Når tankene surrer..

Blomst_95

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
VIP
Februarbarna 2020
Nå om dagen surrer og går hodet i ett sett, føles som en evig Berg og dalbane som veksler på milisekundet mellom glede, sorg, redsel, lykke, fortvilelse, sinne, takknemlighet.

Jeg har fortsatt ikke turt å ta kontakt med legen, ordnet time hos jordmor i slutten av juli men må jo til legen for blodprøver ihvertfall. Er så redd for i det heletatt sjekke opp.

Statistikk pleier å hjelpe meg, sånn som sjansen for sa, prosentvis nedgang per uke osv. Men etter sist så følte jeg kroppen og statistikken svikta helt og finner ikke lenger noe ro annet enn disse små oppturen her og der før det er panikk og så prøver å være glad eller likegyldig osv. Rart hvordan en veldig logisk person plutselig kan bli så ulogisk i tankegang pga graviditet og hormoner.

Måtte bare tømme hjernen litt før leggetid, og kanskje noen andre sitter med litt av de samme følelsene/tankene ❤️
 
Jeg føler på akkurat det samme. Prosenter og alt det der, har alltid vært en oppmuntrende tanke, men etter MA sist, så hjelper det ikke lengre. Jeg veit at det ikke er noe magisk med uke 12, annet enn at kvalmen forhåpentligvis forsvinner, og at selv om man ser et bankende hjerte, kan det gå galt. Jeg er tidenes pessimist om dagen, og klarer virkelig ikke å glede meg over den lille loppa jeg har inni meg. Det hjelper ikke å være sykemeldt og konstant dårlig.

MEN, det går gjerne bra. De fleste graviditeter går gjerne bra. Her inne føles det bare veldig vanlig. Håper ikke jeg fikk deg til å føle deg verre :Heartred Jeg trengte visst og å lufte hodet litt.
 
Nå om dagen surrer og går hodet i ett sett, føles som en evig Berg og dalbane som veksler på milisekundet mellom glede, sorg, redsel, lykke, fortvilelse, sinne, takknemlighet.

Jeg har fortsatt ikke turt å ta kontakt med legen, ordnet time hos jordmor i slutten av juli men må jo til legen for blodprøver ihvertfall. Er så redd for i det heletatt sjekke opp.

Statistikk pleier å hjelpe meg, sånn som sjansen for sa, prosentvis nedgang per uke osv. Men etter sist så følte jeg kroppen og statistikken svikta helt og finner ikke lenger noe ro annet enn disse små oppturen her og der før det er panikk og så prøver å være glad eller likegyldig osv. Rart hvordan en veldig logisk person plutselig kan bli så ulogisk i tankegang pga graviditet og hormoner.

Måtte bare tømme hjernen litt før leggetid, og kanskje noen andre sitter med litt av de samme følelsene/tankene ❤️
Jeg skjønner deg veldig godt, er sånn selv! Men et lite tips hvis du liker statistikk og sånt: boken Expecting better av Emily Oster er helt super! Det er en bok om svangerskap, men skrevet av en økonom, så hun går gjennom alle mulige vitenskaplige studier og artikler skrevet om ulike aspekter ved svangerskapet, inkludert mye statistikk, og så rapporterer hun på en veldig underholdende og lettfattelig måte hva hun fant. Det høres kanskje tungt og slitsomt ut å lese, men det er den genuint ikke, tvert imot! Og ikke minst digger jeg at hun ikke kommer med en haug med anbefalinger, men lar leserne trekke sine egne konklusjoner og gjøre sine egne valg, veldig forfriskende når alle andre bøker bare sier «drikk maks to kopper kaffe til dagen!» uten å si hvor dette rådet kommer fra. (Til info vet jeg ikke om den fins på norsk, jeg har bare lest den på engelsk, men du kan jo kanskje sjekke på det lokale biblioteket?)
 
Jeg og tenker endel, og klarer ikke helt å glede meg, akkurat som om det vil beskytte meg mot vonde følelser hvis det går galt?

Det er litt typisk meg da, som overtenker og slikt. Så jeg prøver å ikke tenke for mye på det. Ikke la det få for mye plass i hodet mitt. Det kommer ikke noe positivt ut av å gnu på de vonde tankene, så da distraherer jeg meg heller.

Lydbøker og podcaster er supert for å stoppe tankekverna.
 
Takk det skal jeg sjekke opp FrkVerpesyk ❤️ Hørtes ut som en bok som passer meg bedre, aldri lest noen av de andre for det blir for mye pekefinger her og der.

Og du gjorde ingenting verre Viktoria90, høres ut som om vi har litt av de samme erfaringene ❤️ men som du sier så går det gjerne bra, det som knuste sånn sist og for alt ligger jo til rette for at det skal gå bra.
 
Har det sånn som deg jeg også! Tankene spinner i hodet. Blir så sliten av det.. prøver å gjøre om tankegangen til noe positivt hver gang de negative tankene kommer, men er ikke lett! Sliter med å sove pga fult tankekjør.
Gleder meg sånn til samboeren kommer hjem i morgen, så kanskje jeg kan koble litt av ihvertfall. Har ikke vært i form til å være så veldig sosial den siste uka heller :) Men som nevnt over her, går de aller fleste svangerskap bra! Legen sa også til meg at det ville vært unaturlig å ikke være bekymret under et svangerskap, spesielt for de som har mistet tidligere :)
Krysser fingrene for at ingen fler må forlate februar gruppa, med mindre de flytter inn i januar :Heartred
 
Eller vi sent i februar får mars-bebiser! :dummy::dummy1:

Tror jeg må holde meg i februar uansett med 18.februar som foreløpig prognose :hilarious: Men prøver å tenke at dette virker litt skjebnebestemt, ja jeg er en sånn raring :hilarious: Oldemor ble født 18 februar, termin med første var 18 juni, EL var en uke før vanlig denne gangen ellers så hadde vi ikke truffet i det heletatt. ❤️
Vi får prøve å holde oss til de positive tankene og minne oss selv på at de negative tankene ofte er bunnet i frykt og ikke sannhet ❤️
 
Takk det skal jeg sjekke opp FrkVerpesyk ❤️ Hørtes ut som en bok som passer meg bedre, aldri lest noen av de andre for det blir for mye pekefinger her og der.

Og du gjorde ingenting verre Viktoria90, høres ut som om vi har litt av de samme erfaringene ❤️ men som du sier så går det gjerne bra, det som knuste sånn sist og for alt ligger jo til rette for at det skal gå bra.
Så bra :Heartred Noen ganger trenger man bare å få det ut.
 
Tror vi er mange som har mye tanker rundt dette. For meg blir det ikke virkelig før jeg ser et bankende hjerte. Og vil ikke tro jeg føler meg trygg av den grunn. Leser om mange som ser bankende hjerter og noen uker etter har det sluttet å utvikle seg.. Må nok kjenne spark daglig for at jeg skal bli rolig :hilarious: Krysser alt som krysses kan for oss alle :Heartred
 
Tror jeg må holde meg i februar uansett med 18.februar som foreløpig prognose :hilarious: Men prøver å tenke at dette virker litt skjebnebestemt, ja jeg er en sånn raring :hilarious: Oldemor ble født 18 februar, termin med første var 18 juni, EL var en uke før vanlig denne gangen ellers så hadde vi ikke truffet i det heletatt. ❤️
Vi får prøve å holde oss til de positive tankene og minne oss selv på at de negative tankene ofte er bunnet i frykt og ikke sannhet ❤️
18 er tallet ditt da. :happy119
Jeg har fått termin 25. februar, og tenkte plutselig på i stad at det er jo vanlig at førstegangsfødende går over tiden.

Så bra :Heartred Noen ganger trenger man bare å få det ut.
Ja, er akkurat det. Og det er det vi kan bruke denne gruppa til. :love017
 
Back
Topp