Luksusfellen

Vi tok boliglån sammen i slutten av 2016 (på 2,1 og brukte egenkapital), før det eide han 2/3 av et hus der broren eide 1/3 (forskudd på arv fra svigers). Han betalte 600tusen mens broren betalte 300tusen. Han opplevde sterkt press på å selge resten av huset til broren for 1mill (han hadde ingen lån på huset etter nesten 2år betaling). Så i realiteten har han spart 1,5 da.

Vi alle skal være stolte av det vi får til og oppnår, kan vi ikke si det slik? :)
Mine største stoltheter i livet mitt er jo mine to småtroll da:D

Da har man jo en fin start når man sitter igjen med en såpass god slump etter salg av en bolig.
Vi solgte under finanskrisen og tapte alt vi Eide av egenkapital og tok med oss gjeld fra den gamle leiligheten over til vårt nybygde hus.
Sånn er livet og vi måtte starte på nytt.
Ikke skrevet at dere ikke skal være stolt av det dere har fått til, men da å speile seg selv i andre når dere har vært heldige med både arv, god egenkapital og gode lønninger blir ikke riktig. For flertallet har ikke vært såpas «heldige» og det er det jeg skal frem til. For du skriver at du ikke forstår, men du forstår vel at alle er ikke så heldige som dere har vært? Ja dere har også jobbet for dette, men de fleste må låne Max får å få seg ett boliglån i dag.0
 
Forklarte litt under (kjøpte 2/3 av et hus for 600tusen, forskudd på arv fra svigers). Betalte ut på underkant av to år, og solgte det (med litt press) for 1mill til broren som eide den siste tredjepart :) så har de aksjer gjennom jobben der han setter inn 10% av lønnen hver mnd, og de øker i verdi. I tillegg er han rett og slett en racer til å spare :p
svigermor sa at da han var rundt 10 år, så sparte han til ny data og kjøpte en til 10tusen. slik var ikke jeg på den tida:hilarious:

Imponerende :) I løpet av 2018 blåste vi vekk sparekontoen :rolleyes: Prøver å sette innpå, men vi har så mange store utgifter på grunn av huset. I tillegg røk såklart kjøleskapet i januar :banghead: Hadde det ikke vært for alle disse tingene så kunne vi spart mye, men vi er også litt utålmodige og da fyker tusenlappene fort avgårde.
 
For å bruke meg selv som eksempel; hadde kjøpt ferie på kredittkort og ble overfalt med påfølgende innleggelse i 7 uker, sammenbrudd, angst og PTSD i 2015. Mistet jobben og gikk over på AAP. Fikk minstesats da jeg kun hadde jobbet i ett år i full jobb.
Pga min psykiske disposisjon så glemte jeg hele denne regningen.
Ett år senere møtte jeg en dårlig saksbehandler i NAV som på tross av anmodning fra både byetat og tannlege "Mistet" papirene mine, latet som tannlege ikke hadde ringt etc og jeg endte opp med en tannlege regning på akutt tann på over 7000 hvor jeg klarte å betale en 3-4000 selv.

Dette er noen år siden og totale regning nå med renter etc er en 23000 kroner. NÅ er jeg friskmeldt og har begynt å betale ned.

HAr aldri brukt overilt, aldri impuls hadnlet noe men havnet i uføre pga sykdom og noe uflaks. Når jeg ser luksusfellen kan jeg ikke fatte og begripe noen av sjebnene der. rett og slett
 
Da har man jo en fin start når man sitter igjen med en såpass god slump etter salg av en bolig.
Vi solgte under finanskrisen og tapte alt vi Eide av egenkapital og tok med oss gjeld fra den gamle leiligheten over til vårt nybygde hus.
Sånn er livet og vi måtte starte på nytt.
Ikke skrevet at dere ikke skal være stolt av det dere har fått til, men da å speile seg selv i andre når dere har vært heldige med både arv, god egenkapital og gode lønninger blir ikke riktig. For flertallet har ikke vært såpas «heldige» og det er det jeg skal frem til. For du skriver at du ikke forstår, men du forstår vel at alle er ikke så heldige som dere har vært? Ja dere har også jobbet for dette, men de fleste må låne Max får å få seg ett boliglån i dag.0
Ja, jeg forstår at vi har vært kjempeheldige (hovedsaklig han da). Det jeg ikke klarer å sette meg inn i (rett og slett fordi jeg ikke er glad i å handle og aldri vært det) er tankene når man får inkassobrev gang på gang og fortsetter likevel å handle. Jeg forstår at det går på psyken og at man føler lykke et øyeblikk.
Arrg, får ikke forklart hva jeg ikke kan sette meg inn i. Jeg har prøvd så mange ganger, men klarer ikke å få satt ord på det :shy:
 
Ble skadet i en ulykke for over 7 år siden, krangler fremdeles med forsikringsselskapet.. Så stoler ikke en døyt på forsikringsselskaper.
Nei, den ser jeg. Mamma var bare veldig opptatt av at jeg hvertfall skulle ha det, om hun så skulle betale den selv (uføre med minste utbetaling). Hun sa den nemlig opp da hun og pappa gikk fra hverandre da hun ikke kunne prioritere å betale på det. Så tok det 1,5-2år før hun fikk diagnose ms:sorry:
Men kanskje det ikke er vits i å ha den forsikringen? :banghead:
 
Nei, den ser jeg. Mamma var bare veldig opptatt av at jeg hvertfall skulle ha det, om hun så skulle betale den selv (uføre med minste utbetaling). Hun sa den nemlig opp da hun og pappa gikk fra hverandre da hun ikke kunne prioritere å betale på det. Så tok det 1,5-2år før hun fikk diagnose ms:sorry:
Men kanskje det ikke er vits i å ha den forsikringen? :banghead:
Joda det er vits
For min del er forsikringer viktig
 
Imponerende :) I løpet av 2018 blåste vi vekk sparekontoen :rolleyes: Prøver å sette innpå, men vi har så mange store utgifter på grunn av huset. I tillegg røk såklart kjøleskapet i januar :banghead: Hadde det ikke vært for alle disse tingene så kunne vi spart mye, men vi er også litt utålmodige og da fyker tusenlappene fort avgårde.
Visse ting må man jo ha hvis det ryker (kjøleskap o.l):shy:
Vi bor i et hus fra 1997, så kommer nok løpende utgifter nå i nærmere fremtid :nailbiting: starten av året er alltid så gøy med regningene :rolleyes:
 
Nei, den ser jeg. Mamma var bare veldig opptatt av at jeg hvertfall skulle ha det, om hun så skulle betale den selv (uføre med minste utbetaling). Hun sa den nemlig opp da hun og pappa gikk fra hverandre da hun ikke kunne prioritere å betale på det. Så tok det 1,5-2år før hun fikk diagnose ms:sorry:
Men kanskje det ikke er vits i å ha den forsikringen? :banghead:
Forsikringer er viktig, men det kan knuse deg dersom du ender opp skadet, jeg endte opp ufør på jobb, så derfor fikk jeg ingenting på uføreforsikringen. Jeg ble derimot beskyldt for å være psykisk syk som en psykiater motstrider på mine vegne. Hadde jeg ikke hatt ett støttesystem rundt meg(mannen, mamma, pappa) hadde jeg gitt opp for lengst. Tjener jo ekstremt mye mindre enn jeg skulle gjort som ufør. Så har måttet se på hva vi bruker og hva vi kjøper, og skal vi ha noe må det jo spares opp til.
 
Forsikringer er viktig, men det kan knuse deg dersom du ender opp skadet, jeg endte opp ufør på jobb, så derfor fikk jeg ingenting på uføreforsikringen. Jeg ble derimot beskyldt for å være psykisk syk som en psykiater motstrider på mine vegne. Hadde jeg ikke hatt ett støttesystem rundt meg(mannen, mamma, pappa) hadde jeg gitt opp for lengst. Tjener jo ekstremt mye mindre enn jeg skulle gjort som ufør. Så har måttet se på hva vi bruker og hva vi kjøper, og skal vi ha noe må det jo spares opp til.
Fysj, så dårlig! Av både selskap og psykiater! Enda godt at du har et godt støttesystem :Heartred
 
Nei, den ser jeg. Mamma var bare veldig opptatt av at jeg hvertfall skulle ha det, om hun så skulle betale den selv (uføre med minste utbetaling). Hun sa den nemlig opp da hun og pappa gikk fra hverandre da hun ikke kunne prioritere å betale på det. Så tok det 1,5-2år før hun fikk diagnose ms:sorry:
Men kanskje det ikke er vits i å ha den forsikringen? :banghead:

Jo du må ikke si den opp om du først ha den, men det å få penger vil ikke alltid bli så lett dessverre :-/
 
Jo du må ikke si den opp om du først ha den, men det å få penger vil ikke alltid bli så lett dessverre :-/
Får nok beholde den, bare litt skummelt når jeg hører slike erfaringer :shy: jeg frykter at bekkenet kommer til å ta knekken på meg når jeg blir eldre, så jeg hvertfall ikke kan fortsette i yrket jeg er i (sliter fortsatt etter graviditetene)..
 
Får nok beholde den, bare litt skummelt når jeg hører slike erfaringer :shy: jeg frykter at bekkenet kommer til å ta knekken på meg når jeg blir eldre, så jeg hvertfall ikke kan fortsette i yrket jeg er i (sliter fortsatt etter graviditetene)..

Forsikring er en fin ting å ha, men de gir seg ikke alltid uten kamp de heller. Så behold den og har du allerede noen skavanker så må du ikke si den opp. Jeg var så dum å byttet selskap.
De ville ikke forsikre meg fordi jeg har vært lagt inn flere ganger. Var til og med vanskelig å få livsforsikring:-/
Så betal og behold!
 
Forsikring er en fin ting å ha, men de gir seg ikke alltid uten kamp de heller. Så behold den og har du allerede noen skavanker så må du ikke si den opp. Jeg var så dum å byttet selskap.
De ville ikke forsikre meg fordi jeg har vært lagt inn flere ganger. Var til og med vanskelig å få livsforsikring:-/
Så betal og behold!
Aha :sorry:
Jeg har en skavank som de vet om (nakke), så vet at jeg ikke får noe hvis det er nakken som svikter :nailbiting: dette har jeg hatt siden før jeg fikk forsikring, bekkenet er jo kommet i ettertid :shy:
 
For å bruke meg selv som eksempel; hadde kjøpt ferie på kredittkort og ble overfalt med påfølgende innleggelse i 7 uker, sammenbrudd, angst og PTSD i 2015.
forsto ikke den stningen helt.alt dette pga at du kjøpte ferie på kredittkort?ser liksom ikke helt problemet med å gjøre det
 
forsto ikke den stningen helt.alt dette pga at du kjøpte ferie på kredittkort?ser liksom ikke helt problemet med å gjøre det
Jeg ble overfalt på ferien XD og siden jeg da gikk rett på 7 uker sykehus, mistet jobb og hadde sammenbrudd så fungerte jeg ikke i hverdag. Ser keg tilbake på det nå er det utrolig at jeg overlevde egentlig; glemte å spise, stelle meg etc.

Når jeg endelig begynte i behandling etter ett år hvor mine pårørende tok affære og fikk meg inn på psykisk hjelp så tok det to år før jeg ble frisk :) de tre årene betalte jeg kun husleie og strøm, mobil . Hadde ikke råd. Gikk fra 23000 til 12000 i mnd pluss psykisk gåen.
Og da havner man i uføre :/ PPC tross av det så klarer jeg ikke å forstå disse som bruker hundretusener på shopping og tull.
 
Back
Topp