De fleste drikker til maten i begge våre familier. Men aldri så mye at det får utover personlighet, humør, blir brisne osv. Jeg er altid edru. Mye fordi jeg ikke liker aqevit eller øl. Jeg har da hele tiden kontroll på både store og små. Hadde jeg likt det så kunne jeg nok tatt en øl til maten ( Man kan kjøre bil hvis det blir krise da). Man har forskjellige tradisjoner og alle synes hverandre sin er rar. Ser familien til mannen drikker mer alkohol enn min og er mye vi ikke blir med på pga reaksjoner på enkelte i familien og venner. Men julaften er altid fin og ingen drikker noe særlig før utpå kvelden. Hva som er riktig og galt kan jeg ikke svare på. Jeg og min mann har hver vår oppvekst ang alkohol. Men ser at for dem er alkohol viktigere enn for min familie. Er liksom ikke jul uten aqevit og øl, Ingen nyttår uten alkohol etter kl 12 og heller ikke påske uten alkohol. Kan aldri huske det fra då jeg var liten. Men av meg og min mann når vi var ungdommer også så var jeg den som drakk minst. Altid vært sånn. Men andre kan reagere andre veien. Min svigermor liker at flaske står på bordet og synes pga hennes far. For hu så drikker alle voksne men der har noe med om man skjuler det eller ikke og hvordan man blir. Så vår barndom preger oss og d blir der vanvittig mange oppfatninger av hva som er rett og galt. Jehynes alkohol er greit i små mengder. Man trenger ikke å bli fulle med barn til stedet