Svigers vs egne foreldre

Krösa Maja skrev:
La det virke sånn da, jeg ble kalt det ene og det andre i ett innlegg over her. Har ikke kalt noen av dere noe som helt ;)
Har ikke skrevet at du behandlere svigermor dårlig eller andre her i denne tråden heller.
Vet dere ha den meningen om meg, alle svigerdøtre er bare hyggelige jenter, svigermødre er noen monstere. La oss være enig om det [emoji1303]For å mene noe annet er personangrep [emoji15]
Klikk for å utvide …

Huff. Les igjen. Spesielt på vår diskusjon tidligere i tråden. Du er veldig på din egen mening og oppfatning men virker veldig lite villig til å skjønne andres. Ser jeg ikke er alene om å skrive dette til deg. Jeg vil ikke pålegge deg en mening, du har sakt din mening, tydelig. Jeg vil derimot belyse andre sider av saken og fortelle at intrykket du har ikke er det samme som mitt. Uten å mene at svigerdøtre er engler, det har jeg ikke skrevet så hvor du har det fra vites ikke[emoji57] dette er en diskusjon, ingen jakt på et fasitsvar. Vi må kunne være uenige uten å bli frustrerte og gå på hverandre på usakelig vis, så setter ikke videre stor pris på sarkasmen din i svaret til meg[emoji51]
 
Krösa Maja skrev:
Jeg er kritisk til alle de som har ulike regler for sin egen mor og svigermor jeg.
(...)
Og hvorfor tror du det er slik at forholdet mellom svigermor og svigerdatter er ofte en diskusjon? Er det fordi vi guttamammer blir noen monstre?
Klikk for å utvide …

Jeg ser at en av grunnene til at forholdet mellom svigermor og svigerdatter kan bli en diskusjon er fordi svigermor ikke skjønner at svigerdatteren har ett nærmere forhold til sin egen mor.. Og kanskje sønnen er som de mannfolka jeg kjenner, og ikke involverer sin mor i den grad hun ønsker. Da er det kanskje fort gjort å kjenne sjalusi over den nære relasjonen svigerdatteren opprettholder til sin egen mor.

Det er som farmor viktig å kunne skille mellom når barnemor trenger sin egen mor, og når bestemødrene inviteres i sin rolle som bestemor [emoji4]

Personlig har hverken min tid i livmoren eller rett etter fødsel hatt noen betydning for hvor knyttet jeg er til mormor og farmor. Faktisk er jeg mye nærmere farmor, fordi hun rettogslett er ei kul dame [emoji111]
 
Krösa Maja skrev:
Jeg er kritisk til alle de som har ulike regler for sin egen mor og svigermor jeg.
Der egen mor er hjertelig velkommen til å se babyen mens svigermor må helst vente tre uker om ikke tre år ;)
Og ja, det har vært tråder om akkurat dette her inne ;)
Jeg er kritiske til de som mener svigerforeldre ikke er familie, men sine egne er i kjernefamilien. Og da snakker jeg om de som har normale svigerforeldre.. her må jeg presisere og lukke alle muligheter for å tolke er jeg redd[emoji57]
Du kan se i våre innlegg? Altså du legger litt mye i innleggene her. Jeg har ikke deg i tankene jeg når jeg har skrevet innlegg beklager for det men du er ikke en av de jeg har tenkt på når jeg har snakket om dårlig forhold med sin svigermor. Du sier det er svigermor som er problemet hos deg, javel da er det sikkert rett. Det har ikke ikke jeg noe med!

Tror du at det er alltid svigermor som er årsaken til konfliktene? Og svigerdatter gjør sitt ytterste for å få til ett godt forhold? Eller er det faktisk mulig at det finnes dårlig svigerdøtre også? Og hvorfor tror du det er slik at forholdet mellom svigermor og svigerdatter er ofte en diskusjon? Er det fordi vi guttamammer blir noen monstre?
Og det siste her er også ett generelt spørsmål, tenker ikke på deg. Men jeg lurer på dine tanker om dette siden ikke jeg kan få lov å ha meninger om at det finnes dårligere svigerdøtre.
Du snakker generelt om dårlig svigermødre, men jeg kan ikke snakke generelt om dårlig svigerdøtre for da snakker jeg om deg og dømmer deg. Ser hvor rart det ble ikkesant?
Klikk for å utvide …
Greit for meg at du velger å vri på ting og tro at du har vunnet i ordkløveri. Jeg forstår ærlig talt ikke hva du egentlig vil med dette.
Jeg ville bare stå opp for dem som blir satt i feil bås her! Det er som regel en grunn til at noen er livredde for svigers, så la de nå få lufte sine følelser og kjenne på fellesskapet med andre som har vanskelige relasjoner de må leve med.
Min første hete diskusjon på forum[emoji1]. I et slikt sårt tema var det absolutt verdt det.
 
Det har vel noe med at foreldrene sine gjør jo det man er "vant til" fra sin oppvekst, mens svigers gjør ting annerledes [emoji12]

Her er det forskjellsbehandling på min mor vs min far også, til og med, fordi alt går på relasjon. Ikke det at min far gjør alt feil, men mamma gjør alt rett - jeg bare besøker ham mindre. Og svigermor besøkes enda mindre igjen (pga avstand).
Svigermor er et hyggelig menneske, her. Men.. Hun røyker enda (har lovet å slutte!) og bruker type tre kilo parfyme. Og skravler noe besett mye, så når reservelageret mitt med energi har vært lavt, har jeg blitt VELDIG sliten av å være i nærheten av henne. Også synes jeg det er vanskelig å si i fra til henne om det er noe.. Men håper på å likevel, tross forskjellene, delta i å skape et godt farmor-barnebarn forhold. (... Spesielt siden avstanden er stor - så jeg trenger ikke irritere meg like hardt over diverse ting som jeg selv føler på blir litt feil. Blir jo ikke hver helg uansett! [emoji85][emoji85])
 
Jeg synes det er litt dramatisk å grue seg til sønnene finner seg noen og kanskje stifter familie, vi snakker også om et tidsperspektiv på kanskje rundt 25 år. Hvordan egne barn behandler deg er ofte (men ikke alltid) en gjenspeiling av hva slags verdier du har gitt dem,og hvordan de ser at foreldrene behandler andre. Hvis du selv er oppegående og behandler folk med respekt,er det mindre sjanse for at din sønn en dag trekker seg unna når han får egen familie. Så hvorfor bekymre seg sånn om noe som kanskje skjer om så mange år,særlig når du i stor grad kan forebygge nå? Hvorfor skal du Tro en sønn av deg skal la seg herse med av dama?

Poenget mitt i første innlegg er at kanskje er ingen familier velkomne på barselbesøk med én gang. Det var flere her som skriver slik jeg oppfatter det at de forventer å bli orientert om at fødsel er i gang,eller få komme på besøk allerede på sykehuset. Det er ikke sikkert de som har en nyfødt vil det,ikke fra noen. Kanskje jeg misforstår,men oppfatter at det handler om å ønske å være med i disse situasjonene,og når svaret kanskje er nei antas det automatisk at det er fordi det er farmor det gjelder,men det er jo ikke sikkert er riktig konklusjon.

Ingen kan kreve et nært forhold,det er noe det må jobbes for. Folk har ulike grenser og sorterer også ofte folk etter hvor godt de kjenner de. De i "innerste sirkel" får vite mer,deler mer. Alle kan være der på sikt,en svigerfamilie kan bli veldig nær. Men ingen kan automatisk forvente å komme feks meg aller nærmest bare fordi vi er i familie,biologisk eller svigers.
 
Jeg orker ikke å qoute dere alle her inne, og jeg ser at de fleste er uenig med meg at man ikke skal forskjellsbehandler svigermor og sin egen mamma. Så dette blir mitt siste innlegg, ingen vits å diskutere noe man ikke kan enes om.
Jeg forventer også av min mann at han ikke forskjellsbehandler sin mamma og min. Det betyr ikke at han må komme med dype hemmeligheter, eller fortelle mine mor intime personlige ting. Det betyr at, mener han at hans mor er velkommen så er min mor velkommen, skal vi fortelle hans mor noe skal vi fortelle min mor det samme. Vi skal akseptere det samme fra de begge sider.
At jeg har ett annet forhold med min mor har ingenting å si for at svigermor ikke skal føle seg like mye del av vår familie. Og det betyr ikke at dette er kun min jobb, det er min mann sin jobb også. Men jeg nekter ikke min mann å invitere sin mor for å se på hans baby som ble født og inviterer min mamma inn. Vi ble foreldre samtidig og like viktig å inkludere alle.
Jeg har vært på bv i mange år og sett mange diskusjoner og jeg har opplevd mye rundt meg der jeg synes svigermor har blitt behandlet dårlig av sine svigerdøtre. Og legger man det ut her på nettet så må man også regne med at alle er ikke enig med deg og alle støtter deg kanskje ikke.
Det er mannen som informere sin mor for det mener jeg er viktig, synes jeg ikke han gjør det fort nok så sier jeg nå må du ringe. Forskjell på menn og kvinner og dermed vet jeg også at min svigermor er interessert i å vite ting i vårt liv. Det respektere jeg, jeg behandler henne som jeg vil bli behandlet tilbake av henne.
Å beskylde meg for å ikke kunne se deres meninger, at man må stå opp for alle andre pga mine meninger. Da begynner man å dra det litt langt og velger å tolke mine innlegg i verste mening. Jeg har ikke satt noen i bås, men jeg har sagt hele tiden at man ofte glemmer at svigermor er like mye mor som sin egen mor er, hun har blitt like mye bestemor som mormor har blitt og jeg ser ikke hvorfor noen ikke har plass til svigermor, og at det meste svigermor sier/tilbyr er feil.
Det betyr ikke at jeg ikke forstår at noen har dårlig forhold der ute pga svigermor faktisk er en elendig svigermor, det betyr heller ikke at jeg ikke forstår at man har en nærmere kontakt med sin egen mor. Forstår alt det jeg, likevel synes jeg det er viktig å klare også å vise at man bryr seg om svigermor og gjøre plass til henne også i eget liv uten å ta alt hun sier i feil mening, uten å forskjellsbehandle sin egen mor og mor til den mannen man har valgt.
Og jeg står på mitt å mener at det finnes også svigerdøtre der ute som både styrer mannen og ødelegger et forhold til svigermor som kunne vært fint. Jeg har ingen tro på at det er kun svigermor som ødelegger og sier bare dumme ting.
Jeg har ikke dømt noen av dere her inne, hva slags forhold dere har og hvor mye konflikter dere har med noen er opp til dere. Jeg er ikke en person som dømmer noen, selv om jeg har en annen mening en andre.
Det å ha andre meninger, gjør ikke at du automatisk dømmer andre.
Jeg ser ikke hvorfor jeg skal dømme noen ut i fra noen innlegg her på bv, men dere må tro hva dere vil om det.
Jeg gruer meg til å bli en svigermor for jeg ser at det er helt andre regler for svigermor enn det er for egen mor og det synes jeg er veldig trist.
Jeg blir beskyldt for å gå på personer, drive med personangrep, jeg får beskjed om å ikke bli frustrert. Men det jeg får tilbake er overtolking av mine innlegg, en analyse av innleggene mine der man kommer frem til en mening jeg ikke har, at jeg ikke forstår og at jeg dømmer andre og ganske så frustrerte innlegg tilbake. Altså derfor gir jeg meg i denne diskusjon nå, ser ingen vits i å diskutere med noen som mener så mye om meg og ikke ser sine egne innlegg. (Som dere mener at jeg heller ikke gjør) Har dere prøvd å lese det jeg har skrevet? Prøvd å forstå uten å tenke at jeg skriver om dere?
For har jeg skrevet at det ikke er greit å ha nærmere kontakt med egen mor? Nei, det har jeg ikke. Har sagt at det finnes sikkert noe man kunne delt med svigermor uten å gå inn på de intime tingene. Har jeg sagt at svigermor må troppe opp på sykehuset? Nei, har ikke det heller. Men jeg har sagt at man nekter ikke svigermor for så å ønske sin egen mor velkommen.

Noen over her nevnte at jeg forventer at andre skal svare slik at alle smutthull er dekket, om dere ser på svaret mitt her nå så har jeg prøvd å dekke alle smutthull for det var vist ikke bare jeg som forventet det. Nå sier jeg takk for meg her, jeg forblir en guttemamma som en dag gruer seg til mine gutter blir pappaer. Jeg håper selvfølgelig det blir bra, men skulle ønske det kom en egen håndbok for svigermor om hva kan man si/gjøre og ikke si/gjøre. Hadde løst mye tror jeg [emoji4]
 
Jeg synes det er helt innafor å behandle svigermor og mamma ulikt.

Samtidig mener jeg det er viktig at vi behandler mormor og farmor likt [emoji106]

For min del utgjør det ikke en interesse-konflikt å holde de overnevnte fire rollene/relasjonene separat [emoji4]
 
Last edited:
KR1ST1NE skrev:
Jeg synes det er helt innafor å behandle svigermor og mamma ulikt.

Samtidig mener jeg det er viktig at vi behandler mormor og farmor likt [emoji106]

For min del utgjør det ikke en interesse-konflikt å holde de overnevnte fire rollene/relasjonene separat [emoji4]
Klikk for å utvide …
Så enig!! Her er besteforeldrene likestilte (men fordi svigers bor nærme og mine bor langt borte blir det på forskjellige måter likevel). Men svigermor er ikke, og vil aldri bli, min mamma. Til tross for at hun er en super svigermor har jeg ulike grenser for henne og min mor. Akkurat som min kjære har det motsatt.

Nå, med en toåring, er forskjellen liten. Men da hun var nyfødt var jeg glad det var min mamma og pappa som kom langveisfra og måtte overnatte, for jeg ville ikke hatt svigers så tett på døgnet rundt. Ja, mammaen og pappaen er like viktige, men det er kvinnen som har født, og det synes jeg det må gå an å ta hensyn til [emoji6]

Jeg vil ha et godt forhold til en eventuell framtidig svigerdatter, og det tror jeg starter med at man nærmer seg forsiktig. Selv om man er i familie, inngiftet eller ei, så har man grenser, og de må man respektere. I mitt forhold til svigers har mange av de grensene "forsvunnet" nå, for det skjer gjerne etter hvert som man blir kjent og trygge på hverandre. Så lenge man starter med respekt [emoji4]
 
Til tross for at mitt forhold til svigermor er anspent, så behandler jeg henne pent. Hun får se de små like mye og hun har besøkt oss mer enn min mor pga avstand. Jeg verdsetter mormor og farmor likt ovenfor barna og når vi har ventet små, vært på ultralyd har født, får de samme melding samtidig. Og begge har besøkt oss på sykehuset selv om jeg var sliten. De får samme morsgave og de får samme julegave fra oss og barna. De får også de samme bildene jeg sender jevnlig samt på snapchat.
Men, når en lurer på noe, er usikker eller trist eller noe, så et det mest naturlig å ringe mamma. Hun kjenner meg best og vet hva jeg trenger. Det blir ikke naturlig å ringe svigermor. Vi kunne hatt eg godt forhold, jeg vet at jeg i 9 år har vært 100% hyggelig og funnet meg i veldig mye; både av hensyn til min mann, våre barn og i håp om at forholdet skal bli bedre. Men uansett hvor hardt jeg prøver, så er jeg kun ei avvelspurke i svigers sine øyne. Det gjør veldig vondt. Min mann har satt pris på min tålmodighet og raushet til tross for dårlig behandling .
Iht arbeidserfaring så har jeg flere års erfaring fra både bvt og ppt. Jeg har sett mye stygge svigermorkomplikasjoner, og slik jeg og kolleger ser det så er det svært ofte mødre eller svigermødre som ordner bråk med barn eller svigerbarn pga sjalusi eller fordi de invaderer sine barns familier og vil bestemme. Men det betyr ikke at alle svigermødre er ille. Uansett så er det trist og leit, og forskning viser faktisk at 2 av 3 mødre er stressa eller ulykkelige pga svigers, og det handler ofte om at de blir overkjørt og ikke føler seg gode nok.
Diskusjonen her har nok eskalert på grunn av ulike meninger. Og jeg respekterer andres meninger, men jeg liker ikke å få servert ufine og kvasse tilbakemeldinger bare fordi jeg mener noe annet. Følelser kan ikke diskuteres. At det finnes dårlige svigerdøtre har jeg aldri nekta for. Det finnes dårlige utgaver av det aller meste. Og selvfølgelig har både svigers og egne foreldre blitt besteforeldre, ingen her som nekter for det. Men det bør være opp til hver enkelt hvem man vil ha tettest på seg selv. D er da helt normale variasjoner der. Barna får da like doser av begge sider her uansett hva jeg måtte kjenne på. Jeg blir provosert over at ens opplevelser og meninger skal gjøres til noe stygt. Om noen opplever at det svigermor gjør og tilbyr er feil, så er det vel noe som ligger bak. Ingen relasjoner er like, men det er naturlig å ty til den nærmeste hvis det trengs. Og det at min mor er nærmere meg enn svigermor betyr ikke at min mor er nærmere min mann og våre barn.
Om noen har andre regler for svigers enn egne foreldre så må det være opp til dem.
Jeg brukte uttrykket smutthull i min kommentar fordi det ble slått ned på at jeg ikke nevnte mannen min og respekten for han. Når vi alle småbarnsmødre her inne skriver om svigermødre og svigerdøtre og barnebarn, så snakker vi jo om egne tanker og følelser. At jeg ikke nevner mannens følelser og respekt for han så betyr det jo ikke at han ikke blir respektert. Det er jo selvsagt.
Det er synd at du Krøsa Maja plukker ord ut av sammenhengen for å styrke din sak og det er utvilsomt mine ord og innlegg det refereres til støtt her. Var aldri meningen å tråkke noen på tærne. Kjenner at denne diskusjonen rett og slett ble utrivelig.

Fin lesing fra samlivstetapeut;
http://www.klikk.no/foreldre/10-tips-alle-svigermodre-bor-vite-om-2343270
 
Last edited:
trallemamma skrev:
Det var da voldsomt så du var ute etter 2+1+1!!! Hjelpes... Du vil jo virkelig ikke forstå hva hun prøver å forklare, selv etter 10 forsøk minst... Hun sier bare at det faktisk er naturlig for veldig mange å ha et nærmere forhold til sin mor, da de har kjent hverandre hele livet, mens man har blitt kjent med svigermor på et senere stadie i livet. Og at det er forskjell på hva man deler med svigermor av samme grunn! Og at det samtidig ikke bør bety at man ikke kan være hyggelig med hverandre og feks spørre "hvordan går det", selv om man ikke deler rier, utflod osv fra svangerskapet... Jeg har det også sånn, og har likevel et godt forhold til svigermor, og liker henne. VI hjelper hverandre når vi kan, prater om mange ting, og har det bra når vi er sammen. MEN likevel føler jeg meg nærmere min mor, og det er helt naturlig for både henne og meg at jeg har et nærmere forhold til min mor. Og det tror jeg de fleste damer faktisk forstår! Hvis du ikke gjør det derimot, tror jeg virkelig du vil få et seriøst problem når du en gang i tiden får en svigerdatter, nettopp fordi du ikke evner å forstå eller respektere at det i de aller fleste tilfeller er et nærmere forhold mellom mor/datter enn mellom svigermor/svigerdatter! Da tror jeg du forventer for mye, og lett vil havne i en situasjon der det blir slik du beskriver, at din svigerdatter vil holde deg på avstand...... (Og nå gidder ikke jeg svare 10 ganger og være så tålmodig som 2+1+1, så jeg bare skriver dette så du kan tenke gjennom det selv. (men etter hva jeg ser av tidligere formuleringer, vil du nok gjerne kverulere og mene jeg også har et dårlig forhold og behandler min svigermor galt fordi jeg ikke har det samme forholdet til henne som til min egen mor...)). Jeg må få nevne at jeg synes synd på både svigermødre og svigerdøtre der den andre parten ikke forsøker å ha et normalt og godt forhold da, og der det bare er klaging! Så det er nevnt...
Klikk for å utvide …

Signerer denne[emoji3]
 
Jeg er veldig glad i svigermor :) Har samme meninger om det ene og det andre /regler som jeg vil at skal følges av mine egne foreldre og henne:) Og det blir hørt og respektert.

Jeg tror problemet mange ganger er at ikke svigers respekterer, eller kjenner svigersønn/datter så godt, altså blir det krasj i kommunikasjon og følelser. Visa versa :)
 
Last edited:
Har et helt ok forhold til svigermor - blir vel ikke mer irritert av henne enn min egen mor; tror egentlig hun er flinkere til å akseptere ett nei eller våre avgjørelser på ting en de på min side av familien [emoji14]
 
Når svigerdøtre kritiseres for at de kanskje er nærmere sin mor enn svigermor blander man kanskje både kort og historier.
Min mor har kjent meg gradvis siden jeg ble til. Hun har bedrevet tonnevis med overtramp. Det har helt klart jeg også. I løpet av de noen og tredve årene vi har vært i hverandres liv har vi korrigert og irettesatt hverandre slik at vi lettere forstår hva den andre reagerer på og ikke. Med det får man et avklart forhold som lettere åpner opp for å dele hverdagen og problemer med hverandre.

Jeg kan bli gal av raseri på min mor. Hun er ikke den letteste personen. Og hun er ganske ego. Men jeg deler likevel ting med henne innenfor den sfæren vi er trygge på.

Min svigermor kommer aldri til et slikt sted. Vi har et helt greit forhold, men jeg deler ikke mye av mitt med henne. Jeg har kjent henne i 15 år nå. Og vi har overnattet der til sammen 5 ganger på like mange år. Jeg tror jeg kjenner hennes grenser. Hun har tydelig vist i mange sammenhenger at hun ikke kjenner mine. Som den gangen vi hadde fått Nr 1, og hele svigerfamilien møtte opp på sykehuset. Vi satt sammen i en sofagruppe, og barnet ble sendt rundt til svoger, svigerinne og svigers, hvorpå min svigermor spør høyt om jeg revnet mye.
DET, er etter mine grenser for intimt. Svigerinnen min hadde ikke engang hørt om at det gikk an (23 på den tiden). Jeg ble så satt ut at jeg svarte at jeg hadde revnet lite og kun fått pyntesting.
To måneder senere møter vi en bekjent fra samme sted som min mann som kan fortelle at min svigermor har delt denne informasjonen med hele bygda. Med andre ord: null diskresjon, og tydelig tegn på at hun ikke bryr seg om mine grenser. Og det er forsåvidt helt greit. Når det gjelder meg og mitt deler jeg lite.

Når det kommer til rollen som farmor er hun hjertelig velkommen. Som barnevakt, på besøk for å si hei, på opplevelser, til jul osv. Her skiller vi ikke på de ulike grenene besteforeldre, og alle får tilbud om det samme. Her er det alltid plass. For uansett hvor tankeløs og ugreit hun har oppført seg ovenfor meg, er hun fortsatt ungenes farmor!
 
Muskatt skrev:
Når svigerdøtre kritiseres for at de kanskje er nærmere sin mor enn svigermor blander man kanskje både kort og historier.
Min mor har kjent meg gradvis siden jeg ble til. Hun har bedrevet tonnevis med overtramp. Det har helt klart jeg også. I løpet av de noen og tredve årene vi har vært i hverandres liv har vi korrigert og irettesatt hverandre slik at vi lettere forstår hva den andre reagerer på og ikke. Med det får man et avklart forhold som lettere åpner opp for å dele hverdagen og problemer med hverandre.

Jeg kan bli gal av raseri på min mor. Hun er ikke den letteste personen. Og hun er ganske ego. Men jeg deler likevel ting med henne innenfor den sfæren vi er trygge på.

Min svigermor kommer aldri til et slikt sted. Vi har et helt greit forhold, men jeg deler ikke mye av mitt med henne. Jeg har kjent henne i 15 år nå. Og vi har overnattet der til sammen 5 ganger på like mange år. Jeg tror jeg kjenner hennes grenser. Hun har tydelig vist i mange sammenhenger at hun ikke kjenner mine. Som den gangen vi hadde fått Nr 1, og hele svigerfamilien møtte opp på sykehuset. Vi satt sammen i en sofagruppe, og barnet ble sendt rundt til svoger, svigerinne og svigers, hvorpå min svigermor spør høyt om jeg revnet mye.
DET, er etter mine grenser for intimt. Svigerinnen min hadde ikke engang hørt om at det gikk an (23 på den tiden). Jeg ble så satt ut at jeg svarte at jeg hadde revnet lite og kun fått pyntesting.
To måneder senere møter vi en bekjent fra samme sted som min mann som kan fortelle at min svigermor har delt denne informasjonen med hele bygda. Med andre ord: null diskresjon, og tydelig tegn på at hun ikke bryr seg om mine grenser. Og det er forsåvidt helt greit. Når det gjelder meg og mitt deler jeg lite.

Når det kommer til rollen som farmor er hun hjertelig velkommen. Som barnevakt, på besøk for å si hei, på opplevelser, til jul osv. Her skiller vi ikke på de ulike grenene besteforeldre, og alle får tilbud om det samme. Her er det alltid plass. For uansett hvor tankeløs og ugreit hun har oppført seg ovenfor meg, er hun fortsatt ungenes farmor!
Klikk for å utvide …
Så fint p lese det siste der, blir glad når jeg leser at de får tilbud om det samme :)
 
Jeg har en svigermor som er helt fantastisk med alle barnebarna sine :) Hun har selv tre sønner, men det har aldri vært noe problem med oss svigerdøtrene hennes og barnebarna. Barnebarna elsker henne og vil som regel aldri dra derifra :p Hender seg faktisk ofte at jeg foretrekker at hun skal passe overfor min egen mor :)
 
Alvea skrev:
Jeg har en svigermor som er helt fantastisk med alle barnebarna sine :) Hun har selv tre sønner, men det har aldri vært noe problem med oss svigerdøtrene hennes og barnebarna. Barnebarna elsker henne og vil som regel aldri dra derifra :p Hender seg faktisk ofte at jeg foretrekker at hun skal passe overfor min egen mor :)
Klikk for å utvide …
Herlig å lese ❤
 
Muskatt skrev:
Når svigerdøtre kritiseres for at de kanskje er nærmere sin mor enn svigermor blander man kanskje både kort og historier.
Min mor har kjent meg gradvis siden jeg ble til. Hun har bedrevet tonnevis med overtramp. Det har helt klart jeg også. I løpet av de noen og tredve årene vi har vært i hverandres liv har vi korrigert og irettesatt hverandre slik at vi lettere forstår hva den andre reagerer på og ikke. Med det får man et avklart forhold som lettere åpner opp for å dele hverdagen og problemer med hverandre.

Jeg kan bli gal av raseri på min mor. Hun er ikke den letteste personen. Og hun er ganske ego. Men jeg deler likevel ting med henne innenfor den sfæren vi er trygge på.

Min svigermor kommer aldri til et slikt sted. Vi har et helt greit forhold, men jeg deler ikke mye av mitt med henne. Jeg har kjent henne i 15 år nå. Og vi har overnattet der til sammen 5 ganger på like mange år. Jeg tror jeg kjenner hennes grenser. Hun har tydelig vist i mange sammenhenger at hun ikke kjenner mine. Som den gangen vi hadde fått Nr 1, og hele svigerfamilien møtte opp på sykehuset. Vi satt sammen i en sofagruppe, og barnet ble sendt rundt til svoger, svigerinne og svigers, hvorpå min svigermor spør høyt om jeg revnet mye.
DET, er etter mine grenser for intimt. Svigerinnen min hadde ikke engang hørt om at det gikk an (23 på den tiden). Jeg ble så satt ut at jeg svarte at jeg hadde revnet lite og kun fått pyntesting.
To måneder senere møter vi en bekjent fra samme sted som min mann som kan fortelle at min svigermor har delt denne informasjonen med hele bygda. Med andre ord: null diskresjon, og tydelig tegn på at hun ikke bryr seg om mine grenser. Og det er forsåvidt helt greit. Når det gjelder meg og mitt deler jeg lite.

Når det kommer til rollen som farmor er hun hjertelig velkommen. Som barnevakt, på besøk for å si hei, på opplevelser, til jul osv. Her skiller vi ikke på de ulike grenene besteforeldre, og alle får tilbud om det samme. Her er det alltid plass. For uansett hvor tankeløs og ugreit hun har oppført seg ovenfor meg, er hun fortsatt ungenes farmor!
Klikk for å utvide …


Får presisere en siste gang, det kommer sikkert til å tolkes slik man vil uansett, men ingen har sagt noe her om at det er feil å ha nærmere kontakt med sin mor. Der er forskjellsbehandling som farmor og mormor som har blitt kritisert!
Men tolk dit dere ønsker blir ikke diskusjon av å være enige om noe ;)
Jeg har lest gjennom tråden nå og har skrevet flere ganger at jeg ikke mener at man må være like nærme sin egen mor og svigermor, presisert også flere ganger at man ikke skal fortelle svigermor det man selv mener er privat, så hvorfor noen her pålegger meg en mening jeg ikke har kan jeg faktisk ikke forstå, kanskje påtide å ta av seg de brillene man leser med ;)
Gleder meg til at jeg blir svigermonster, for det blir man ved å ha ett ønske om at farmor og mormor har like rettigheter slik jeg kan lese under her ;)
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Topp