Ååh så herlig med ul 
Ååh så herlig med ul
Jaa, helt fantastisk
Klarer nesten ikke ta inn eller tro på det jeg ser og hører. Men må jo bare det!
Ååh, nydelige lydenJeg hadde kun utvendig UL med Henrik, og jeg hadde det nå med erten 5+6 også!! Heelt greit
Shit, visste nesten ikke at det gikk an så tidlig! Veldig mye enklere og mer behagelig ned utvendig, ja
Så fantastisk å lese
Ja
Hadde viirkelig ikke trua på dette forsøket heller, så er fortsatt ganske satt ut
7+6
Kvalmen var min beste venn fram til ca 7+1. Nå er den ikke like velkommen lenger
Jeg tror vi trygt kan si at det jeg hadde fram til 7+1 kun var uggenhet, men nå er jeg kvaalm. Sliter med å få i meg mat. Er fortsatt et stykke igjen til oppkast, da. Kunne nok fått det til hvis jeg ville, men å kaste opp er virkelig det verste jeg vet (synes så enormt synd på dere der ute med hyperemesis)!
Gruet meg veldig til hverdag og lange dager, men har gått overraskende greit å undertrykke kvalmen på dagtid i dag og i går. Er student (ferdig psykolog om 1,5 år), men står overfor et ganske heftig semester. Har intensivuke med fulle dager undervisning nå, før fulltid i praksis i et halvt år. I tillegg til at jeg må jobbe ved siden av. Hadde nok vært digg å bare være vanlig student med masse fritid som gravid, men på en annen side tipper jeg tiden går ekstra fort i praksis, og når kvalmen gir seg, kommer jeg sikkert til å være glad for det
Ellers har jeg hatt litt økt utflod og et voldsomt press nede ved livmor de siste dagene. Synes liksom jeg kan kjenne den vokse.
TUL (nr. 3) i morgen! Kjenner jeg gruer meg veldig selv om symptomer og tidligere UL-er ikke gir meg grunn til det 
Kvalmen var min beste venn fram til ca 7+1. Nå er den ikke like velkommen lenger
Jeg tror vi trygt kan si at det jeg hadde fram til 7+1 kun var uggenhet, men nå er jeg kvaalm. Sliter med å få i meg mat. Er fortsatt et stykke igjen til oppkast, da. Kunne nok fått det til hvis jeg ville, men å kaste opp er virkelig det verste jeg vet (synes så enormt synd på dere der ute med hyperemesis)!Gruet meg veldig til hverdag og lange dager, men har gått overraskende greit å undertrykke kvalmen på dagtid i dag og i går. Er student (ferdig psykolog om 1,5 år), men står overfor et ganske heftig semester. Har intensivuke med fulle dager undervisning nå, før fulltid i praksis i et halvt år. I tillegg til at jeg må jobbe ved siden av. Hadde nok vært digg å bare være vanlig student med masse fritid som gravid, men på en annen side tipper jeg tiden går ekstra fort i praksis, og når kvalmen gir seg, kommer jeg sikkert til å være glad for det
Ellers har jeg hatt litt økt utflod og et voldsomt press nede ved livmor de siste dagene. Synes liksom jeg kan kjenne den vokse.
TUL (nr. 3
) i morgen! Kjenner jeg gruer meg veldig selv om symptomer og tidligere UL-er ikke gir meg grunn til det
Last edited:
13+1
Herregud, som tiden flyr. Det hadde jeg ikke trodd, men det gjør den altså.
I dag hadde vi fjerde og siste TUL. Alt så perfekt ut, og morkaken ligger bak, så det er kanskje ikke så aaltfor lenge til det blir mulig å kjenne liv
Nå er det liksom offisielt - vi er over uke 12 og babyen vår vokser og er helt perfekt! Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal føle. Etter så mange forsøk og så mye strev, skal man plutselig bli foreldre. Det er jo ingenting vi heller ønsker, men er akkurat som om man blir litt sånn... paff også Det er vanskelig å forklare, men jeg tror først og fremst det er vanskelig å ta innover seg. Man tror liksom ikke på det. Også har jeg vært (og er fortsatt) veldig kvalm, så det gjør det også vanskelig å glede seg 
Kjennes heldigvis endelig ut som det begynner å gi seg, da
Kommer nok ikke til å oppdatere så ofte her, men tenker jeg kommer tilbake om et års tid når vi begynner å planlegge søsken Jeg føler meg nesten litt dum som opprettet dagbok, også går det plutselig på neste forsøk. Men den muligheten fantes jo ikke i min villeste fantasi engang! Vi hadde virkelig ikke troa på den halvgode dag 6-blastocysten. Så feil kan man ta
Herregud, som tiden flyr. Det hadde jeg ikke trodd, men det gjør den altså.
I dag hadde vi fjerde og siste TUL. Alt så perfekt ut, og morkaken ligger bak, så det er kanskje ikke så aaltfor lenge til det blir mulig å kjenne liv
Nå er det liksom offisielt - vi er over uke 12 og babyen vår vokser og er helt perfekt! Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal føle. Etter så mange forsøk og så mye strev, skal man plutselig bli foreldre. Det er jo ingenting vi heller ønsker, men er akkurat som om man blir litt sånn... paff også
Det er vanskelig å forklare, men jeg tror først og fremst det er vanskelig å ta innover seg. Man tror liksom ikke på det. Også har jeg vært (og er fortsatt) veldig kvalm, så det gjør det også vanskelig å glede seg Kjennes heldigvis endelig ut som det begynner å gi seg, da Kommer nok ikke til å oppdatere så ofte her, men tenker jeg kommer tilbake om et års tid når vi begynner å planlegge søsken
Jeg føler meg nesten litt dum som opprettet dagbok, også går det plutselig på neste forsøk. Men den muligheten fantes jo ikke i min villeste fantasi engang! Vi hadde virkelig ikke troa på den halvgode dag 6-blastocysten. Så feil kan man ta Vedlegg
Åååh Hurra for lille nydelige!! Her så det ut til at jeg har morkaka foran denne gangen også! Sist kjente jeg liv i uke 17, forventet å kjenne senere pga morkakeplasseringen! Spent på hvordan det blir denne gangen Gleed deg, det er helt nydelig å kjenne det
Hurra for lille nydelige!! Her så det ut til at jeg har morkaka foran denne gangen også! Sist kjente jeg liv i uke 17, forventet å kjenne senere pga morkakeplasseringen! Spent på hvordan det blir denne gangen Gleed deg, det er helt nydelig å kjenne det
Åååh
Jeg gleder meg altså såå mye, og har en tanke om at jeg da vil begynne å glede meg skikkelig skikkelig, liksom
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Så gøy at alt ser bra ut! Gled deg til tiden fremover, det er virkelig magisk å kjenne liv
Så gøy at alt ser bra ut! Gled deg til tiden fremover, det er virkelig magisk å kjenne liv
Ja, det blir skikkelig spennende
I går var vi på OUL. Tenk det! Dette går faktisk veien. Hadde hjertet i halsen mens jordmoren undersøkte det ene livsviktige organet etter det andre, men alt så heldigvis helt perfekt ut
Jeg var jo i utgangspunktet helt bestemt på å ikke vite kjønn. Har egentlig aldri reflektert noe særlig over hvorfor - det er bare noe jeg bestemte meg for som barn, liksom Men så satt jeg plutselig der og var gravid selv, med en mann som hadde fryktelig fryktelig lyst til å vite, og plutselig klarte jeg ikke finne et eneste godt argument for å ikke vite. Så på slutten av undersøkelsen i går fikk vi beskjed om at vi venter en liten jente 
Helt utrolig! Innerst inne har jeg nok aller mest ønsket at det var en jente der inne, men ikke turt helt å håpe. Og mannen har hele tiden sagt at han håper på jente. Det var to svært lykkelige mennesker som dro fra Ullevål i går, med andre ord 
Å få vite kjønnet var veldig stort og spesielt, og en superfin slags markering av at man er ca halvveis. Det er fortsatt veldig lenge igjen til termin, så da er det veldig stas å få noen så store nyheter nå. Med andre ord: vi kommer nok til å ville vite kjønn på Nuk sine småsøsken også
Nå blir vel neste milepæl å kjenne liv! Tipper jeg kjenner noe allerede, men veldig vanskelig å være sikker på at det er det man føler! Spennende tider fremover
Jeg var jo i utgangspunktet helt bestemt på å ikke vite kjønn. Har egentlig aldri reflektert noe særlig over hvorfor - det er bare noe jeg bestemte meg for som barn, liksom
Men så satt jeg plutselig der og var gravid selv, med en mann som hadde fryktelig fryktelig lyst til å vite, og plutselig klarte jeg ikke finne et eneste godt argument for å ikke vite. Så på slutten av undersøkelsen i går fikk vi beskjed om at vi venter en liten jente Helt utrolig! Innerst inne har jeg nok aller mest ønsket at det var en jente der inne, men ikke turt helt å håpe. Og mannen har hele tiden sagt at han håper på jente. Det var to svært lykkelige mennesker som dro fra Ullevål i går, med andre ord Å få vite kjønnet var veldig stort og spesielt, og en superfin slags markering av at man er ca halvveis. Det er fortsatt veldig lenge igjen til termin, så da er det veldig stas å få noen så store nyheter nå. Med andre ord: vi kommer nok til å ville vite kjønn på Nuk sine småsøsken også Nå blir vel neste milepæl å kjenne liv! Tipper jeg kjenner noe allerede, men veldig vanskelig å være sikker på at det er det man føler! Spennende tider fremover
Vedlegg
ÅåååI går var vi på OUL. Tenk det! Dette går faktisk veien. Hadde hjertet i halsen mens jordmoren undersøkte det ene livsviktige organet etter det andre, men alt så heldigvis helt perfekt ut
Jeg var jo i utgangspunktet helt bestemt på å ikke vite kjønn. Har egentlig aldri reflektert noe særlig over hvorfor - det er bare noe jeg bestemte meg for som barn, liksom
Nå blir vel neste milepæl å kjenne liv! Tipper jeg kjenner noe allerede, men veldig vanskelig å være sikker på at det er det man føler! Spennende tider fremover
Så fine bilder av jenta deres! Er så glad for at alt går som det skal!
Åååå
Det er helt fantastisk