Hele startet med 32 ukers kontroll hos jordmor. 2+ på urin og høyt blodtrykk. Hun sendte henvisnig til KK da hun ville ha meg inn på sjekk der pga store forandringer siden forrige kontroll. Dette var 10 april og påsken nærmet seg. Fikk omsider time til sykehuset 25 april, da legene ikke så på det som alvorlig. Jordmor ringer sykehuset og prøver å ordne time tidligere da hun mener at dette vil bli værre fort. Påsken kommer og går, og 18 april ringer de fra KK og sier de har fått en ledig time dagen etter.
19 april kommer og vi er på vektestimering, blodprøver, ctg og måling av blodtrykk og urin. Han i magen blir målt til ca 1900gram og 1% baby. Blodgjennomstrømmingen er minsket, og han begynner å spare på energien sin. Blodtrykk er fortsatt litt høyt, protein hadde gått ned til 1, og blodprøvene var fine. Så vi dro hjem, med beskjed om å komme på fredag for ctg, og ny vektestimerig på mandagen.
Fredagen kommer, tar blod og urinprøver igjen, måler blodtrykk og ctg. Ctg er helt fin, blodtrykk forhøyet og får beskjed om å snakke med lege. Det blir bestemt at jeg blir lagt inn til observasjon med en gang.
Fikk blodtrykksmedisin og var stabil over hele helgen så ble sendt hjem mandagen i 4 tiden. Dro over veien til svigers siden mamma var der, men var så sliten så gikk å la meg. Etter en times søvn dro jeg ned for å spise middag men følte meg litt dårlig. Smerter øverst i magen og kvalm, så jeg gikk opp å la meg igjen. Men jeg ble bare værre, så sendte melding til mannen, når han kom opp på soverommet ringte han til føden og jeg fikk beskjed om å komme inn. Klokken halv 8 var vi på føden og jeg ble akutt innlagt, smertene og kvalmen ble værre og værre. Blodtrykket var på 193/111, fikk blodtrykksmedisin, paracet mot smertene og kvalmenedsettende intravenøst. Smertene øverst i magen ble værre, og jeg spydde hver gang jeg bevegde meg. Tilslutt var det ingenting p spy opp, så spydde bare blod og magesyre. Legen kom inn for å sjekke reflekser, hadde en egen eklampsi boks stående ved meg. Halv 1 ble jeg stabil nok til å klare å holde en samtale. Mannen fikk heldigvis sove på sykehuset den natten.
Tirsdagen kom, ctg'ene viste at alt var bra med gutten i magen heldigvis. Slappet av store deler av dagen, ny lege kom inn og ville sjekke om jeg var moden, og plutselig ble det satt inn ballong. Noen timer etter jeg fikk ballong kom jordmor inn og sier at jeg må på føden nå for å få satt i epidural, blodplate nivåene er så lave at vi ikke kan vente lenger, så den ble satt i klokken 20.00.
Blodprøvene den dagen viser endringer i nyre og lever verdier. På kvelden begynte smertene i magen å komme igjen, men vi klarte å stoppe dem med paracet. Først klokken halv 12 på kvelden begynner jeg å kjenne tak i ryggen, kommer med 8 mins mellomrom. Fikk paracet så jeg kan sove siden jeg er så sliten, nesten ikke spist noe siden mandagen.
Onsdag våkner jeg og takene i ryggen er borte. Tar enda flere blodprøver, 1-2 ganger om dagen siden mandag, så armene mine ser ikke ut. Klokken 12 bestemmes det at ballongen skal ut, etter svar fra blodprøver. Fortsatt ikke moden, blodprøvene er værre, de vil ikke gi meg modningspiller for de er redd kroppen ikke tåler rier, og siden jeg ikke er moden får jeg ikke drypp. Så det blir bestemt at det blir keisersnitt i dag, etter vaktskifte. På dette tidspunktet begynner jeg å bli dårlig igjen, vondt øverst i magen, kvalm og lyssky, så ligger bare og stabiliserer og slapper av. Må faste, så får ikke drikke eller spise. Må ta smertestillende rektalt så jeg ikke er superdårlig under snittet. Får heldigvis sove litt, og mannen får være der selvom det ikke er visitt tid.
Rundt halv 6 på ettermiddagen blir jeg kjørt opp til føden og hvor de skal operere meg. Jeg blir gjort klar, ny veneflon i armen, de sjekker at jeg blir helt bedøvet i mageområde, måler blodtrykket mitt konstant. Også får mannen komme inn. På dette tidspunktet måtte vi vente litt pga et hastesnitt, men nå er jeg så rolig og avslappet at det er ikke noe stress. Jeg har mannen der, og de som jobbet der var helt fantastiske mennesker. Etter en halvtimes tid kommer legene inn, samme dame som sjekket til meg mandags natt når jeg ble akutt innlagt, helt fantastisk dame, som virkelig elsket jobben sin. Forklarte underveis hva hun gjorde, kjempe avslappet og sikker i sin sak. 19.44 kom gutten ut med rumpen først, og masse lyd i han når han kom ut! Helt fantastisk følelse! Jordmor tok han med ut, sammen med mannen hvor de veide og målte han etc. Før de kom inn igjen til meg med han. Da la de han på brystet mitt! Fikk vel hatt han der under hele syingen, men jeg ble kjempe kvalm og begynte å fryse veldig, så mannen og jordmor tok han med seg så gutten fikk vært med pappaen sin.
Jeg ble så sendt opp til oppvåkning, og mannen og Theodor kom opp til meg der. Men pga lat blodsukker måtte de måle jevnlig, så etter 15 min måtte de dra igjen. Da ble han lagt inn på nyfødtintensiven. Jeg lå på oppvåkning med morfin og paracet intravenøst, pluss epiduralen. Så jeg prøvde å sove litt. Klokken 9 dagen etterpå ble jeg kjørt ned på barsel, fikk eget rom som var beregnet for de med barn på nyfødtintensiven, så lå alene der. Måtte øve meg på å reise meg opp mens han var borte. Klokken 4 var heldigvis blodsukkeret tilbake til normalt og han kom ned til meg! Vi lå på barsel en uke pga vektnedgang hos han. På dag 3 våknet jeg klokken 6 om morningen med intense smerter og kvalme igjen, ble super dårlig, så barnepleierne tok han til jeg var meg selv igjen. Blodtrykket var så høyt at det var «bra» når undertrykket var kommet ned til 100. Og jordmødrene og barnepleierne ble oppriktig bekymret når de så meg. Roomien min sa hun følte hun bodde på rom med et lik, jeg var så bleik å dårlig. Heldigvis ble jeg bedre etter ca 4 timer og fikk Theodor inn til meg igjen, vi lå bare å sov store deler av dagen. Halv 5 om ettermiddagen var jeg meg selv igjen. Men etter dette ble jeg i veldig god form, og ville gjerne reise hjem. Dag 7 fikk vi reise hjem på nåde pga vekten hans, men vektkontrollen dagen etterpå viste endelig god vektoppgang og vi følges nå bare av helsesøster!
Han ble født i uke 35+1!