Hvor langt på vei er du?

Det hørtes heavy ut ja :grumpy: Men nå er du kommet så godt på vei at jeg håper du kan kose deg med graviditeten nå da :Heartred

Jeg er mest sannsynlig i min 7 svangerskapsuke. Men jeg er litt forvirret, fordi jeg var sikker på at jeg ble gravid i Januar, da jeg hadde masse symptomer og mens ikke kom på 4 dager tok jeg en G-test, og den var negativ, så kom mens samme kvelden, men den var litt mildere enn vanlig. Så hadde jeg samme symptomer i februar, og da kom ikke mensen på 7 dager... så da tok jeg en test igjen, og da var den positiv... Så jeg er forvirret, dermed skal vi på TUL i morgen. Kanskje jeg faktisk var gravid i januar, og mistet? Men rart at hcg ikke slo ut da, men en måned etterpå... Har ekstremt ømme bryst og murringer der nede, så har symptomene enda.

Nei uansett så håper jeg vi får litt svar i morgen. Kanskje det ikke er noe der inne engang, å da hadde vi vært befridd våre bekymringer denne gang! Men da kanskje jeg hadde blitt lei meg? Så nå er jeg veldig spent og nervøs :scratch
 
Det hørtes heavy ut ja :grumpy: Men nå er du kommet så godt på vei at jeg håper du kan kose deg med graviditeten nå da :Heartred

Jeg er mest sannsynlig i min 7 svangerskapsuke. Men jeg er litt forvirret, fordi jeg var sikker på at jeg ble gravid i Januar, da jeg hadde masse symptomer og mens ikke kom på 4 dager tok jeg en G-test, og den var negativ, så kom mens samme kvelden, men den var litt mildere enn vanlig. Så hadde jeg samme symptomer i februar, og da kom ikke mensen på 7 dager... så da tok jeg en test igjen, og da var den positiv... Så jeg er forvirret, dermed skal vi på TUL i morgen. Kanskje jeg faktisk var gravid i januar, og mistet? Men rart at hcg ikke slo ut da, men en måned etterpå... Har ekstremt ømme bryst og murringer der nede, så har symptomene enda.

Nei uansett så håper jeg vi får litt svar i morgen. Kanskje det ikke er noe der inne engang, å da hadde vi vært befridd våre bekymringer denne gang! Men da kanskje jeg hadde blitt lei meg? Så nå er jeg veldig spent og nervøs :scratch

Det blir spennende i dag! Husker godt den første ULen vår, det var i januar. Og jeg hadde blødd natta før, selv om timen var bestilt flere uker i forveien. Så det ble ekstra nervepirrende. Men alt var bra.

IVF er enkelt sånn sett, man vet jo akkurat dagen da egga ble tatt ut, og en vet når det ble satt inn. Men må være mye bedre å bare få det til selv. Billigere også.
 
Ja, man må tenke på absolutt ALT i et slikt valg. Og det som svir mest er at; hadde jeg vært frisk hadde det jo ikke vært noe tvil i at vi hadde prøvd å beholdt engang.. Så det gjør vondt at sykdommen evt. skal få ødelegge enda mer for oss.

Uff, det er dessverre mange som sliter med Fibro og ME her, jeg har CFS i tillegg, så da har vi sikkert mye som er likt. Jeg måtte slutte å jobbe for ett par år siden, for på mitt dårligste lå jeg i fosterstilling på et mørkt rom i ekstrem smertetortur å klarte kun å gå på do og få i meg noe mat innimellom.

Men ja, det virker som fibromyalgien har sluppet veldig etter jeg begynte hos kiropraktor i september, jeg har nesten ingen smerter lengere, så det er en helt annen verden! Men jeg sliter med utmattelse enda da, er mye sliten og må fremdeles begrense hvor mye jeg gjør. Det blir 1-3 turer ute hver dag med hunden, så det har hjulpet meg frem og opp. I tillegg er søvnen begynt å bli mer restituerende, så da føler jeg at jeg er på skikkelig god vei, jeg klarer å holder meg våken fra ca. 08-22 nesten hver dag nå, lager middag og vasker/rydder i huset. Og jeg begynner å bli skikkelig gira på å jobbe litt igjen snart - så vi hadde jo lyst å se om jeg kunne prøve meg ut i arbeid litt om noen måneder/halvår hvis det fortsetter slik, så vi kan ha litt bedre økonomi og tryggere fremtid før vi begynte å tenke på barn. Dermed er vi livredd for at jeg skal få tilbakefall etter en evt. fødsel.

Som du sier så vet man jo ALDRI, friske kan bli syke etter en fødsel de også.. Men jeg vet ikke om våken-netter og lite søvn kan ta knekken og sende meg rett tilbake i fibrohelvete? Det er det som er den store skrekken! Nå som jeg har kommet så langt på bedringens vei. Hvis jeg venter, kanskje jeg kan kalle meg frisk, og dermed tåle våkenetter? Hvis jeg venter, kan jeg bli en bedre mor? Hvis jeg får barn i november nå, vil det ta knekken på meg og jeg ikke vil kunne stille opp som mor og "kone" for de jeg vil være med? Men man kan jo ikke spå svaret på hvordan det blir i fremtiden! :dontknow

Vi har heldigvis alle besteforeldre og 3 tanter rundt oss som ønsker seg barnebarn/tantebarn, så hadde nok fått hjelp, men det føles litt urettferdig å gjøre seg avhengig av andre? Føler meg så feig og dum da... :( At VÅRE valg skal gå utover andre..
Kjære du!
Man blir desverre ikke frisk av fibromyalgi. Men det er en handterbar sykdom da. Det virker ikke som du har mye hjelp? Har du gått på mestringskurs, smertekurs? Diagnosekurs? Har du fått treningsopplegg og info om strategiplanlegging? Er du under oppfølging av revmatolog.
Du fortjenter å bli mamma, i tilfelle du lurer på dey. Du sier samboer er klar for å ta i et tak. Dere har snakka om det. Du har masse kjærlighet å gi, det leser jeg av alle svarene dine!
Og det er helt greit om dere synes det passer dårlug å bli foreldre, alle her skjønner det! Men ikke tro at ikke du blir en god mamma, eller at ungen ikke får det bra. Det jeg ser av alle svarene dine - er at den ungen vil bli tatt vare på.
All varme fra meg. Det er et drittvalg og ta. Men husk å prate med noen andre enn oss på forumet om det.
 
Kjære du!
Man blir desverre ikke frisk av fibromyalgi. Men det er en handterbar sykdom da. Det virker ikke som du har mye hjelp? Har du gått på mestringskurs, smertekurs? Diagnosekurs? Har du fått treningsopplegg og info om strategiplanlegging? Er du under oppfølging av revmatolog.
Du fortjenter å bli mamma, i tilfelle du lurer på dey. Du sier samboer er klar for å ta i et tak. Dere har snakka om det. Du har masse kjærlighet å gi, det leser jeg av alle svarene dine!
Og det er helt greit om dere synes det passer dårlug å bli foreldre, alle her skjønner det! Men ikke tro at ikke du blir en god mamma, eller at ungen ikke får det bra. Det jeg ser av alle svarene dine - er at den ungen vil bli tatt vare på.
All varme fra meg. Det er et drittvalg og ta. Men husk å prate med noen andre enn oss på forumet om det.

Takk for rørende innlegg :Heartred Måtte tørke en tåre etter å ha lest de fine ordene dine :love017

Nei, jeg har fått svært lite oppfølging, smerteklinikken sendte meg kun hjem med en diagnose, legen bare sukker hver gang jeg kommer innpå kontoret, så jeg har måttet tatt alt i egne hender! Fikk kommet inn på en slags dag-rehab som varte i 3 måneder med et veldig godt team der jeg lærte mye. Men det var ikke nok. Jeg noterer det du nevner her og tar det med til den nye legen min neste uke :smiley-angelic001 Takk for tips!

Vi er i kontakt med Amathea (de hjelper uplanlagte gravide i samtaler). Men det er stortsett det eneste jeg har funnet av hjelp. Hadde vært nyttig med råd og oppfølging av eksperter på området med min sykdom, men ingen er vel eksperter på fibroen *sukk*

Takker igjen for varmende ord og gode tips. Tusen takk du :smiley-angelic003
 
Det blir spennende i dag! Husker godt den første ULen vår, det var i januar. Og jeg hadde blødd natta før, selv om timen var bestilt flere uker i forveien. Så det ble ekstra nervepirrende. Men alt var bra.

IVF er enkelt sånn sett, man vet jo akkurat dagen da egga ble tatt ut, og en vet når det ble satt inn. Men må være mye bedre å bare få det til selv. Billigere også.

Herlighet! Det forstår jeg må ha vært nervepirrende, men takk og lov for at du hadde UL dagen etter og fikk gode svar :smiley-angelic001

Ja, jeg er ekstremt takknemlig på at vi har fått det til, det er nettopp en av flere grunner til at det ikke føles rett å avslutte heller.. :( Men grunnen til at jeg har svart litt tregt er for at jeg har hatt et lite sammenbrudd, for jeg har vært helt utmattet. Vet ikke om det er sykdommen, graviditeten, den psykiske belastningen eller alt samlet? Og da knakk jeg sammen for jeg så for meg å skulle ta vare på en baby mens jeg var så dårlig som i dag - det er jo ikke fysisk mulig for meg! :sorry:

Og ble kanskje litt ekstra heavy etter TUL i går, da vi fikk se et bittelite dunkende hjerte :Heartred
 
Takk for rørende innlegg :Heartred Måtte tørke en tåre etter å ha lest de fine ordene dine :love017

Nei, jeg har fått svært lite oppfølging, smerteklinikken sendte meg kun hjem med en diagnose, legen bare sukker hver gang jeg kommer innpå kontoret, så jeg har måttet tatt alt i egne hender! Fikk kommet inn på en slags dag-rehab som varte i 3 måneder med et veldig godt team der jeg lærte mye. Men det var ikke nok. Jeg noterer det du nevner her og tar det med til den nye legen min neste uke :smiley-angelic001 Takk for tips!

Vi er i kontakt med Amathea (de hjelper uplanlagte gravide i samtaler). Men det er stortsett det eneste jeg har funnet av hjelp. Hadde vært nyttig med råd og oppfølging av eksperter på området med min sykdom, men ingen er vel eksperter på fibroen *sukk*

Takker igjen for varmende ord og gode tips. Tusen takk du :smiley-angelic003

Du kan gå til privat revmatolog (det er revmatolog som er spesialisten til fibrogruppa) om du ikke får henvisning av legen din. Jeg ville jo kanskje bytta lege dersom han ikke tar deg seriøst. Meld deg inn i norsk revmatikerforbunn (om du har lyst) og snakk med likemann der. De har grupper med trening, temakvelder og info om kurs. Det er hvertfall et sted å spørre og hente litt motivasjon om ikke legen din vet så mye. Diakonhjemmet sykehus har masse kurs (lærings og mestrings senteret) som legen kan henvise deg til.
Jeg heier på deg. Husk at det tar tid å bli kjent med sykdommen og kroppen sin. ;)
 
Har 3 barn, og nr 4 ble en overraskelse gitt, også kroniske sykdommer, vert alene 3 svangerskap, oppdratt 3 alene i 6 år, har drømmemannen nå da, så vet hva jeg går til
 
Har 3 barn, og nr 4 ble en overraskelse gitt, også kroniske sykdommer, vert alene 3 svangerskap, oppdratt 3 alene i 6 år, har drømmemannen nå da, så vet hva jeg går til

Wow! Dét er beundringsverdig, det!

Kan jeg spørre om hvordan der er å ta vare på barna når man er kronisk syk? At man ikke får hvile når man trenger? Blir man ikke dårligere av det? Jeg blir kjempedårlig hvis jeg ikke får sovet når det værste blusser opp..

Skulle ønske noen bare kunne spå fremtiden for meg. Har lyst å beholde, men jeg klarer nesten ingenting!
Så da føler jeg at det eneste realistiske er å avslutte svangerskapet.. selv om jeg ikke har lyst engang..
 
Wow! Dét er beundringsverdig, det!

Kan jeg spørre om hvordan der er å ta vare på barna når man er kronisk syk? At man ikke får hvile når man trenger? Blir man ikke dårligere av det? Jeg blir kjempedårlig hvis jeg ikke får sovet når det værste blusser opp..

Det er mye planlegging, gjøre det lettest for meg, samt at jeg tillater meg selv å slakke, ikke stille høye krav til meg selv, feks ja d skulle vert støvsugd, men d får bare vente til senere, samboer hjelper mye, nettverk osv.
Første tiden sover jo baby mye, og da sover jeg også, samsoving, og ting skjer gradvis, planlegging, at man lager til løsninger som gjør d enkelt mulig.

Dere har ennå tid på dere å kjenne å tenke på det, skriv evnt en for/imot liste, eller hva om liste, hva om ditt eller datt, hva kan hjelpe/løsning være da

Send gjerne pm om du vil, ME og fibro her.

Skulle ønske noen bare kunne spå fremtiden for meg. Har lyst å beholde, men jeg klarer nesten ingenting!
Så da føler jeg at det eneste realistiske er å avslutte svangerskapet.. selv om jeg ikke har lyst engang..
 
Så flott å høre du har funnet en balanse som fungerer! Men det er den biten du sier at du MÅ være tilstede selv om du er skikkelig dårlig, for barna - jeg er så redd at den biten kan gjøre oss ENDA sykere, så man tilslutt ikke kommer seg opp av senga. Som du hører er jeg mye styrt av skrekken over der jeg var på mitt værste.

Det er også fint å høre om barna og kontakten med besteforeldrene sine. Pappa sier han vil pensjonere seg litt tidligere å ta vare på barnet, de vil så inderlig at vi skal beholde. Men det er kun min saboer som har sett meg på mitt verste. :sick009

Kjenner meg igjen der du snakker om AAP og økonomi, vi har også fått et helt annet syn på verden etter jeg ble syk, vi ser plutselig hvor mange rundt oss som lever på materialisme, men glemmer det som virkelig betyr noe; å bruke tid sammen, vi ser jo at de ikke har det noe bedre uansett hvor mye penger de har og hus de bygger og utstyr de kjøper. Så der er jeg helt enig med deg. Vi fortrekker hytteturer og teltturer også, så det er jo en kjempefin tanke. Haha, måtte le av ønsket om teltur på 5-stjernes i Dubai!

Er også helt enig i det du sier om gjenbruk! Har mange rundt meg som har fått barn, så de vil nok eventuelt hjelpe også der de kan :love017 Setter stor pris på dette du deler med meg :hug003

Det har vært noen tunge stunder når
Så flott å høre du har funnet en balanse som fungerer! Men det er den biten du sier at du MÅ være tilstede selv om du er skikkelig dårlig, for barna - jeg er så redd at den biten kan gjøre oss ENDA sykere, så man tilslutt ikke kommer seg opp av senga. Som du hører er jeg mye styrt av skrekken over der jeg var på mitt værste.

Det er også fint å høre om barna og kontakten med besteforeldrene sine. Pappa sier han vil pensjonere seg litt tidligere å ta vare på barnet, de vil så inderlig at vi skal beholde. Men det er kun min saboer som har sett meg på mitt verste. :sick009

Kjenner meg igjen der du snakker om AAP og økonomi, vi har også fått et helt annet syn på verden etter jeg ble syk, vi ser plutselig hvor mange rundt oss som lever på materialisme, men glemmer det som virkelig betyr noe; å bruke tid sammen, vi ser jo at de ikke har det noe bedre uansett hvor mye penger de har og hus de bygger og utstyr de kjøper. Så der er jeg helt enig med deg. Vi fortrekker hytteturer og teltturer også, så det er jo en kjempefin tanke. Haha, måtte le av ønsket om teltur på 5-stjernes i Dubai!

Er også helt enig i det du sier om gjenbruk! Har mange rundt meg som har fått barn, så de vil nok eventuelt hjelpe også der de kan :love017 Setter stor pris på dette du deler med meg :hug003

Det er veldig tungt å være tilstede når man ikke har overskudd til det. Men man må bare og man greier det utroligste.
Kanskje ville jeg fått en bedring tidligere og kanskje vært enda bedre i dag om jeg ikke måtte vært til stede for barna.
Men igjen så gir de meg en helt annen mening. Jeg har gått glipp av fotballkamper og håndball kamper som jeg har hatt veldig lyst til å delta på. Men igjen så har jeg hatt mye mer tid til å være tilstede hjemme og hatt de gode samtalene med barna.

Det virker jo som barnet er veldig ønsket. Og at du har gode folk rundt deg som ønsker å stille opp. Men forstår frykten den om du skulle bli verre igjen.

Det er vi voksne som setter de materialistiske forventningene. Og synes symbolet i det min da 5åring sa reflekterer det ganske bra. Barna hadde ikke bedt om en slik ferie og hadde helt sikkert kost seg like mye om ikke enda mer på telttur. For all del, vi hadde en super ferie og alle koste seg men det er ikke en nødvendighet. Nå har vi ikke vært utenlands siden jeg gikk over på AAP. Fordi vi ikke har økonomi til det lengre men barna er minst like lykkelige.

Synes det er greit å belyse flere sider av det å være kronisk syk og ha barn.
Det er tøft og vanskelig til tider men jeg synes at det også er positive sider ved det:happy:
 
:happy:Hallo :love2 Ville bare høre hvordan det stod til med dere andre kronisk syke på ferden deres? :dummy::dummy1:

Vi er nå 13+5 og har fått vært inn på St.Olavs senter for fostermedisin og fikk fine resultater på målingene. Så nå får det gå som det går :nailbiting: Har vært ganske preget av ekstrem tretthet og en del kvalme, men hører det også er «friske folk» som har det likt og også verre, så føler jeg har sluppet unna ok. De siste dagene har formen vært kjempefin, de verste svangerskapssymptomene har sluppet :cat: Så håper det fortsetter sånn her litt nå, jeg koser meg nå!

Hadde vært hyggelig å høre fra dere :happy:
 
Back
Topp