Nå om dagen surrer og går hodet i ett sett, føles som en evig Berg og dalbane som veksler på milisekundet mellom glede, sorg, redsel, lykke, fortvilelse, sinne, takknemlighet.
Jeg har fortsatt ikke turt å ta kontakt med legen, ordnet time hos jordmor i slutten av juli men må jo til legen for blodprøver ihvertfall. Er så redd for i det heletatt sjekke opp.
Statistikk pleier å hjelpe meg, sånn som sjansen for sa, prosentvis nedgang per uke osv. Men etter sist så følte jeg kroppen og statistikken svikta helt og finner ikke lenger noe ro annet enn disse små oppturen her og der før det er panikk og så prøver å være glad eller likegyldig osv. Rart hvordan en veldig logisk person plutselig kan bli så ulogisk i tankegang pga graviditet og hormoner.
Måtte bare tømme hjernen litt før leggetid, og kanskje noen andre sitter med litt av de samme følelsene/tankene
Jeg har fortsatt ikke turt å ta kontakt med legen, ordnet time hos jordmor i slutten av juli men må jo til legen for blodprøver ihvertfall. Er så redd for i det heletatt sjekke opp.
Statistikk pleier å hjelpe meg, sånn som sjansen for sa, prosentvis nedgang per uke osv. Men etter sist så følte jeg kroppen og statistikken svikta helt og finner ikke lenger noe ro annet enn disse små oppturen her og der før det er panikk og så prøver å være glad eller likegyldig osv. Rart hvordan en veldig logisk person plutselig kan bli så ulogisk i tankegang pga graviditet og hormoner.
Måtte bare tømme hjernen litt før leggetid, og kanskje noen andre sitter med litt av de samme følelsene/tankene