Når barna er 6-10 år så bør det ikke handle om å vinne nei, det bør handle om hvor gøy det er å spille, inkludering, og bredde.
Det er nettopp her mange foreldre og trenere misforstår og ødelegger sporten . Samtidig som det klages på at barn er mindre aktive i dag, sitter inne å bare spiller, mange er ensomme barn. De blir ikke inkludert på laget eller i skolegården.
Klarer ikke treneren å ta vare på de gode og de mindre gode uten en av disse blir skyvet ut av laget vil jeg si treneren bør finne seg noe annet. Det å være trener er en viktig jobb, det er ikke alle som passer til det.
Uansett hvordan man vrir og vender på det så handler jo en kamp om å vinne også. Jeg sier ikke at spillere skal ekskluderes, men at alle skal få være med. Om enkelte stadig vekk dropper trening fordi de ikke gidder, syns jeg faktisk ikke at det er rettferdig at de kan møte opp på kamp og forvente at de får like mye spilletid som de som faktisk vil og gidder. I så fall er det ekstremt urettferdig for de som gidder og vil. Bredde i laget er jo viktig uansett alder, og det får man ikke om det er greit at spillere bare kan droppe trening fordi de finner ut at de ikke gidder den dagen. Bredde i laget får man når spillere vil, møter opp på trening og når treneren er flink til å tilpasse treningen og læringen.
Skal en tiåring som starter et dressurstevne bli sur om h*n får dårlig resultat fordi h*n ikke har giddet å trene like mye som den som vinner? Skal dommeren gi høyere poeng fordi en konkurranse skal være rettferdig?