* Skravletråd - assistert befruktning *

Nå skremmer du meg faktisk litt...
Jeg satser på at embryologene vet hva de gjør når det valgte den ruta..
Noen mener også, som marithe skriver, at egget trives bedre i livmoren enn i et varmeskap på laben. Det er en del diskusjoner angående dyrking til blasto. Man kan vurdere kvaliteten mer, jo lengre i utvikling de har kommet, men dette betyr ikke at det du fikk satt inn er dårlig. Jeg har lest om flere som har blitt gravide etter innsett av egg som er 2 og 3 dager. Jeg ble fortalt at en blastocyst er mer robust, og at embryoet på dette stadiet har bedre sjanse for å overleve opptining, så det er jo supert at de dyrker eggene dine til over helgen, og ev. fryser ned.

Håper du nyter rugetiden! Du har hatt et vellykket uttak, har fått ut flere egg, har mulighet for frys (det er ikke en selvfølge for alle) og du har kommet forbi flere milepæler.
 
Nå skremmer du meg faktisk litt...
Jeg satser på at embryologene vet hva de gjør når det valgte den ruta..
De vet hva de gjør. Ingen grunn til å bli skremt. Hvis man ser hele forsøket under ett, så er sjansen for å lykkes størst med å sette inn 2-dagers. Hvis man ser på hvert enkelt innsett, så er sjansen størst med blastocyst
 
Noen mener også, som marithe skriver, at egget trives bedre i livmoren enn i et varmeskap på laben. Det er en del diskusjoner angående dyrking til blasto. Man kan vurdere kvaliteten mer, jo lengre i utvikling de har kommet, men dette betyr ikke at det du fikk satt inn er dårlig. Jeg har lest om flere som har blitt gravide etter innsett av egg som er 2 og 3 dager. Jeg ble fortalt at en blastocyst er mer robust, og at embryoet på dette stadiet har bedre sjanse for å overleve opptining, så det er jo supert at de dyrker eggene dine til over helgen, og ev. fryser ned.

Håper du nyter rugetiden! Du har hatt et vellykket uttak, har fått ut flere egg, har mulighet for frys (det er ikke en selvfølge for alle) og du har kommet forbi flere milepæler.
De vet hva de gjør. Ingen grunn til å bli skremt. Hvis man ser hele forsøket under ett, så er sjansen for å lykkes størst med å sette inn 2-dagers. Hvis man ser på hvert enkelt innsett, så er sjansen størst med blastocyst
Jeg satt inn to dagers ☺️ Det gikk bra
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.
 
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.

Jeg var en gang på foredrag med hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen. Han sier vi alltid skal ta gledene på forskudd. Så har vi i alle fall hatt gledene enn så lenge, om de ikke skulle slå til.

Jeg tror ikke det er så dumt jeg altså, det kommer iallefall ikke noe godt ut av å ta sorgene på forskudd. Mitt beste råd er å ikke gi deg selv ansvaret for de medisinske vurderingene som blir gjort i denne prosessen, det skal du slippe å bære på. Legene som driver med dette vet hva de holder på med, og de gjør jo sitt aller beste for at dere skal lykkes! Det beste du kan gjøre er å ta vare på deg selv og prøve å ha det så godt som du kan. :Heartred

Sender deg en stor klem!
 
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.

Kanskje enkelte (sikkert meg inkludert) som ikke enda har lykkes med ivf, har opparbeidet dette som en forsvarsmekanisme? Dette med å ikke våge å være optimistisk. Jeg er enig i det som ble skrevet over her. Skuffelsen blir stor, uansett om man har forsøkt å forberede seg mentalt på det. Da er det bedre å glede seg over det som har gått bra her og nå!

På forum når det omhandler ivf, er det nok slik at de som er mest aktive, er de som ikke var så heldige at det gikk på første forsøk. Da blir det mange historier om hva som har gått galt. Når jeg leser om saker her inne som berører meg, og gjenforteller til samboer, svarte han til slutt «men er det ingen det har gått bra for da?» Jeg tenker at de det går bra for blir mindre aktive og går over til termingrupper, naturlig nok.

Håper du føler deg bedre etterhvert, gjør det som kjennes bra for deg. Klem herfra óg! :Heartpink
 
Last edited:
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.
Det var virkelig ikke meningen å stresse deg med min nysgjerrighet. Unnskyld! Håper jeg kan bidra litt med å lette på trykket også med å fortelle at forskning tyder på at stress ikke har målbar påvirkning. Det har gått så bra til nå. All grunn til å tro det går bra videre! Jeg tenker at foreløpig er du gravid, og det er stor sannsynlighet for at det varer til omtrent termin.
 
Kanskje enkelte (sikkert meg inkludert) som ikke enda har lykkes med ivf, har opparbeidet dette som en forsvarsmekanisme? Dette med å ikke våge å være optimistisk. Jeg er enig i det som ble skrevet over her. Skuffelsen blir stor, uansett om man har forsøkt å forberede seg mentalt på det. Da er det bedre å glede seg over det som har gått bra her og nå!

På forum når det omhandler ivf, er det nok slik at de som er mest aktive, er de som ikke var så heldige at det gikk på første forsøk. Da blir det mange historier om hva som har gått galt. Når jeg leser om saker her inne som berører meg, og gjenforteller til samboer, svarte han til slutt «men er det ingen det har gått bra for da?» Jeg tenker at de det går bra for blir mindre aktive og går over til termingrupper, naturlig nok.

Håper du føler deg bedre etterhvert, gjør det som kjennes bra for deg. Klem herfra óg! :Heartpink
Jeg er evig optimist på egne vegne, og tenker liksom på det som naturlig å være én mnd her og 8 mnd på terminforum. Har tenkt litt på at det ofte er de med dårlige opplevelser med bivirkninger, sykemeldinger og uheldige møter med helsevesenet som har behov for å fortelle sine historier, så det blir litt ubalanse i hva som blir fortalt, men jeg har egentlig ikke tenkt på at det er de som ikke lykkes, som henger med videre neste mnd her. Håper alle som har slitt i denne gruppa snart danner basen i mai2020 (og litt april2020). Dette skal bli en måned full av suksesshistorier!
 
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.
Akkurat nå er du gravid til det motsatte er bevist.
Har du en god følelse så bare nyter du den for det er liksom ingenting du får gjort fra eller til uansett
 
Jeg var en gang på foredrag med hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen. Han sier vi alltid skal ta gledene på forskudd. Så har vi i alle fall hatt gledene enn så lenge, om de ikke skulle slå til.

Jeg tror ikke det er så dumt jeg altså, det kommer iallefall ikke noe godt ut av å ta sorgene på forskudd. Mitt beste råd er å ikke gi deg selv ansvaret for de medisinske vurderingene som blir gjort i denne prosessen, det skal du slippe å bære på. Legene som driver med dette vet hva de holder på med, og de gjør jo sitt aller beste for at dere skal lykkes! Det beste du kan gjøre er å ta vare på deg selv og prøve å ha det så godt som du kan. :Heartred

Sender deg en stor klem!
Kanskje enkelte (sikkert meg inkludert) som ikke enda har lykkes med ivf, har opparbeidet dette som en forsvarsmekanisme? Dette med å ikke våge å være optimistisk. Jeg er enig i det som ble skrevet over her. Skuffelsen blir stor, uansett om man har forsøkt å forberede seg mentalt på det. Da er det bedre å glede seg over det som har gått bra her og nå!

På forum når det omhandler ivf, er det nok slik at de som er mest aktive, er de som ikke var så heldige at det gikk på første forsøk. Da blir det mange historier om hva som har gått galt. Når jeg leser om saker her inne som berører meg, og gjenforteller til samboer, svarte han til slutt «men er det ingen det har gått bra for da?» Jeg tenker at de det går bra for blir mindre aktive og går over til termingrupper, naturlig nok.

Håper du føler deg bedre etterhvert, gjør det som kjennes bra for deg. Klem herfra óg! :Heartpink
Det var virkelig ikke meningen å stresse deg med min nysgjerrighet. Unnskyld! Håper jeg kan bidra litt med å lette på trykket også med å fortelle at forskning tyder på at stress ikke har målbar påvirkning. Det har gått så bra til nå. All grunn til å tro det går bra videre! Jeg tenker at foreløpig er du gravid, og det er stor sannsynlighet for at det varer til omtrent termin.
Jeg er evig optimist på egne vegne, og tenker liksom på det som naturlig å være én mnd her og 8 mnd på terminforum. Har tenkt litt på at det ofte er de med dårlige opplevelser med bivirkninger, sykemeldinger og uheldige møter med helsevesenet som har behov for å fortelle sine historier, så det blir litt ubalanse i hva som blir fortalt, men jeg har egentlig ikke tenkt på at det er de som ikke lykkes, som henger med videre neste mnd her. Håper alle som har slitt i denne gruppa snart danner basen i mai2020 (og litt april2020). Dette skal bli en måned full av suksesshistorier!
Akkurat nå er du gravid til det motsatte er bevist.
Har du en god følelse så bare nyter du den for det er liksom ingenting du får gjort fra eller til uansett
Tusen takk for fine ord, dere er fine mennesker, og Hormonella måtte gråte en skvett. :Heartred
Unektelig et godt poeng at de fleste historiene her er fra de som ikke har lykkes hittil, naturligvis. Håper likevel det lykkes for alle så snart som mulig.
:Heartbigred
Nå er jeg i Schrödinger-land, både gravid og ikke gravid. Uansett så har jeg et 5 dager gammelt embryo i magen i skrivende øyeblikk, og jeg la meg fascinere veldig av dette.
Gjør alt jeg kan for at dette skal gå, både Babyklister og varme ullsokker osv osv, ikke at det kommer til å ha noen som helst effekt på resultatet, logisk sett, men det gir meg en god følelse av å kunne gjøre noe (ulogisk sett)
Håper jeg havner i termingruppa med mange av dere:wav
 
Tusen takk for fine ord, dere er fine mennesker, og Hormonella måtte gråte en skvett. :Heartred
Unektelig et godt poeng at de fleste historiene her er fra de som ikke har lykkes hittil, naturligvis. Håper likevel det lykkes for alle så snart som mulig.
:Heartbigred
Nå er jeg i Schrödinger-land, både gravid og ikke gravid. Uansett så har jeg et 5 dager gammelt embryo i magen i skrivende øyeblikk, og jeg la meg fascinere veldig av dette.
Gjør alt jeg kan for at dette skal gå, både Babyklister og varme ullsokker osv osv, ikke at det kommer til å ha noen som helst effekt på resultatet, logisk sett, men det gir meg en god følelse av å kunne gjøre noe (ulogisk sett)
Håper jeg havner i termingruppa med mange av dere:wav
Det gir en god følelse å ha gjort det som føles riktig og ikke kunne tenke i ettertid at «det hadde sikkert gått hadde jeg bare...»
Er ihvertfall sånn jeg har tenkt.

Lykke til!
 
Tusen takk for fine ord, dere er fine mennesker, og Hormonella måtte gråte en skvett. :Heartred
Unektelig et godt poeng at de fleste historiene her er fra de som ikke har lykkes hittil, naturligvis. Håper likevel det lykkes for alle så snart som mulig.
:Heartbigred
Nå er jeg i Schrödinger-land, både gravid og ikke gravid. Uansett så har jeg et 5 dager gammelt embryo i magen i skrivende øyeblikk, og jeg la meg fascinere veldig av dette.
Gjør alt jeg kan for at dette skal gå, både Babyklister og varme ullsokker osv osv, ikke at det kommer til å ha noen som helst effekt på resultatet, logisk sett, men det gir meg en god følelse av å kunne gjøre noe (ulogisk sett)
Håper jeg havner i termingruppa med mange av dere:wav
Jeg har troa på suksess for deg. Vet ikke hvorfor. Føles bare sånn. Føler at det går bra med min micro også. Satt inn 11:10 i dag. Så nå har vi en liten blasto hver som må klore seg fast. :smiley-bounce012
 
Greia er at det ser ut til å være en utbredt greie at man skal forberede seg ihjel på at ting går galt lenge før man vet hvordan det går.
Akkurat nå er det så mye jævelskap i livet mitt at sjansene for at jeg stresser så mye at det skjærer seg er høyere enn normalt, dette fører igjen til at jeg blir lett skremt.
Så jeg lurer på å holde meg unna forumet frem til jeg er så langt i prosessen at jeg kan teste, for å spare meg selv det ekstra stresset.
Om du blir ekstra stresset av å være her inne, så hadde jeg tatt en pause ❤️ Jeg krysser fingrene for deg❤️
 
Jeg har troa på suksess for deg. Vet ikke hvorfor. Føles bare sånn. Føler at det går bra med min micro også. Satt inn 11:10 i dag. Så nå har vi en liten blasto hver som må klore seg fast. :smiley-bounce012
Da krysser vi fingrene! :smiley-bounce015
 
Jepp, satt inn et flott embryo nå, og har 4 til som ligger og koser seg, får se på mandag om de er såpass bra at de havner i fryseren:D
Hvordan gikk det? Havnet noen av de 4 i fryseren?
 
Og hvordan går det med deg, Marithe? :happy:
 
Og hvordan går det med deg, Marithe? :happy:
Jeg var skikkelig nervøs for tining, men når tining gikk bra så sluttet jeg å være nervøs. Jeg klarer liksom ikke følelsesmessig å ta innover meg at det kan gå galt med et befruktet egg inni meg:) 9dpo i dag, så da er første test som garantert ikke påvirkes av ovitrelle i morgen:)
 
dobbelpost
 
Back
Topp