Bitterhet

[Giraffen]

Åjadda. Bitterhet i massevis her også, selv om jeg prøver hardt å slippe taket i det! Alt det dere andre skriver har jeg samme tanker om, i tillegg til mange flere ting som jeg ikke orker å ramse opp nå engang[emoji6] Er egentlig litt bitter over å være bitter også faktisk, slå den du liksom!
Men det jeg er mest bitter over sånn akkurat nå er at jeg må velge mellom å fortsette å amme eller starte med søskenforsøk, kan jo ikke gjøre begge deler[emoji30] Vil ha søsken så fort som mulig (og redd det tar lang tid så vil starte snarest), men vil samtidig ha den kosen med baby nå siden jeg er så heldig og kan amme fortsatt. Endelig har jeg fått mirakelet mitt, og så skal jeg ikke få nyte det fullt ut liksom, for da går det på bekostning av å gi henne søsken i nær alder...

 

[Lil-17]

Var bitter de siste årene vi var prøvere, og det toppet seg da to kollegaer annonserte graviditet rett etter ferskforsøket som endte negativt.
Det var helt grusomt. De satt på pauserommet og snakket sammen om hvor fælt det var å være gravid, hvor de hadde vondt osv..
Tårene presset på, jeg var deprimert, bitter og sjalu.

Nå i ettertid kan jeg irritere meg over at det går så lett for ''alle'' andre. Men tror ikke jeg kjenner på bitterhet på samme måten. Jeg ble jo selv raskt gravid to ganger. Første endte i SA, eldstemann satt på PP1 og jeg er relativt ung fremdeles.
På en annen måte er jeg litt bitter for at vi måtte igjennom ivf. Bitter for at det tok så mange år før vi søkte hjelp. At det ble hele 7 år imellom barna våres.
Tårene kommer fort når jeg tenker tilbake på den vonde tiden.

 

[Avocado]

Åjadda. Bitterhet i massevis her også, selv om jeg prøver hardt å slippe taket i det! Alt det dere andre skriver har jeg samme tanker om, i tillegg til mange flere ting som jeg ikke orker å ramse opp nå engang[emoji6] Er egentlig litt bitter over å være bitter også faktisk, slå den du liksom!
Men det jeg er mest bitter over sånn akkurat nå er at jeg må velge mellom å fortsette å amme eller starte med søskenforsøk, kan jo ikke gjøre begge deler[emoji30] Vil ha søsken så fort som mulig (og redd det tar lang tid så vil starte snarest), men vil samtidig ha den kosen med baby nå siden jeg er så heldig og kan amme fortsatt. Endelig har jeg fått mirakelet mitt, og så skal jeg ikke få nyte det fullt ut liksom, for da går det på bekostning av å gi henne søsken i nær alder...

Nå dro jeg litt på smilebåndet her bitter av å være bitter ja

Fint å jobbe litt med å gi slipp da. Det trir jeg vi er flere som prøver på her.

Virkelig synd at dere som anmer og vil ha tette må velge. Det er tøft og selvfølgelig urettferdig.

 

[Giraffen]

Jeg er litt bitter fordi selv etter å ha lykkes så har lang prøvetid ført til en viss isolasjon og ensomhet.

Her jeg bor får folk barn når de er 26-28. Det var også min plan. Men så ble jeg 33 da..

Alle mine bekjente har større barn nå og ingen av mine venner har permisjon samtidig med meg (annet enn noen i Oslo, men det er et stykke herfra). Derfor har ikke permisjonstiden blitt slik jeg håpet på. S og jeg er mye på egenhånd og jeg kjeder meg en del. Vi har barselgruppe, åpen barnehage, babysang osv, men det er ikke helt det samme som å ha noen nære å prate med.

I årene som barnløs satt jeg ofte å hørte på mine venners prat om babyer og kjente det stakk i magen. Nå som jeg gjerne vil prate om babyer selv vil de andre kun snakke om skole/SFO/fritidsaktiviteter og jeg er derfor fortsatt utenfor og alene i et vakuum.
Jeg er nok litt bitter. Jeg ville ikke bli en så gammel mamma...

Huff. Føler veldig med deg. Ville være ferdig med å få barn på denne alderen jeg også, ikke akkurat ha startet. Det samme var i ferd med å skje her, ALLE fikk barn i årene vi prøvde. Men tilfeldighetene ville det til at en nær venninne ikke fikk sin første før helt samtidig med meg, så vi er i permisjon sammen og treffes ofte. Det er jeg sykt takknemlig for[emoji173]️

 

[Avocado]

Huff. Føler veldig med deg. Ville være ferdig med å få barn på denne alderen jeg også, ikke akkurat ha startet. Det samme var i ferd med å skje her, ALLE fikk barn i årene vi prøvde. Men tilfeldighetene ville det til at en nær venninne ikke fikk sin første før helt samtidig med meg, så vi er i permisjon sammen og treffes ofte. Det er jeg sykt takknemlig for[emoji173]️

Så koselig! Det unner jeg deg virkelig!

 

[Giraffen]

Har helt klart tendens til bitterhet på en del områder ja. Blant annet at det tok så lang tid, at jeg måtte avslutte amming med nr 1 før enn jeg ville for klare å rekke en nr 2 da vi ikke kunne vite hvor lang tid det ville ta, at vi måtte punge ut for nr 2 privat da det offentlige ikke tok imot søskenforsøk, at disse tankene allikevel sitter der selv om jeg nå er godt på vei med nr 2....nei, det er mye og stort sett alt dere andre nevner lyder så kjent.
Såre erfaringer.

Det med ammingen plager jo meg også...når sluttet du? Godt du er gravid igjen i det minste[emoji173]️

 

[Giraffen]

Auda... sånt svir litt..

Barselgruppa mi er veldig delt. På den ene siden; eldre flergangsmødre. Veldig koselige som sådan men lever hektiske liv, så de har ikke så mye tid til barselgruppe.
På den andre siden; unge unge førstegangere som har dukket opp på treff en eller to ganger. De klikket seg imellom og dannet sin egen gruppe, og vi gamlisene ble nok litt avvist ja

Kjenner følelsen ja, de unge førstegangsmødrene i mi gruppe er på 19-20 ish alder.. Vi har ikke så mye felles foruten en baby født i samme mnd[emoji85]

Så kjipt at selv barselgruppa ikke blir som man håpet på[emoji853] I min er heldigvis alle på rundt samme alder og nesten alle førstegangs og interessert i å treffes. Vi er ikke så mange, men har møttes ca en gang i uken/annenhver uke siden babyene var rundt 2 måneder! Så veldig heldig med den tydeligvis...

 

[lille_my83]

Så kjipt at selv barselgruppa ikke blir som man håpet på[emoji853] I min er heldigvis alle på rundt samme alder og nesten alle førstegangs og interessert i å treffes. Vi er ikke så mange, men har møttes ca en gang i uken/annenhver uke siden babyene var rundt 2 måneder! Så veldig heldig med den tydeligvis...

Så herlig [emoji122][emoji122] Godt når barselgruppene fungerer[emoji173][emoji173]

 

[Giraffen]

Så herlig [emoji122][emoji122] Godt når barselgruppene fungerer[emoji173][emoji173]

Ja veldig[emoji173]️

 

[Poppi]

Eller sånne kommentarer som at det er mange som plutselig blir gravide selv etter ivf vettu, trenger sikkert ikke ivf for å få en til dere.. Bare slappe av så får dere en til[emoji85][emoji85][emoji85][emoji85] Eh ungen min er 7 mnd.. Vi har ikke tenkt på søsken enda..

Den får jeg og!! Ganske slitsomt!!

 

[Tåkelur]

Det med ammingen plager jo meg også...når sluttet du? Godt du er gravid igjen i det minste[emoji173]️

Jeg ammet til hun akkurat bikket året, så ble det ganske kjapp nedtrapping. Skulle gjerne ammet lenger og avsluttet saktere. Veldig takknemlig for at vi ser ut til å lykkes på første søskenforsøk! Det er ikke noe lett valg...

 

[lille_my83]

Den får jeg og!! Ganske slitsomt!!

Blæh ja[emoji24][emoji24]

Hadde en dag her jeg var skikkelig uggen.. frøkna får tann nr 4 nå og det er minimalt med søvn.. Og jeg hadde vel fått ca 1- 2 timer søvn den natta og da blir jeg uvel og sliter med blodtrykksfall.. Og folk bare, er du gravid???? Du vet mange får barn på egen hånd etter ivf osv osv[emoji36][emoji36]

 

[Poppi]

Så godt å lese at jeg ikke er den eneste! Trodde disse tankene skulle forsvinne etter vi fikk barn jeg..

 

[Poppi]

Blæh ja[emoji24][emoji24]

Hadde en dag her jeg var skikkelig uggen.. frøkna får tann nr 4 nå og det er minimalt med søvn.. Og jeg hadde vel fått ca 1- 2 timer søvn den natta og da blir jeg uvel og sliter med blodtrykksfall.. Og folk bare, er du gravid???? Du vet mange får barn på egen hånd etter ivf osv osv[emoji36][emoji36]

Arg..

 

[lille_my83]

Så godt å lese at jeg ikke er den eneste! Trodde disse tankene skulle forsvinne etter vi fikk barn jeg..

De sitter nok litt støpt inn i oss dessverre tror jeg, bitterheten blir nok mindre og mindre men tror jeg for min del alltid kan kjenne på og tenke på d av og til..

Denne prosessen og veien når den blir så innmari lang og tøff gjør noe med en..[emoji849]

 

[Giraffen]

Jeg ammet til hun akkurat bikket året, så ble det ganske kjapp nedtrapping. Skulle gjerne ammet lenger og avsluttet saktere. Veldig takknemlig for at vi ser ut til å lykkes på første søskenforsøk! Det er ikke noe lett valg...

Skjønner. Trist å måtte forte seg å slutte ja. Hvordan gikk det med frøkna di, syns hun det var greit å slutte eller ble det vanskelig for henne? Jeg tenker nå at det er jo en stund til hun blir ett år, som er da jeg også tenker at jeg ikke kan vente så mye lenger. Og kanskje er jeg uansett lei og klar for å slutte da (eller har mistet melken eller baby vil ikke ha osv allerede). Men hadde det ikke vært for ammingen så hadde vi sikkert vært i gang med forsøk allerede, så man føler seg jo snytt for noe uansett.

 

[Giraffen]

Blæh ja[emoji24][emoji24]

Hadde en dag her jeg var skikkelig uggen.. frøkna får tann nr 4 nå og det er minimalt med søvn.. Og jeg hadde vel fått ca 1- 2 timer søvn den natta og da blir jeg uvel og sliter med blodtrykksfall.. Og folk bare, er du gravid???? Du vet mange får barn på egen hånd etter ivf osv osv[emoji36][emoji36]

Det der er irriterende ja. Spesielt når man var uforklarlig barnløs får man høre den. Og ja, det stemmer jo det, men vi kan jo ikke gå rundt å regne med det skal ordne seg selv fordet liksom, sannsynligheten for at vi fortsatt trenger hjelp er jo dessverre veldig stor[emoji15]

 

[lille_my83]

Det der er irriterende ja. Spesielt når man var uforklarlig barnløs får man høre den. Og ja, det stemmer jo det, men vi kan jo ikke gå rundt å regne med det skal ordne seg selv fordet liksom, sannsynligheten for at vi fortsatt trenger hjelp er jo dessverre veldig stor[emoji15]

Jepp[emoji849] Uforklarlig barnløs her så regner ikke med at det plutselig nå skal gå uten hjelp nei[emoji28]

 

[tantelilla]

Jeg har et ganske rasjonelt hode, så har heldigvis ikke slitt med bitterhet. Men jeg tror vi har vært heldige på flere områder, for det første har det vært flere i par i vår vennekrets som har slitt med å bli gravide, en nær venninne var gjennom IVF og SA før det klaffet naturlig, mens andre har måttet gå på hormoner eller at det bare har tatt tid. Har selvfølgelig også venninner som har blitt gravid raskt, men det var før vi begynte prøving.

Og selv om svigermor har mast en del på barnebarn har mine foreldre, som bor nærme oss, vært veldig avventende. Jeg og mine søsken tok nok litt tid å få vi også, og de vet godt at det ikke er gitt at man kan få barn, så de har ikke mast i det hele tatt. Da vi annonserte at vi var i gang med IVF, var de imidlertid glade, og nå gleder de seg til å bli besteforeldre.

Jeg tror det hjelper, når man slipper de litt såre kommentarene - der har jeg heldigvis sluppet billig unna!

 

[Poppi]

De sitter nok litt støpt inn i oss dessverre tror jeg, bitterheten blir nok mindre og mindre men tror jeg for min del alltid kan kjenne på og tenke på d av og til..

Denne prosessen og veien når den blir så innmari lang og tøff gjør noe med en..[emoji849]

Føler at vi ikke får lagt det helt bak oss nei, det sitter nok i oss resten av livet..