Enebarn - fordeler og ulemper? Hva er din erfaring?

[Kelsey]

Har ikke tenkt over dette med å være alene om ansvaret for foreldre og hvordan det kan føles.
Dette er jo noe man kan ha en dialog om lenge før det eventuelt blir noe omsorgsbehov.

I tillegg kan vi jobbe med å opprettholde gode relasjoner til øvrig familie, tantebarn og venner slik at barnet ikke står helt alene som voksen eller føler at vi er mye alene. Uansett er det nærmest umulig å planlegge så langt frem i tid tenker jeg, det er så mye uforutsett som kan skje.

 

[Tigerbaby]

Har ikke tenkt over dette med å være alene om ansvaret for foreldre og hvordan det kan føles.
Dette er jo noe man kan ha en dialog om lenge før det eventuelt blir noe omsorgsbehov.

I tillegg kan vi jobbe med å opprettholde gode relasjoner til øvrig familie, tantebarn og venner slik at barnet ikke står helt alene som voksen eller føler at vi er mye alene. Uansett er det nærmest umulig å planlegge så langt frem i tid tenker jeg, det er så mye uforutsett som kan skje.

Slik jeg opplever det rundt dem med eldre foreldre er at det er som regel kun en som tar ansvar uansett..

 

[Kengu]

Har ikke tenkt over dette med å være alene om ansvaret for foreldre og hvordan det kan føles.
Dette er jo noe man kan ha en dialog om lenge før det eventuelt blir noe omsorgsbehov.

I tillegg kan vi jobbe med å opprettholde gode relasjoner til øvrig familie, tantebarn og venner slik at barnet ikke står helt alene som voksen eller føler at vi er mye alene. Uansett er det nærmest umulig å planlegge så langt frem i tid tenker jeg, det er så mye uforutsett som kan skje.

Nettop man kan ikke planlegge
Ikke sikkert foreldrene lever lenger enn barna engang eller at de får behov for å måtte pleies

 

[Zephyra]

Er det lov å spørre hvorfor dere har tatt dette valget allerede nå før dere får barn?
Jeg bare lurer fordi om man vil eller ikke så har biologi og instinkter mye å si, og slike ønsker kan endre seg etter ett barn, på samme måte som mange sier i tidlig voksen alder at de aldri vil ha barn men ombestemmer seg når de modnes mer.

 

[FruMarihøne]

Positivt for enebarn
Mer tid til ett barn
Enklere praktisk sett å gjøre ting, fra å dra å handle mat til å dra på ferie.
Slippe å gå gravid igjen (jeg hata det)
Mindre styr
Barnet lærer seg lettere å leke alene
Enklere å strekke til økonomisk
Enklete å hjelpe barnet inn på boligmarked
Kun ett sett fritidsaktiviteter, barnebursdager og avsluttninger.
2 av 3 enebarn jeg har vokst opp med var de to snilleste i gata, den siste var stereotyp enebarn -skikkelig drittunge.

Positivt med søsken:
Lærer seg raskt å dele, krangle og ta hensyn.
Har alltid noen å leke med. (Spes på ferier o.l.)
Har noen å dele ting med, også som voksen.
Om noe skulle skje med foreldrene, står man ikke alene.

 

[Junibarn84]

Jeg var enebarn til jeg var seks år og hata det. Jeg savner søsken veldig og fikk til slutt en bror som jeg aldri ville vært foruten. Skulle gjerne hat flere søsken.

Mannen har også mye eldre søsken, så vi var veldig raskt ute med at vi skulle ha flere barn.

Nå når jeg ser hvilken glede våre to barn har av hverandre kunne jeg aldri tenkt meg et barn. Jeg synes kanskje det er litt egoistisk..

Jeg synes også at enebarn er ekstremt bortskjemte og utrolig dårlige team playere.

Mannen og en kollega av meg sier det finnes ingen normale enebarn. Det synes jeg kanskje er litt strengt, men de er særere enn de som vokser opp med søsken.

Det er min mening, så må andre gjøre som de vil

 

[Kengu]

Jeg var enebarn til jeg var seks år og hata det. Jeg savner søsken veldig og fikk til slutt en bror som jeg aldri ville vært foruten. Skulle gjerne hat flere søsken.

Mannen har også mye eldre søsken, så vi var veldig raskt ute med at vi skulle ha flere barn.

Nå når jeg ser hvilken glede våre to barn har av hverandre kunne jeg aldri tenkt meg et barn. Jeg synes kanskje det er litt egoistisk..

Jeg synes også at enebarn er ekstremt bortskjemte og utrolig dårlige team playere.

Mannen og en kollega av meg sier det finnes ingen normale enebarn. Det synes jeg kanskje er litt strengt, men de er særere enn de som vokser opp med søsken.

Det er min mening, så må andre gjøre som se vil

Ingen normale enebarn?
Wow det var drøyt , ogsp at enebarn er bortskjemte og dårlige team playere er drøyt , enebarn er like forskjellige som søsken.

 

[Junibarn84]

Ingen normale enebarn?
Wow det var drøyt , ogsp at enebarn er bortskjemte og dårlige team playere er drøyt , enebarn er like forskjellige som søsken.

Vel- sa det var min mening (i hvertfall det siste)

 

[Kengu]

Vel- sa det var min mening (i hvertfall det siste)

Din mening ja men lievel såpass generaliserende at det måtte sies noe om.

 

[Junibarn84]

Din mening ja men lievel såpass generaliserende at det måtte sies noe om.

Det er helt i orden!

 

[Tigerbaby]

Jeg har forresten masse halvsøsken jeg aldri så som liten.. det var ikke til stort selskap det heller

 

[Junifrue]

Jeg er både enebarn og har søsken, var enebarn til jeg var ti år da min far fikk flere barn med ny kone. Vi har aldri bodd i samme by, så jeg har aldri bodd samme med søsken.

I hverdagen savnet jeg aldri å ha søsken, ikke på ferier og slikt heller. Når man er enebarn blir man veldig vant til å underholde seg selv. Samtidig så har mine to stor glede av hverandre og finner på mye sammen, og jeg ser at de ikke har samme evnen til å underholde seg selv som jeg hadde siden de alltid har en lekekamerat tilgjengelig.

Som voksen er jeg veldig glad for å ha søsken. Både jeg og min mann har søsken så barn våre har flere tanter, onkler og søskenbarn. Vi er sammen så mye vi kan og har stor glede av familietid sammen. Allikevel får jeg eneansvar for min mor når hun blir gammel, men ser ikke svart på det.

Er fordeler og bakdeler med begge deler og jeg har tro på at man tilpasser seg den situasjonen man er i

 

[Mrs. Lynch]

Ser desverre ikke mye positivt ved å være enebarn. Var det selv..
Mamma er også enebarn
Pappa har ett søsken.

Liten familie er sårbart.
Når jeg ser på mine tre i dag, er det lett å se hva jeg gikk glipp av.

 

[My heart]

Har ingen erfaring selv. Men det er kjekt å voksne opp som søsken. For barnets del er det fint å være flere.
Noen kan ikke få flere barn, og havner på et barn.
Jeg er tante til eiendom er enebarn. Gått fint det, hun har mange venner og masse søskenbarn. Lider ingen nød.

 

[Kelsey]

Ingen normale enebarn?
Wow det var drøyt , ogsp at enebarn er bortskjemte og dårlige team playere er drøyt , enebarn er like forskjellige som søsken.

Godt å se at andre også reagerte på den, får være måte på svartmaling... Jeg kjenner heldigvis bare normale enebarn.



Vårt eventuelle barn vil heldigvis ha veldig stor øvrig familie, mange tanter og onkler m/barn, så vi skal være ekstra bevisst på å opprettholde gode relasjoner der.


Tusen takk til alle som har delt sine erfaringer til nå!

 

[Tigerlilje]

Jeg synes også at enebarn er ekstremt bortskjemte og utrolig dårlige team playere.

Mannen og en kollega av meg sier det finnes ingen normale enebarn. Det synes jeg kanskje er litt strengt, men de er særere enn de som vokser opp med søsken.

Det er min mening, så må andre gjøre som de vil

Min erfaring er helt omvendt - alle de enebarna jeg kjenner er generøse og veldig veloppdragne. Og jeg har flere venner som vokste opp som enebarn og er helt normale

 

[Stolt mamma]

Jeg tenker det er positive og negative sider ved alt.
Tror ikke enebarn automatisk blir mer bortskjemt, men generelt jo færre barn man har jo færre må man dele med enten det gjelder oppmerksomhet, leker eller penger. Enebarn vil uansett måtte forholde seg til å dele i barnehagen og skole så det vil oppveie.

Ved enebarn tenker jeg også at det stiller litt større krav til foreldre ift å holde barnet med selskap. Med det mener jeg at søsken ofte kan ha selskap i hverandre - mange enebarn sier nettopp at de savnet søsken fordi de ble mye alene sammenliknet med venner med søsken. Her kan familie og venner være gode å ha i f,eks ferier som kan være litt sårbart for enebarn.

Det er også et poeng som flere skriver her at enebarn blir stående alene med ansvar for foreldre når de blir gamle, det kan for mange være en stor utfordring. Det kan også være en fordel å være alene hvis man ikke klarer å samarbeide med søsken (dette gjelder også arv).

De som har flere barn eller søsken vil generelt si at de aldri kunne tenke seg å ha kun ett barn eller være enebarn. Mens de som har tatt et aktivt valg om å kun ha et barn vil generelt være fornøyd med det.

 

[MariaS]

Min begynner å bli stor nå oh sier han ikke vil ha søsken , han trekker frem fordelene med å være alene og så får han ha med venner på tur, det hadde han ikke kunnet om vi var flere.
Hvordan livet blir kommer ikke sn på om man har søsken eller ei tenker jeg.

Bare nysgjerrig; hvorfor kunne han ikke hatt med venner på tur hvis han hadde hatt søsken?

 

[Kengu]

Bare nysgjerrig; hvorfor kunne han ikke hatt med venner på tur hvis han hadde hatt søsken?

For da hadde vi ikke hatt plass i bilen

 

[Agnete]

Å være enebarn går nok sikkert veldig bra det også, da får man brukt mye tid på ett barn. Man slipper også kanskje tidsklemma og barnet vokser opp i et roligere hjem. I allefall forhold til vårt kaos hjem Barnet mitt har en kompis som er alene, en generøs gutt, hjelpsom og god. Dette går på foreldre og ikke barnet. Jada det er kanskje tilfeller av barn som er vokst opp alene som er veldig egosentriske, men det gjelder ikke alle.
Jeg har en forelder som er enebarnet, der har mine besteforeldre feilet litt
Det er vanskelig å takle konflikter, det er vanskelig å tenke hva andre tenker om at jeg gjør sånn og sånn. Husker i oppveksten min så ble det mye stress pga søskenkrangling. Det jeg kan si da er at jeg skulle ønske min forelder hadde søsken, jeg har savnet onkler og tanter, søskenbarn og vi er i dag så liten familie og har alltid hatt lyst på søskenbarn som alle andre hadde
Så tenker jeg at de som har vokst opp alene romantiserer veldig det å ha søsken, søsken har man på godt og vondt.