Jeg er egentlig bare sliten og lei. Mister litt motet. Jeg følges nå av fastlege, lokalsykehus og Riksen/Ullevål. Går på lavdose enda, og øyekontroll i hytt og pine. Det er heldigvis ingen varig skade på øyene foreløpig, noe jeg er veldig glad for å høre. Synet mitt hadde bedret seg fra 70% og 80% på begge sider til 90% og 100%. Synsnervene er enda hovne, så synet varierer jo fra dag til dag. Men det er godt å vite at det ikke er en skade i bunn. Venter på operasjon enda, den er purret på 2 ganger, men via notater, så det veier ikke så tungt. Har snakket med Riksen, de anbefalte legevakt nestegang jeg blir skikkelig dårlig for da kan de ringe direkte til vakthavende. Lokalsykehuset vil ikke tappe mer pga risiko. Kun hvis det er veldig akutt, men da skal jeg jo på Riksen allikevel. Så nå sitter jeg vel fast mellom barken og veden vel. Smertelindrer, og tar medisiner for alt ubehag, men begynner å gå litt på psyken. Vil bare få det unna, og se hvordan det går. Ingen garanti for at en operasjon vil løse alt heller. Det er jo ikke mer enn 6 uker siden de da de vil operere, men mistenker vel at det går over jul og nyttår. Bra på en måte, så jeg kan ha det fint med familien. Kjipt fordi jeg gruer meg, og ikke vet utfallet så jeg vil gjerne få det unna. Og jeg kjenner jo at hjernen er "vissen". Sliter med søvnparalyse og lammelser på natt, samt mye rare lyder i øra til tider. Det ble langt visst [emoji23] Hadde visst noe på hjertet allikevel.
Men hormoner er ikke bare bare [emoji171][emoji171] Det er heftig til tider det. Mye dårlig form?
