Jobber dere 100%?

100% sykemeldt. Misunner dere som fungerer i jobb i svangerskapet. Nei, svangerskap er ikke en sykdom, men en serie av uheldige plager. Her er bekkenet helt på tur. I tillegg blir jeg veldig fort sliten, noe som viser seg i at jeg får ubehag i hele kroppen og blodtrykksfall. Ikke på langt nær klar for å få ut lillegutt, men samtidig veldig klar for å ikke være gravid:)
 
Er så glad jeg jobber 100%! Håper å gjøre det til the bittet end, vært målet mitt siden jeg begynte i arbeidslivet, at om jeg ble gravid en gang i fremtiden skulle jeg jobbe helt ut ;) Ser jeg er heldig, føler med dere som må gå hjemme :(
 
Jobber enda 100% med grei tilrettelegging der jeg er fastvakt hos en beboer. Kjenner bekkenet krangler oftere enn før og tåler mye mindre før det svir både i korsryggen og fremme i "dåsebeinet" så er spent på hvor lenge denne tilretteleggingen strekker til...
 
Noen som vet forskjellen på sykemelding og svangerskapspenger? Spurte legen min i dag om å bli sykemeldt fra nattevakter. Han ville ikke sykemelde meg, han ville heller søke om svangerskapspenger. Han mente dette ville lønne seg økonomisk for meg etter graviditeten? Noen som vet?
 
Jeg jobber til vanlig 90% som sykepleier i tredelt turnus, men har nå gradert sykemelding og jobber kun 50%. Vi har hatt det ekstremt hektisk på jobb og sliter også periodevis med underbemanning på vakter sånn at kommentarer som "vi har ikke kapasitet til flere sykemeldinger" og "nå MÅ vel folk snart bli ferdige med influensa og omgangssykesesognen" har vært dagligdagse. Blir nedringt med spørsmål om ekstravakter og forskyvninger og samvittigheten har gnagd. Vi har mange tunge pleiepasienter for tida så bekkenet knakte, korsryggen verka og jeg hadde dårligere gangfunksjon enn en del av pasientene.. jeg har fått tilrettelegging så jeg slipper nattevakter, men det reulterer i at jeg har fulle uker, bl.a én fridag på en 12 dagers periode. Jeg var helt utkjørt etter jobb og orka ingen verdens ting ut over jobb, var ikke sosial, kjæresten fikk null oppmerksomhet, huset fløyt i rot og skit jeg ikke orka vaske og rydde etc.. På jordmorkontroll forrige tirsdag fikk jeg kommentar på at jeg halta, og spørsmål om "hvordan går det egentlig med deg?", da knakk jeg helt sammen for jeg var så sliten at jeg ikke huska hvilken svangerskapsuke jeg var i en gang. Jordmor marsjerte inn til fastlegen min vegg i vegg og gikk ikke derifra før hun hadde fått sykemelding og henvisning til fysio. Fikk krangla meg til 50% jobb for jeg har ikke ro i rumpa til å bare gå hjemme, og det kan bare ikke sammenlignes med sånn det var i 90%. Jeg er et nytt menneske igjen, og selv om bekkenet verker så klarer jeg å fungere i hverdagen, jeg sover om nettene og har overskudd til både kjæresten og sosialliv. Jordmor sa så fint til meg at: jeg skjønner at du er en sånn flink pike med høy arbeidsmoral og yrkesstolhet, men akkurat nå, i disse få månedene her så er det kun én jobb du skal være flink til, og det er å lytte til kroppen din og ta vare på deg selv og hun du bærer i magen. Det er INGEN som kommer til å takke deg for at du sliter deg ut! Tror det er viktige ord for mange av oss, for nei- graviditet er ingen sykdom, men det er en unntakstilstand i kroppen.
 
Jeg jobber til vanlig 90% som sykepleier i tredelt turnus, men har nå gradert sykemelding og jobber kun 50%. Vi har hatt det ekstremt hektisk på jobb og sliter også periodevis med underbemanning på vakter sånn at kommentarer som "vi har ikke kapasitet til flere sykemeldinger" og "nå MÅ vel folk snart bli ferdige med influensa og omgangssykesesognen" har vært dagligdagse. Blir nedringt med spørsmål om ekstravakter og forskyvninger og samvittigheten har gnagd. Vi har mange tunge pleiepasienter for tida så bekkenet knakte, korsryggen verka og jeg hadde dårligere gangfunksjon enn en del av pasientene.. jeg har fått tilrettelegging så jeg slipper nattevakter, men det reulterer i at jeg har fulle uker, bl.a én fridag på en 12 dagers periode. Jeg var helt utkjørt etter jobb og orka ingen verdens ting ut over jobb, var ikke sosial, kjæresten fikk null oppmerksomhet, huset fløyt i rot og skit jeg ikke orka vaske og rydde etc.. På jordmorkontroll forrige tirsdag fikk jeg kommentar på at jeg halta, og spørsmål om "hvordan går det egentlig med deg?", da knakk jeg helt sammen for jeg var så sliten at jeg ikke huska hvilken svangerskapsuke jeg var i en gang. Jordmor marsjerte inn til fastlegen min vegg i vegg og gikk ikke derifra før hun hadde fått sykemelding og henvisning til fysio. Fikk krangla meg til 50% jobb for jeg har ikke ro i rumpa til å bare gå hjemme, og det kan bare ikke sammenlignes med sånn det var i 90%. Jeg er et nytt menneske igjen, og selv om bekkenet verker så klarer jeg å fungere i hverdagen, jeg sover om nettene og har overskudd til både kjæresten og sosialliv. Jordmor sa så fint til meg at: jeg skjønner at du er en sånn flink pike med høy arbeidsmoral og yrkesstolhet, men akkurat nå, i disse få månedene her så er det kun én jobb du skal være flink til, og det er å lytte til kroppen din og ta vare på deg selv og hun du bærer i magen. Det er INGEN som kommer til å takke deg for at du sliter deg ut! Tror det er viktige ord for mange av oss, for nei- graviditet er ingen sykdom, men det er en unntakstilstand i kroppen.

Begynte nesten å gråte av å lese dette, for jeg har det helt likt!! Jobber 100% som sykepleier i 3-delt turnus. Underbemanning av personal, overbelegg av pasienter og myye jobbing hver uke! Jeg har hatt to stk 6-vakters uker de siste tre ukene. Hadde ansvaret for 8 pasienter på jobb i dag... Går timesvis uten å spise pga. det er så travelt. Har fått problemer med korsrygg og nakke og er fysisk og psykisk utslitt! Jeg har snakket med sjefen på jobb om at jeg sliter og at jeg trenger tilrettelegging. Hun lover å ordne det, men jeg kommer på jobb, men tilrettelegging har det ikke vært så langt[emoji20] Skal jobbe 6 dager denne uka og gruer meg til hver dag. Jeg har en lege som ikke vil sykemelde meg. Og jeg er ikke typen som "maser meg til" en sykemelding. Er typen som sier okei når jeg får nei, og helst ikke vil være til bry for noen. Kjenner jeg holder på å gå på veggen.
 
Jobber fortsatt 100 %. Bortsett fra én sykdomsdag med sykt barn har jeg ikke vært borte fra jobb en eneste dag hele svangerskapet. Arbeidsgiver bør være takknemlig:joyful:
 
Vurderer å ta ei ferieuke å dele opp i en dag i uka fremover for å se om det er bedre å jobbe 80%. Veldig vondt i beina, isjasen og korsryggen etter en vakt...
 
Jobber fortsatt 100 %. Bortsett fra én sykdomsdag med sykt barn har jeg ikke vært borte fra jobb en eneste dag hele svangerskapet. Arbeidsgiver bør være takknemlig:joyful:
To dager her [emoji14] Ene dagen var litt i trass pga utrolig dårlige holdninger på jobb ang sykefravær, folk er borte fra jobb konstant og vi andre må gå igjen å jobbe dobbelt opp!
 
Har 75% stilling, men må ha tilrettelegging på kveld og helg pga bekkenet. Skal forsøke det i håp om å måtte slippe å redusere [emoji4] er straks i uke 23.
 
Begynte nesten å gråte av å lese dette, for jeg har det helt likt!! Jobber 100% som sykepleier i 3-delt turnus. Underbemanning av personal, overbelegg av pasienter og myye jobbing hver uke! Jeg har hatt to stk 6-vakters uker de siste tre ukene. Hadde ansvaret for 8 pasienter på jobb i dag... Går timesvis uten å spise pga. det er så travelt. Har fått problemer med korsrygg og nakke og er fysisk og psykisk utslitt! Jeg har snakket med sjefen på jobb om at jeg sliter og at jeg trenger tilrettelegging. Hun lover å ordne det, men jeg kommer på jobb, men tilrettelegging har det ikke vært så langt[emoji20] Skal jobbe 6 dager denne uka og gruer meg til hver dag. Jeg har en lege som ikke vil sykemelde meg. Og jeg er ikke typen som "maser meg til" en sykemelding. Er typen som sier okei når jeg får nei, og helst ikke vil være til bry for noen. Kjenner jeg holder på å gå på veggen.
Slik er det på avdelingen vår også. Har nylig fått tilrettelegging i form av en ekstra person på kveld og helg for å hjelpe til med det tyngste stellet og ta noen av klokkene slik det ikke blir så mye trakking. Men det hjelper dessverre lite når det blir ringt inn sykdom, så blir tilretteleggingen min flyttet etter behov. Noe som resulterer i at jeg nesten kryper ut dørene når vakten er slutt og ikke får sove et sekund i løpet av natten. Prøver å ta hensyn da jeg ble gående hjemme hele permisjonen sist med bekkensmerter, men er vanskelig å si fra at nok er nok også når en vet hvor vanskelig det allerede er å skaffe nok folk [emoji53]
 
Begynte nesten å gråte av å lese dette, for jeg har det helt likt!! Jobber 100% som sykepleier i 3-delt turnus. Underbemanning av personal, overbelegg av pasienter og myye jobbing hver uke! Jeg har hatt to stk 6-vakters uker de siste tre ukene. Hadde ansvaret for 8 pasienter på jobb i dag... Går timesvis uten å spise pga. det er så travelt. Har fått problemer med korsrygg og nakke og er fysisk og psykisk utslitt! Jeg har snakket med sjefen på jobb om at jeg sliter og at jeg trenger tilrettelegging. Hun lover å ordne det, men jeg kommer på jobb, men tilrettelegging har det ikke vært så langt[emoji20] Skal jobbe 6 dager denne uka og gruer meg til hver dag. Jeg har en lege som ikke vil sykemelde meg. Og jeg er ikke typen som "maser meg til" en sykemelding. Er typen som sier okei når jeg får nei, og helst ikke vil være til bry for noen. Kjenner jeg holder på å gå på veggen.
Jeg er også sånn, bare biter tennene sammen og holder ut på et vis. Det som ikke går over, det går seg til liksom.. men gå til legen og sjefen din og still krav, FØR du sliter deg helt ut. Undersøk om dere er såkalt IA bedrift (inkluderende arbeidsliv), da dekker NAV det det koster å leie inn en person til å dekke timene dine, slik at du ikke koster avdelingen noe ekstra ved å være sykemeldt. Om ikke de kan tilrettelegge skikkelig eller legen din vil sykekelde deg, så krev å få svangerskapspenger og gå ned i stilling på den måten. Du har rett på svangerskapspenger dersom du har jobbet de siste fire ukene, og begrunnelsen for å avbryte/ reduserearbeidet må være begrunnet med fysisk krevende arbeid, evt stressbelastning som følge av arbeidet, samt at arbeidsgiver ikke klarer å tilrettelegge nok eller omplassere deg på annen avdeling. https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger#chapter-1
Pass på deg selv og lille i magen! Og gi gjerne tilbakemelding om hvordan det går:happy:
 
Jobber 100% som fysioterapeut. Går helt fint. Blir selvsagt mer sliten enn før svangerskapet og magen begynner å komme litt i veien, men synes det likevel er bedre å være i jobb enn å gå delvis sykemeldt:)
 
Jobber 100%! :) Har ingen spesielle plager og er i fin form - håper det holder seg sånn! :thumleftFøler meg veldig heldig!
 
Jeg jobber ca 80% natt som sykepleier ute i kommunen (60% fast + ekstravakter)
Går greit, men er tungt. Sliten i korsrygg og stråling i isjasnerven, og sover dårlig/lite. Går til behandling hos kiropraktor. Er 26+2 nå. Men ønsker jobbe lengst mulig, blir fort rastløs når jeg har fri fra jobb flere dager [emoji4] Også går ukene mye fortere når jeg er i jobb.
 
Jeg er også sånn, bare biter tennene sammen og holder ut på et vis. Det som ikke går over, det går seg til liksom.. men gå til legen og sjefen din og still krav, FØR du sliter deg helt ut. Undersøk om dere er såkalt IA bedrift (inkluderende arbeidsliv), da dekker NAV det det koster å leie inn en person til å dekke timene dine, slik at du ikke koster avdelingen noe ekstra ved å være sykemeldt. Om ikke de kan tilrettelegge skikkelig eller legen din vil sykekelde deg, så krev å få svangerskapspenger og gå ned i stilling på den måten. Du har rett på svangerskapspenger dersom du har jobbet de siste fire ukene, og begrunnelsen for å avbryte/ reduserearbeidet må være begrunnet med fysisk krevende arbeid, evt stressbelastning som følge av arbeidet, samt at arbeidsgiver ikke klarer å tilrettelegge nok eller omplassere deg på annen avdeling. https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger#chapter-1
Pass på deg selv og lille i magen! Og gi gjerne tilbakemelding om hvordan det går:happy:

Ja det er ikke barebare å gå gravid altså[emoji28] Det går bedre med meg nå heldigvis. Jeg var hos legen i dag og fortalte alt slik som det var. At jeg har plager med korsryggen med strålinger nedover ve. bein som bare blir verre jo mer jeg belaster ryggen. At jeg presser meg på jobb med lange vakter og mye gåing på hardt gulv. Og at jeg nå også har fått smerter i nakke med stråling opp mot hodet[emoji20]. Han tok meg heldigvis alvorlig denne gangen! Han mente at jeg har hatt bekkenløsning en stund, som har ført med seg den ene plagen etter den andre jo mer jeg har belastet kroppen. Jeg ble nå sykemeldt 50% de neste 4 ukene og jeg har blitt henvist til fysioterapeut[emoji1360] Føler jeg nå kan puste lettet ut og fokusere på trening og avslapping for å få kroppen bedre(eller ihvertfall ikke verre)[emoji4]
 
Ja det er ikke barebare å gå gravid altså[emoji28] Det går bedre med meg nå heldigvis. Jeg var hos legen i dag og fortalte alt slik som det var. At jeg har plager med korsryggen med strålinger nedover ve. bein som bare blir verre jo mer jeg belaster ryggen. At jeg presser meg på jobb med lange vakter og mye gåing på hardt gulv. Og at jeg nå også har fått smerter i nakke med stråling opp mot hodet[emoji20]. Han tok meg heldigvis alvorlig denne gangen! Han mente at jeg har hatt bekkenløsning en stund, som har ført med seg den ene plagen etter den andre jo mer jeg har belastet kroppen. Jeg ble nå sykemeldt 50% de neste 4 ukene og jeg har blitt henvist til fysioterapeut[emoji1360] Føler jeg nå kan puste lettet ut og fokusere på trening og avslapping for å få kroppen bedre(eller ihvertfall ikke verre)[emoji4]
Å så godt å høre du endelig får litt hjelp du også! Håper dagene dine blir bedre nå framover så du kan slappe av og hente deg inn igjen:)
 
Off! Jeg er så lei meg for at kroppen ikke holder med.
Er sykmeldt nå og blir det nok resten av svangerskapet.

Jeg har sammentrekninger som fører til blødning og plager med bekkenet.

Jeg er litt i jobb, men blir mest kontorarbeid og planlegging til vikar.
Etter påske håper jeg å få vere en del med klassen min, men blir da som 2.person :)
Orker ikke tilbringe hver dag hjemme!
 
Jeg har vært sykmeldt, men er i bedre form nå og jobber 100% for øyeblikket. Hadde helsetilstanden min hemmet meg såpass mye i hverdagen at jeg ikke hadde klart å jobbe fult uten at det gikk ut over helsa mi, så hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for være sykmeldt (hverken helt eller delvis). Selvfølgelig prøver man å gjøre det man kan for å jobbe så lenge som mulig, men man skal ikke ofre helsa.
 
Back
Topp