Wappadoo
Blir kjent med forumet
Hei, nå har jeg bestemt meg, jeg og samboer kan rett og slett ikke bo sammen lenger.
Han er min beste venn når han er våken og opplagt, men når han er trøtt, om morgenen, eller om han får lite søvn, så er han sur som ei padde. Da kjefter han for ingenting, og jeg føler alt jeg gjør er galt/feil.
Han sover mye og tungt, om jeg prøver å vekke han fordi jeg trenger hjelp, så blir han sur som ei padde, og i mange tilfeller overser meg og bare sover videre. Står ikke opp før jeg er på gråten/fly forbanna.
Det værste hittil var når jeg skulle ut en tur tidlig på morran, mannen skulle levere ungen i bhg, dem sov begge når jeg dro kl 07.15, så kommer jeg hjem 11.30, da står ungen og gråter i sprinkelsenga mens samboeren ligger å sover i senga si.
Som sagt er han min beste venn, men jeg føler ikke jeg stoler nok på han til at han får lov til å ha gutten alene når han selv sover. Vet ikke hvordan jeg skal løse det.
Jeg vil aller helst ha en god tone når det kommer til mekling.
Planen min er å tilby han i ha samvær i leiligheten min, sånn at ungen slipper å flytte til og fra. Jeg får bo hos mamma de dsgene det eventuelt er snakk om.
Men så kommer det jeg trenger hjelp med. Hvordan skal jeg gå frem for å lage minst mulig sure miner?
Hva er dine beste "alenemor råd"?
Han er min beste venn når han er våken og opplagt, men når han er trøtt, om morgenen, eller om han får lite søvn, så er han sur som ei padde. Da kjefter han for ingenting, og jeg føler alt jeg gjør er galt/feil.
Han sover mye og tungt, om jeg prøver å vekke han fordi jeg trenger hjelp, så blir han sur som ei padde, og i mange tilfeller overser meg og bare sover videre. Står ikke opp før jeg er på gråten/fly forbanna.
Det værste hittil var når jeg skulle ut en tur tidlig på morran, mannen skulle levere ungen i bhg, dem sov begge når jeg dro kl 07.15, så kommer jeg hjem 11.30, da står ungen og gråter i sprinkelsenga mens samboeren ligger å sover i senga si.
Som sagt er han min beste venn, men jeg føler ikke jeg stoler nok på han til at han får lov til å ha gutten alene når han selv sover. Vet ikke hvordan jeg skal løse det.
Jeg vil aller helst ha en god tone når det kommer til mekling.
Planen min er å tilby han i ha samvær i leiligheten min, sånn at ungen slipper å flytte til og fra. Jeg får bo hos mamma de dsgene det eventuelt er snakk om.
Men så kommer det jeg trenger hjelp med. Hvordan skal jeg gå frem for å lage minst mulig sure miner?
Hva er dine beste "alenemor råd"?