Du tenker ikke at mennesker som velger å utsette seg selv for ydmykelse, dømmende ord og mest sannsynlig blikk er såpass desperate at de føler dette er siste utvei?
Mange tror at de aldri vil havne i en slik situasjon. Men du kan ha så mye kontroll du vil, men ting skjer i livet mange ikke har kontroll på. Hva om dere blir permittert fra jobb i morgen, dere har utgifter som forfaller lønnen kommer ikke på konto? Det å ta en telefon vil ikke alltid fungere.
Hva om jobben gikk konkurs, dere ble tatt ut i en langvarig streik, lock out osv. Har dere virkelig kontroll på hver eneste ting som skjer i livet deres. Kan dere sitte her å skrive at når jeg mister mitt barn så er regninger det første jeg vil tenke på å få betalt? Hva om du er den eneste igjen av hele familien, resten døde i en trafikkulykke?
Du blir syk, man nav mener du ikke har krav på sykepenger, du føder ett barn men blir ødelagt i fødsel så ikke mulighet til å jobbe etterpå. Altså jeg har ikke kontroll på veldig mye i livet mitt og jeg kan ikke skrive at sånt vil aldri skje meg.
Og vi alle sløser litt, men ikke alle klarer å sette seg ned i en slik situasjon å tenke rasjonelt. Jeg tror ytterst få vil klare å tenke rasjonelt i en krise uansett hvor sterk psykisk man er. Man vet aldri når man står på bar bakke. Ha empati og forståelse for andre jeg tror det vil lønne seg på sikt