Hjertesukk!
Det er på dager som dette vi skulle hatt en «prøvercafe» hvor vi kunne møttes og drukket god kaffe og brukt timesvis på å grave oss opp av møkka sammen
At alle disse tankene svirrer rundt i hodet ditt og drar deg ned forstår jeg godt! Ett år er liksom den «magiske grensen». Jeg har ikke svaret på alle spørsmålene, hadde man visst når det kom til å klaffe hadde jo livet som prøver vært en lek!
Og det er ikke sikkert dette er dagens riktige medisin, men jeg slenger med hvorfor jeg tenker at det IKKE kommer til å ta 5 år:
- du har fått barn før. Altså er det ikke umulig for kroppen din å bære frem barn!
- det er en betydelig andel som sliter i rundt ett år med å bli gravide etter bruk av prevensjon. Selv om legemiddelprodusenten kategorisk avviser dette - men det klarer de jo fordi det er vanskelig å bevise at noen bruker lengre tid enn de ellers ville ha gjort, på å bli gravide! Så på sett og vis - hva om det er nå dere begynner å få en reell sjanse? Du har jo selv bemerket endringer de siste par pp..
- og en streifer kan jo være beviset på dette?! At nå er kroppen klar! Har også lest flere steder at man lettere kan bli gravid etter en streifer
(og ja det blir jo en kjemisk når man først får en svak pos, for så neg og mensen)
Jeg synes du er tøff som gir plass til tvilen, frykten og de kjipe følelsene! Om du ruller rundt i de om en ukes tid så skal jeg dra deg tilbake til her og nå - for ja, det finnes selvmedlidenhet, men det er også noe som heter å akseptere og gi rom til hele følelsesspekteret - selv om det er tungt og trist å stå midt oppi dritten!
Vi hadde en kjemisk mnd før det klaffet forrige gang, og så gikk det jo galt etterhvert det også. Jeg er livredd for «third strike and you’re out!». Men foreløpig tør jeg ikke stå i den dritten - jeg pingler ut og roper så høyt jeg klarer «har ikke skjedd enda! Kommer ikke til å skje!» (inni hodet mitt selvfølgelig, er jo ikke helt gal heller!)
Så litt creds for at du tillater deg å kjenne på at det er dritt! Og masse medfølelse!!