12+3
Det har vært litt vanskelig å få oppdatert. Både fordi dette ikke er noe som kan skrives i full fart og også fordi jeg er vanvittig sliten i hodet - både pga migrenen i går og hele denne påkjenningen. Men nå har vi i alle fall fått svar på hva dette er.
Det første legen ser er at den syke babyen har "acrania" - altså en feil i utviklingen av hjerne og kranie. Den har ingen av delene. Hun ser med en gang at den ikke har noe hjerte som banker og at den er død, så først ser det ut som en enkel "case". I så fall kan man bare la den være.
Hun undersøker den andre babyen, og den ser fortsatt helt fin ut. Men så sparker og beveger plutselig den syke babyen seg. Da er det ikke et så enkelt case allikevel. Først er også hun usikker på om det er den andre som dytter borti den og får det til å se ut som den beveger seg, men etter å ha ventet litt, beveger den seg igjen. Det er defintivt dens egne bevegelser, vi ser det helt klart. Da er det en litt mer komplisert og sjelden case: arcadiac twin. Overlegen har sett ti av disse i sin 40 år lange karriere.
Hun forklarer det med at denne tvillingen aldri var levedyktig. Den har aldri hatt et hjerte som har slått. Men den klarer allikevel å livnære seg på den andre babyen gjennom deres felles morkake. Den tar altså mye av næringen til den friske og "lever" sånn sett uten å faktisk leve. Som hun selv da: Dette er den nærmeste du kommer freakshow! Og det var det virkelig. Det var vanvittig sært å se den deformerte babyen sprelle rundt som om den skulle være i live uten å ha et hjerte som banket.
En slik "parasittbaby" livnærer seg såpass mye på den friske babyen at hvis man ikke gjør noe med det, så vil den friske få hjertesvikt ++ pga påkjenningen. Så her er det ingen tvil om at noe må gjøres. Men siden den syke ikke har noe hjerte å injisere noe inn i (som er vanlig ved fosterreduksjon), må navlesnoren dens brennes over. Dette mente legen (og overlegen som også hadde kommet inn for å bekrefte funnet) at vi i alle fall måtte til København for å gjøre. Han trodde de ville vente noen uker slik at forholdene inni der blir noe større (mindre feilmargin) og også noe med noen hinner som skulle gro fast før man gjorde det. De skulle ringe København på mandag, og jeg kunne forvente et svar innen første halvdel av neste uke. Hvis det er lenge til de vil ha meg inn, vil jeg bli fulgt hyppig opp av Riksen for å passe på at den friske har det bra.
Jeg spurte om denne metoden å fjerne den syke på, var mer risikabel enn den hvor de bare injiserer noe inn i hjertet, og det mente han at det var for ved injisering bruker man bare en nål. Her må man inn med skop. Han sa det var en viss risiko for at livmoren ville støte den friske ut fordi man "tukler" med den, men de virket allikevel positive. Og det var ingen tvil om at man
måtte gjøre noe for å redde den friske.
Så. Dette var vel kanskje verre enn worst case scenario risiko-messig, men jeg er utrolig letta over å få et svar. Det overskygger frykten for at det skal gå dårlig akkurat nå. Så får vi bare se hva Køben sier og ta det derifra.
Her er de. Det er litt vanskelig å se, men nederst ligger den friske babyen og over ligger den syke (med overkroppen øverst).