Ok, jeg vet jeg burde sagt noe, men hadde store problemer med å holde meg, hadde jeg åpnet munnen hadde jeg bare begynt å le
Altså, vår eldste er veldig veslevoksen når det kommer til frøkna, han prøver å oppdra henne og er veldig flink til å fortelle henne når hun gjør noe galt, eller ting ikke er helt som det skal. Han er MYE strengere enn oss, og sier ofte ting på en veldig krass måte slik at hun noen ganger blir lei seg.
Vi har fortalt han gang på gang på gang på gang..... at han ikke skal, og heller si i fra til oss.
Likevel er det ikke bestandig han lar være.
Slik var det også når vi spiste før i dag.
Frøkna satt litt skjevt på stolen sin, ja de skal sitte ordentlig ved bordet, men å sitte litt skjeft er selvfølgelig helt greit.
Likevel er eldsten på henne, han sier "du L, sitt ordentlig!! Du ligner på ei høne"
Ser på øynene hennes at hun først blir litt lei seg for å bli kalt høne, så lyser de opp og "det går en fanden i henne".
Hun retter seg i ryggen, ser på han og sier høyt "kykkeliky!"
Der ble han stille gitt, og jeg må jobbe veldig hardt for å ikke knekke sammen
Snartenkt 
