Enebarn - fordeler og ulemper? Hva er din erfaring?

[Kelsey]

Er det lov å spørre hvorfor dere har tatt dette valget allerede nå før dere får barn?
Jeg bare lurer fordi om man vil eller ikke så har biologi og instinkter mye å si, og slike ønsker kan endre seg etter ett barn, på samme måte som mange sier i tidlig voksen alder at de aldri vil ha barn men ombestemmer seg når de modnes mer.

Valget vårt om å prøve å få et barn er en nøye gjennomtenkt vurdering, og er ikke tatt på bakgrunn av et biologisk ønske om barn. Vi kjenner våre begrensninger og vet at flere enn et barn vil være for mye for oss. Det er ikke alle som lar seg styre av biologi og instinkter, for oss er rasjonell og logisk tankegang mye viktigere, og det vil trumfe et eventuelt biologisk ønske om et barn til.

Om jeg blir gravid med tvillinger kommer vi til å avslutte og prøve igjen. Viser NIPT testen moderat-høy risiko for at noe er galt kommer vi til å avslutte og prøve igjen. Dette er beslutninger vi har tatt allerede nå som vi begge kan tenke fullstendig rasjonelt og logisk. Jeg ønsker ikke å ta slike beslutninger når jeg er gravid og er preget av hormoner.

 

[mamma 30.01.08]

For da hadde vi ikke hatt plass i bilen

Kanskje man da tenker litt annerledes. Vi har 3 barn, så da kjøpte vi 7 seter bil så er det fortsatt plass til venner med

 

[Kengu]

Kanskje man da tenker litt annerledes. Vi har 3 barn, så da kjøpte vi 7 seter bil så er det fortsatt plass til venner med

Ja men det hadde ikke vi gjort av ulike grunner

 

[Frk.Lene]

Min 3-åring bli mest sannsynlig enebarn. Jeg kjenner selv at jeg ikke har kapasitet til et barn til, i tillegg til at han har en skjelett-sykdom som kan bli ganske uttalt og tidkrevende på sikt. Jeg gnages av dårlig samvittighet med tanke på at vi "frarøver" han søsken, men jeg tenker at det viktigste er at barnet vi allerede har får en flott oppvekst. Og at vi må alliere oss med øvrig familie når det kommer til å lette på trykket når vi foreldre blir gamle.

Det viktigste er å være realistisk og ikke gå på kompromiss med seg selv.

Jeg vokste opp med en storebror og en atpåklatt som kom da jeg var 11. Vi er i dag passe nærme, men jeg tror jeg nok må ta mye av greiene som kommer med aldrende foreldre på egenhånd. Og det er greit, for mine foreldre ga meg ressurser til å takle sånt

 

[Kengu]

Min 3-åring bli mest sannsynlig enebarn. Jeg kjenner selv at jeg ikke har kapasitet til et barn til, i tillegg til at han har en skjelett-sykdom som kan bli ganske uttalt og tidkrevende på sikt. Jeg gnages av dårlig samvittighet med tanke på at vi "frarøver" han søsken, men jeg tenker at det viktigste er at barnet vi allerede har får en flott oppvekst. Og at vi må alliere oss med øvrig familie når det kommer til å lette på trykket når vi foreldre blir gamle.

Det viktigste er å være realistisk og ikke gå på kompromiss med seg selv.

Jeg vokste opp med en storebror og en atpåklatt som kom da jeg var 11. Vi er i dag passe nærme, men jeg tror jeg nok må ta mye av greiene som kommer med aldrende foreldre på egenhånd. Og det er greit, for mine foreldre ga meg ressurser til å takle sånt

Ja det aller viktigste er jo at man får en fin oppvekst , må ikke ha søsken for det akkurat

 

[Ceccii86]

Vi kommer ikke til å få flere barn, så her blir lille enebarn uten at vi ser noe negativt med dette da det har med oppveksten å gjøre, ikke om man har søsken eller ikke.

Temaet er jo veldig subjektivt. Det er ikke alle søsken som kommer overens verken som liten eller i voksen alder, det er ikke alle som trives som enebarn, og det er noen som helst ville vært enebarn. Det samme gjelder ovenfor oss foreldre når vi blir eldre. Det er ulikt hvilket ansvar man har/føler innad i familien uavhengig av om man er enebarn eller ikke. Vi vil uansett gjøre vårt for at hun ikke vil føle at hun måtte ta noe ansvar i den forstand, så langt det lar seg gjøre. Ved vår bortgang har hun forhåpentligvis noen nære utenom familien som eventuelt kan hjelpe og støtte henne. Dette er uansett ting man ikke kan forutse på forhånd, så jeg tenker at det beste vi kan gjøre er å sørge for at vi gir den lille jenten vår en best mulig oppvekst med det valget vi har tatt.