Da tenkte jeg det kunne være fint å opprette en dagbok her
Jeg er 30 og mannen 33, og ingen av oss har barn fra før av. Vi har vært sammen i snart 6 år, og forlovet i 4 år
Veien til drømmen om barn skulle ikke være så lett. Jeg har PCOS og mannen treige og få svømmere, så vi ble tidlig klar over at vi måtte ha prøverørsbefruktning for å oppnå denne drømmen.
I januar 2016 startet vi med vårt første forsøk, dette endte med negativt resultat. Våren og nytt mot kom, og i mai/juni 2016 gikk vi i gang med andre forsøk. Vi fikk nedslående beskjed - ingen av eggene hadde latt seg befrukte denne gangen. Så gikk vi rett på neste forsøk i august, hvor to egg ble satt inn. Og heller ikke denne gangen gikk det. Det føltes veldig tungt, og jeg gikk rundt med tanker om vi rett og slett var en dårlig match, om eggene mine var ubrukelige, eller om jeg i det hele tatt kunne bli gravid. Det var tungt å komme seg opp av kjelleren, men det er utrolig hva man tåler av motstand så lenge motivasjon og drømmen og håpet er der.
Etter å ha lest om flere som hadde hatt suksess med IVF og til og med blitt gravid på egenhånd etter antibiotikakur, ble jeg og mannen enige om å sende inn en prøve til denne klinikken i Hellas. Der ble det påvist en rekke infeksjoner (som kunne påvirke og føre til ugunstig miljø for det befruktede egget) og jeg gikk på en lengre kur og mannen en kort kur.
I april/mai 2017 skulle vi gå i gang med fjerde prøverørsforsøk. Dagene gikk og mensen kom ikke. Jeg tenkte ikke noe over dette, siden jeg var vant til litt ustabile sykluser. 16 DPO tok jeg test, og jammen var det en fin og rosa tydelig strek Det var surrealistisk og vi hadde vanskelig for å tro dette. Men vi hadde utrolig nok klart å lage et mirakel på egenhånd
Vi er så takknemlig for dette mirakelet og krysser og håper alt vi kan for at alt går bra
Det er så stort å endelig kunne tilhøre en termingruppe, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle dere andre
Jeg er 30 og mannen 33, og ingen av oss har barn fra før av. Vi har vært sammen i snart 6 år, og forlovet i 4 år
Veien til drømmen om barn skulle ikke være så lett. Jeg har PCOS og mannen treige og få svømmere, så vi ble tidlig klar over at vi måtte ha prøverørsbefruktning for å oppnå denne drømmen.
I januar 2016 startet vi med vårt første forsøk, dette endte med negativt resultat. Våren og nytt mot kom, og i mai/juni 2016 gikk vi i gang med andre forsøk. Vi fikk nedslående beskjed - ingen av eggene hadde latt seg befrukte denne gangen. Så gikk vi rett på neste forsøk i august, hvor to egg ble satt inn. Og heller ikke denne gangen gikk det. Det føltes veldig tungt, og jeg gikk rundt med tanker om vi rett og slett var en dårlig match, om eggene mine var ubrukelige, eller om jeg i det hele tatt kunne bli gravid. Det var tungt å komme seg opp av kjelleren, men det er utrolig hva man tåler av motstand så lenge motivasjon og drømmen og håpet er der.
Etter å ha lest om flere som hadde hatt suksess med IVF og til og med blitt gravid på egenhånd etter antibiotikakur, ble jeg og mannen enige om å sende inn en prøve til denne klinikken i Hellas. Der ble det påvist en rekke infeksjoner (som kunne påvirke og føre til ugunstig miljø for det befruktede egget) og jeg gikk på en lengre kur og mannen en kort kur.
I april/mai 2017 skulle vi gå i gang med fjerde prøverørsforsøk. Dagene gikk og mensen kom ikke. Jeg tenkte ikke noe over dette, siden jeg var vant til litt ustabile sykluser. 16 DPO tok jeg test, og jammen var det en fin og rosa tydelig strek
Det var surrealistisk og vi hadde vanskelig for å tro dette. Men vi hadde utrolig nok klart å lage et mirakel på egenhånd Vi er så takknemlig for dette mirakelet og krysser og håper alt vi kan for at alt går bra
Det er så stort å endelig kunne tilhøre en termingruppe, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle dere andre
Så fantastisk at det til slutt gikk på egenhånd, og at alt så bra ut på tul
blir spennende å følge deg videre
