4. November
Søndag. Vi har hatt litt rydde- og jobbedag her hjemme. Rolf har blitt underholdt av samtlige i familien, og har sovet mellom slagene. Han synes det var skikkelig festlig å bæsje mens vi andre spiste middag. Fortsetter det sånn, må han ligge på gulvet i stedet for å sitte med oss ved bordet...
Prøvde igjen å gi Rolf litt mat. Denne gangen most banan. Det falt ikke i smak. Først trodde jeg kanskje det var skjeen han klikket på, enda jeg hadde valgt en i plast, så det ikke skulle kjennes kaldt. Selv den minste lille bananflekk ble notorisk geleidet ut av munnen og ned på siklesmekken, så han var helt sikker på at den ikke skulle forville seg inn i munnen ved er uhell. Prøvde banan på fingeren, og fikk lokket en bit innenfor gommene, men da brakk han seg så det var litt ubehagelig en liten stund. Etter det begynte han å forsvare seg med armene når skjeen kom, så jeg ga opp. Vi venter litt til med å introdusere mat.

Vel nede på lekematten, var det klart for dagens magetrening. Rolf startet ut med stor iver. Smilte og pratet til seg selv i speilet. Plutselig dyttet han kraftig fra med den ene hånden samtidig som han «hvilte» hodet, og vips var han på ryggen. Så grisefornøyd med egen innsats at han grep fatt i gulpekluten, moste den inn i munnen og sovnet...
Søndag. Vi har hatt litt rydde- og jobbedag her hjemme. Rolf har blitt underholdt av samtlige i familien, og har sovet mellom slagene. Han synes det var skikkelig festlig å bæsje mens vi andre spiste middag. Fortsetter det sånn, må han ligge på gulvet i stedet for å sitte med oss ved bordet...
Prøvde igjen å gi Rolf litt mat. Denne gangen most banan. Det falt ikke i smak. Først trodde jeg kanskje det var skjeen han klikket på, enda jeg hadde valgt en i plast, så det ikke skulle kjennes kaldt. Selv den minste lille bananflekk ble notorisk geleidet ut av munnen og ned på siklesmekken, så han var helt sikker på at den ikke skulle forville seg inn i munnen ved er uhell. Prøvde banan på fingeren, og fikk lokket en bit innenfor gommene, men da brakk han seg så det var litt ubehagelig en liten stund. Etter det begynte han å forsvare seg med armene når skjeen kom, så jeg ga opp. Vi venter litt til med å introdusere mat.

Vel nede på lekematten, var det klart for dagens magetrening. Rolf startet ut med stor iver. Smilte og pratet til seg selv i speilet. Plutselig dyttet han kraftig fra med den ene hånden samtidig som han «hvilte» hodet, og vips var han på ryggen. Så grisefornøyd med egen innsats at han grep fatt i gulpekluten, moste den inn i munnen og sovnet...














Fineste Rolf 







