Uplanlagt gravid som kronisk syk - Hva nå?

Kitty

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
så bra :) Her er mini 6 mnd idag!
 

Nordlys2018

Forumet er livet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Ååååå jeg får så lyst å gi deg en klem! Nå har jeg ikke kronisk sykdom, men jeg forstår av en eller annen grunn så inderlig godt dine bekymringer. Denne redselen for at det skal bli verre. Oh man <3 Jeg skulle ønske vi bare kunne sittet og skravla om det, for det er så tungt å ha det sånn, og jeg vet det er så uendelig vanskelig å få det vekk (har hatt redsel for sykdom av andre grunner, og vært redd for at anstrengelse og påkjenninger skulle trigge det). Synes det høres ut som du håndterer det greit så langt (?!) :)

Så vil jeg si som gravidemutti med 20+1: heeeeelt normalt å føle seg ræv. Hormonene løper løpsk og vi er passasjerer i egen båt (kropp) som det bare er å spenne seg fast på og "ri ut" :p I perioden du går inn i nå måtte jeg sove 1-2 timer midt på dagen av utmattelse, og jeg var vant med å stå opp 05:00, jobbe fulltid og være hjemme sånn rundt 16:00, deretter gå tur i skogen/ordne hus - legge meg 21:30 og repeat. Har vært sykemeldt mer eller mindre hele graviditeten, ikke hatt sjans å kjøre de hundre kilometrene hver dag og eller konsentrere meg... Konsentrasjonen er i dass, søvnbehov deluxe, hodepine for første gang i mitt liv... Kvalme. Mange aspekter som antakeligvis ikke er særlig behagelige for deg når man er redd for nettopp slike utmattelsessymptomer. Det eneste jeg kan gi av tips er: helt normalt, helt naturlig, ingen dårlige tegn sett i forbindelse med sykdommen(e) dine. Men jeg vet at den lille jævelen baki hodet sitter og sier "nja... er det nå det?". Så jeg sender deg en god klem og håper du har mange gode støttespillere med deg. For meg har samboer vært ganske flink (selv om han hele tiden sier at graviditet ikke er en sykdom, irriterer meg :p ) å støtte meg i at det er helt normale bivirkninger.

Jeg tenker forøvrig at tiden med baby også er veldig individuell - er livredd for å få kolikkbaby men vet at det er helt ute av min kontroll... Igjen det den der rollercoasteren hvor man bare må "let it go... let it go". For pysken tenker jeg det er viktig å lage dere et stabilt, trygt, grunnlag. Type plan b, c, d e, så vil det ikke bli noen problemer om du må ta deg en dag på senga <3
 

Kitty

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Hvordan syns du dagene (og ikke minst; nettene) går med en liten en og sykdom? :dummy: Får du nok hvile og føler du deg dårligere fødsel enn før/eller motsatt? :Heartred
Jeg er sterkere og friskere enn før jeg ble gravid ihvertfall :) Og får stort sett ikke nok hvile (men hvem får det som småbarnsmor?), men mannen tar mini noen morgener (som idag når mini har spist ihvertfall 12 ganger fra midnatt til kl 07), så jeg får hvile, eller svigermor tar mini ut en tur så jeg får hvile på ettermiddagen. Men det er jo ikke unormalt for en småbarnsmor uansett :p
 

lilleperle

Betatt av forumet
Ååååå jeg får så lyst å gi deg en klem! Nå har jeg ikke kronisk sykdom, men jeg forstår av en eller annen grunn så inderlig godt dine bekymringer. Denne redselen for at det skal bli verre. Oh man <3 Jeg skulle ønske vi bare kunne sittet og skravla om det, for det er så tungt å ha det sånn, og jeg vet det er så uendelig vanskelig å få det vekk (har hatt redsel for sykdom av andre grunner, og vært redd for at anstrengelse og påkjenninger skulle trigge det). Synes det høres ut som du håndterer det greit så langt (?!) :)

Så vil jeg si som gravidemutti med 20+1: heeeeelt normalt å føle seg ræv. Hormonene løper løpsk og vi er passasjerer i egen båt (kropp) som det bare er å spenne seg fast på og "ri ut" :p I perioden du går inn i nå måtte jeg sove 1-2 timer midt på dagen av utmattelse, og jeg var vant med å stå opp 05:00, jobbe fulltid og være hjemme sånn rundt 16:00, deretter gå tur i skogen/ordne hus - legge meg 21:30 og repeat. Har vært sykemeldt mer eller mindre hele graviditeten, ikke hatt sjans å kjøre de hundre kilometrene hver dag og eller konsentrere meg... Konsentrasjonen er i dass, søvnbehov deluxe, hodepine for første gang i mitt liv... Kvalme. Mange aspekter som antakeligvis ikke er særlig behagelige for deg når man er redd for nettopp slike utmattelsessymptomer. Det eneste jeg kan gi av tips er: helt normalt, helt naturlig, ingen dårlige tegn sett i forbindelse med sykdommen(e) dine. Men jeg vet at den lille jævelen baki hodet sitter og sier "nja... er det nå det?". Så jeg sender deg en god klem og håper du har mange gode støttespillere med deg. For meg har samboer vært ganske flink (selv om han hele tiden sier at graviditet ikke er en sykdom, irriterer meg :p ) å støtte meg i at det er helt normale bivirkninger.

Jeg tenker forøvrig at tiden med baby også er veldig individuell - er livredd for å få kolikkbaby men vet at det er helt ute av min kontroll... Igjen det den der rollercoasteren hvor man bare må "let it go... let it go". For pysken tenker jeg det er viktig å lage dere et stabilt, trygt, grunnlag. Type plan b, c, d e, så vil det ikke bli noen problemer om du må ta deg en dag på senga <3

Takk for styrkende og støttende ord :Heartred Jeg har tenkt mye på at man kan ikke planlegge kropp og helse uansett om man er frisk eller syk. Så hadde jeg vært frisk kunne det ha skjedd mye i graviditeten uansett, så det å la det gå litt og bli med på berg og dalbanen som du sier; er noe vi alle bare må gjøre ja :jokercolor Jeg tar hjertelig imot den varme klemmen, og sender tilbake, takk for gode tips :Heartred
 

lilleperle

Betatt av forumet
Jeg er sterkere og friskere enn før jeg ble gravid ihvertfall :) Og får stort sett ikke nok hvile (men hvem får det som småbarnsmor?), men mannen tar mini noen morgener (som idag når mini har spist ihvertfall 12 ganger fra midnatt til kl 07), så jeg får hvile, eller svigermor tar mini ut en tur så jeg får hvile på ettermiddagen. Men det er jo ikke unormalt for en småbarnsmor uansett :p

Herlighet så godt å lese den første setningen der :notworthy Så godt at du har så godt støtteapparat rundt deg. Jeg gruer meg til hvile-delen, da jeg har en erfaring med å bli bare dårligere og dårligere og får smerter hvis jeg ikke får hvile - må liksom sove smertene av meg - medisiner hjelper ikke :pale De siste 7-8 månedene har jeg heldigvis fått tilbake restituerende søvn og jeg har mindre smerter, så jeg klarer meg bedre nå, trenger mindre søvn da jeg har lite smerter - men er spent på hvordan det blir med en liten ja!
 
Topp