Jeg gikk gjennom 6 ferskforsøk, lille gullet mitt satt på 8. Innsett. Fikk cmv infeksjon i første trimester med klar beskjed om at det var store sjanser for at dette ikke skulle gå bra. Holdt pusten fremtil ultralyd hos fostermedisin, for å sjekke om fosteret var smittet av cmv Heldigvis var ikke babyen smittet. Slet veldig med infeksjoner og forkjølelse gjennom hele vinteren. Fikk akutt svangerskapsforgiftning /hellp syndrom, så det ble akutt keisersnitt i uke 29+3. 6,5 uker på nyfødtintensiven, heldigvis ukomplisert forløp for lille prinsen. Idag er prinsen blitt 5,5 måned ( 3 mnd korrigert). Må begynner jeg å lande, ta inn over meg alt som har skjedd de siste årene. Kjenner at jeg har fortrengt mye og hadde nok inntatt en overlevelsesmodus for å klare å overleve alt dette. Jeg blir ofte spurt om hvordan det går av helsepersonell, men så har de egentlig ikke tid til å høre på hva jeg har å si. Nevnte for helsesøster at tårene sitter veldig løst hos meg nå, sitter ofte og griner når jeg sitter med prinsen i fanget. Føler meg så utrolig lykkelig og takknemlig for endelig å ha fått han. Stolt over at jeg ikke gav opp underveis.
Skjønner deg innmari godt, vanskelig å vite hvordan man kommer til å reagere på forhånd. Men veldig fint at du reflektere over dette allerede nå lykke til.
Tusen takk for svar[emoji173]️[emoji173]️
Jøye meg for en reise du har tatt!!! Så godt å høre at alt går bra nå[emoji173]️ skjønner godt at du gikk inn i et slags overlevelsesmodus! Håper du har folk rundt deg du kan snakke med! Er nok viktig å få det ut[emoji5]
Tusen takk[emoji8][emoji8]