Min dagbok, veien fra å være 4 til 5.

..christine..

Forumet er livet
VIP
Snøfnuggene 2018
Her er min historie.

Ingen rosenrød fortelling. Men jeg håper utfallet blir bra selv om starten har vert litt dårlig.


Mai ble på ingen måte en hyggelig start på våren. Formen min hadde vert skrantende den siste uken. Og jeg kjente på kroppen at det var noe galt.
Brystene verket, magen var øm. Og jeg var hele tiden litt uggen.:depressed:
Etter hvert som dagene gikk begynte det så smått å gå opp for meg at jeg kanskje var gravid.

Panikken slo meg som et hardt slag i magen.
Jeg og min mann hadde snakket om flere barn for 4 år siden. Men fant raskt ut at 2 stk var nok for oss. På det tidspunktet var jeg nok ikke helt enig, men så fordelen i å «bare» ha 2.

Sykdommen min gjorde det heller ikke vanskelig å tenke seg til at enda et barn ikke ville være helt ideelt. Jeg fikk nemlig konstatert en mild gravd av ME når jeg var gravid i 2012. ME er en sykdom som kort og greit gjør at en har mye muskelsmerter og trenger MYE søvn. Jeg for min del har aldri vert veldig hardt rammet, men det lille snevet jeg har er nok til at jeg ikke kan leve helt normalt.

Men så tilbake panikk følelsen……
Jeg skjønte raskt at jeg ikke kunne bære på denne tanken alene. Min mann måtte få vite om tankene mine.

Jeg gråt, hikstet og fikk fortalt om engstelsen min. Min mann var støttende og oppmuntrende og fortalte at dette skulle vi klare.
Dagen etter tok jeg en test som lyste positiv med en gang:nailbiting:. Jeg hadde ikke peiling på hvor langt jeg var på vei siden jeg gikk på Cerazette, og ikke hadde mensen.

Mannen var ikke fullt så oppmuntrende den dagen. Han så svart på livet. Denne dagen var det han som gråt. Jeg var bare helt tom…o_O
Jeg har aldri i mitt liv følt meg så alene som da. Gravid, uten støttende mann, og uten å egentlig ønske den lille i magen-

Følelsene mine endret seg mellom forbannet, såret, tom og ekkel. Jeg tenkte på det lille voksende livet som var blitt skapt inn i et slikt liv. Jeg følte meg ubrukelig.

Dagen etter positiv test ringte jeg legen. Fikk heldigvis raskt time. Mannen fikk ikke noe valg om han ønsket å bli med. Dette var like mye hans feil som min.


Legen skjønte raskt situasjonen. Hun leste oss som en åpen bok. Mannen som på dette tidspunktet ønsket abort, men samtidig å støtte meg i «mitt» valg. Jeg følte jeg ikke hadde noe holdepunkt i livet lenger, ville jeg beholde? Ville jeg ikke? Jeg visste ikke opp ned på meg selv på dette tidspunktet.

Vi fikk time på abort klikken for å konstanter hvor langt jeg var på vei, for deretter å kunne ta et valg.

Timen ble uken etter….

Sykepleieren på sykehuset tok oss godt i mot. Hun forklarte alt som å behøves å forklare i en slik situasjon. Og tok deretter undersøkelsen. Det viste seg at jeg var 9 uker på vei.
Hun sa at vi hadde 3 uker på å bestemme oss for hva vi skulle gjøre…


Ukene gikk og jeg fikk mer og mer følelser for den lille i magen- Følelser som ikke alltid var like positiv. Men følelser som tilsa at jeg visste at dette kom det til å bli et liv ut av.
Jeg visste at hjertet slo, jeg visste at organene var på god vei til å bli dannet. Dette var allerede et liv, et liv som jeg følte jeg ikke kunne ta bort.
Mannen levde i en boble på dette tidspunktet. Vi eksisterte akkurat nok til å ta oss av de 2 barna våre. Men noe OSS var det ikke på dette tidspunktet.

Jeg husker ikke akkurat når det skjedde. Men en dag virket det som mannen våknet. Han skjønte hvorfor jeg slet slik med tanken på abort. Og han sa at han skulle være der for meg.

Han forklarte at han nok ikke kom til å juble med en gang, men at han skulle bruke tiden til å ta seg sammen. Og bli klar før barnet kom.
Jeg visste at dette ikke var optimalt. Men der og da, føltes det som det ikke var noen flere valg for meg.

Det tok oss noen uker før vi tok til oss tanken på at vi skulle ha et barn til. Gleden fra de kommende storesøskene gjorde det litt lettere å glede seg. Bare det å fortelle det til de rundt oss gjorde alt mye enklere. Spesielt for mannen tror jeg.

I dag er jeg 18+2. Bare noen dager til OUL. Jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer for hver dag. Men avogtil kommer panikken og tar meg fortsatt.

Jeg velger å tro at vi skal komme oss igjennom dette sammen, og som et sterkere par​
 
Notater til meg selv:
Ca 7 uker. Små kvalm. Hjelper om jeg spiser.
Ca 8 uker. Føler meg ikke i form. Sulten hele tiden.
Tul 9+0
Klarer ikke gå med trange klær lenger. Magen er øm. Kvalm.
Uke 10. Kastet opp 1 gang. Stress?
Uke 12. Høy livmor til tross for å være 12 uker på vei.
TUL. Ungene fikk vite om det.

Første spark: 15+0.
Skikkelig harde spark fra uke 17.

Uke 18. Stor mage. Formen er ok. Trøtt og sliten. Vonde føtter(ME'en?)
 
Last edited:
Forventer på ingen måte at noe skal lese hele innlegget mitt. Men tenker at det kan være greit å ha en plass å notere ned tankene ;);)

Mannen kjøpte forresten BBhugme pute til meg:Heartbigred:Heartbigred:Heartbigred elsker den.
 
Dagbok er en fin plass å få notert ned litt tanker på[emoji175]Så godt å høre at du og mannen har fått snakket om ting og har funnet veien videre, og veldig bra at dere fikk god informasjon og lege og sykepleier som var gode å ha når ting stormet som verst[emoji175]

Masse lykke til og det blir spennende å følge deg på veien[emoji177][emoji177]
 
Din dagbok jo[emoji5]

Skjønner at det må ha vært kjempetøft!! Men, også godt å høre at dere har funnet ut hva dere skal[emoji173]️

Gleder meg til å følge med her inne[emoji177]
 
Dagbok er en fin plass å få notert ned litt tanker på[emoji175]Så godt å høre at du og mannen har fått snakket om ting og har funnet veien videre, og veldig bra at dere fikk god informasjon og lege og sykepleier som var gode å ha når ting stormet som verst[emoji175]

Masse lykke til og det blir spennende å følge deg på veien[emoji177][emoji177]

Din dagbok jo[emoji5]

Skjønner at det må ha vært kjempetøft!! Men, også godt å høre at dere har funnet ut hva dere skal[emoji173]️

Gleder meg til å følge med her inne[emoji177]

Tusen takk for gode ord begge 2.
Hadde aldri sett for meg at jeg skulle oppleve en så vanskelig problem stilling.
Men det er vell ofte slik. Når en tenker at NÅ er alt bra, da smeller det hardest.

Mannen skal få bestilt time til å snippe nå. Denne problemstillingen flere ganger klarer jeg ikke[emoji6]

Så glad jeg fant dagbøkene deres også. Blir på en måte litt mer kjent på den måte [emoji4]

God natt[emoji173]️
 
Så fint med dagbok! Så bra å lese at dere har det litt bedre nå, og at mannen støtter deg:Heartred En trenger å være to om det :)
Har dere en følelse av hva det blir? Spennende med oul :)
 
Så fint med dagbok! Så bra å lese at dere har det litt bedre nå, og at mannen støtter deg:Heartred En trenger å være to om det :)
Har dere en følelse av hva det blir? Spennende med oul :)

Ja, en behøver å være 2 om noe slikt. Det går heldigvis bare bedre og bedre med oss :)
Magefølelsen sier gutt. Men jeg har tatt feil på magefølelse før :p Jeg må nok bare vente å se. Men skal bli gøy med en sniktitt igjen;)
 
Bare 2 små dager igjen til jeg får ta en titt på hvem som gjemmer seg i magen :Heartred
Er det en lillesøster eller en lillebror?

M: håper det er en lillesøster. For hun mener vi har nok med F og pappa som promper:laughing021
F: ønsker selvsagt en bror, som han kan lære å sparke fotball :p

Jeg tenker som så at det spille ingen rolle. Magefølelsen sier gutt, mens tul sa mest sannsynlig jente.
Eneste jeg tenker at gutter kanskje er litt enklere? Jenta vår er i hvert fall en sta sta jente. Som aller helst ønsker å få ting akkurat som hun ønsker :p:excited001
 
Bare 2 små dager igjen til jeg får ta en titt på hvem som gjemmer seg i magen [emoji813]red
Er det en lillesøster eller en lillebror?

M: håper det er en lillesøster. For hun mener vi har nok med F og pappa som promper:laughing021
F: ønsker selvsagt en bror, som han kan lære å sparke fotball [emoji14]

Jeg tenker som så at det spille ingen rolle. Magefølelsen sier gutt, mens tul sa mest sannsynlig jente.
Eneste jeg tenker at gutter kanskje er litt enklere? Jenta vår er i hvert fall en sta sta jente. Som aller helst ønsker å få ting akkurat som hun ønsker :p:excited001
Masse lykke til på oul[emoji177][emoji177] Det blir spennende å se hva det blir ja[emoji7][emoji7][emoji7]
 
Bare 2 små dager igjen til jeg får ta en titt på hvem som gjemmer seg i magen :Heartred
Er det en lillesøster eller en lillebror?

M: håper det er en lillesøster. For hun mener vi har nok med F og pappa som promper:laughing021
F: ønsker selvsagt en bror, som han kan lære å sparke fotball :p

Jeg tenker som så at det spille ingen rolle. Magefølelsen sier gutt, mens tul sa mest sannsynlig jente.
Eneste jeg tenker at gutter kanskje er litt enklere? Jenta vår er i hvert fall en sta sta jente. Som aller helst ønsker å få ting akkurat som hun ønsker :p:excited001
Hehe bra argument fra jenten din da :)
Spennende uansett :)
 
Nå er det ikke lenge igjen til oul! Blir koselig å høre hvem som bor der inne :love017
 
18+6
Sommer fugler i magen.
om 1 dag sitter jeg på venterommet :Heartred
Har nå ført ut samtykke skjema for tester av morkake og navlesnorfeste.
Samt skjemaet om alle opplysningene om meg og min mann. Nesten så det begynner å gå opp for meg litt mer når jeg skriver på slike skjemaer. Jeg skal snart bli 3 barns mor:confused3:cool14
 
Lykke til i morgen! :D Kjempe spennende!!
 
Lykke til i morra![emoji2] gleder meg massevis til å høre om hvordan det har gått [emoji119]
 
0353b043e3b3493d6557ad4e52a9fbbf.jpg
 
Back
Topp