Signere papirer

Babydrøm

Glad i forumet
Fått time på rikshospitalet for å signere papirer, møte med nemnd, samtale med jordmor osv... Gruer meg, ikke noe hyggelig. Men må :(
 
Uff, jeg føler med deg. Det du skal vite er at nemnda kommer til å godkjenne søknaden din uten noen videre spørsmål. Da jeg måtte gjennom dette så hjalp sosionomen meg med papiret, og brakte det til nemnda som godkjente med en gang. Når barnet er så alvorlig syk som i ditt og mitt tilfelle så går det rett gjennom. Spør om alt du kommer på. Jeg var opptatt av om barnet mitt kom til å ha det vondt. Jeg fikk beskjed om at siden det var så sykt kom det til å dø fort av riene [emoji22] Det er fryktelig tungt å høre, men jeg ville vite alt. Det er jeg glad for i ettertid. Jeg fikk morfin, noe man aldri ville fått i en vanlig fødsel siden det går over i barnets blod. Men akkurat det trøstet meg litt fordi da tenkte jeg at hun også slapp smerter...
Dette vekker veldig vonde minner hos meg, men jeg skriver likevel for kanskje kan det hjelpe deg også når alt er som vanskeligst.
Jeg ble veldig kvalm etterpå, og klarte ikke å gå.
Vil du vite mer om fødselsforløpet så skal du bare spørre. Sender deg den beste styrkeklemmen jeg kan gi [emoji173]

Og så gleder jeg meg på dine vegne til dette er overstått og de tøffeste månedene er forbi. Så sitter du kanskje om noen måneder eller et halvt år med et nytt mirakel i mageboligen igjen slik som jeg gjør nå! [emoji173]
 
Uff, jeg føler med deg. Det du skal vite er at nemnda kommer til å godkjenne søknaden din uten noen videre spørsmål. Da jeg måtte gjennom dette så hjalp sosionomen meg med papiret, og brakte det til nemnda som godkjente med en gang. Når barnet er så alvorlig syk som i ditt og mitt tilfelle så går det rett gjennom. Spør om alt du kommer på. Jeg var opptatt av om barnet mitt kom til å ha det vondt. Jeg fikk beskjed om at siden det var så sykt kom det til å dø fort av riene [emoji22] Det er fryktelig tungt å høre, men jeg ville vite alt. Det er jeg glad for i ettertid. Jeg fikk morfin, noe man aldri ville fått i en vanlig fødsel siden det går over i barnets blod. Men akkurat det trøstet meg litt fordi da tenkte jeg at hun også slapp smerter...
Dette vekker veldig vonde minner hos meg, men jeg skriver likevel for kanskje kan det hjelpe deg også når alt er som vanskeligst.
Jeg ble veldig kvalm etterpå, og klarte ikke å gå.
Vil du vite mer om fødselsforløpet så skal du bare spørre. Sender deg den beste styrkeklemmen jeg kan gi [emoji173]

Og så gleder jeg meg på dine vegne til dette er overstått og de tøffeste månedene er forbi. Så sitter du kanskje om noen måneder eller et halvt år med et nytt mirakel i mageboligen igjen slik som jeg gjør nå! [emoji173]
Tusen takk, det var nettopp de tingene du nevnte jeg lurte mest på. Huff...vanskelig tid ja. Er egentlig Imot abort, men i dette tilfellet ser jeg ingen annen utvei siden det er stadfestet av leger [emoji24] heller nå enn etter 9 mnd (psykisk). De sier smertene er som en sterk mens.. Men du sier rier? Var det vondt? Trenger man noen rundt seg hjemme etterpå, eller går det greit? Tenkte på blodtap el...
 
Tusen takk, det var nettopp de tingene du nevnte jeg lurte mest på. Huff...vanskelig tid ja. Er egentlig Imot abort, men i dette tilfellet ser jeg ingen annen utvei siden det er stadfestet av leger [emoji24] heller nå enn etter 9 mnd (psykisk). De sier smertene er som en sterk mens.. Men du sier rier? Var det vondt? Trenger man noen rundt seg hjemme etterpå, eller går det greit? Tenkte på blodtap el...
Jeg hadde vanlige fødselsrier altså... Så sent i svangerskapet så blir det det. Men man trenger selvsagt ikke full åpning før man kan presse og siste fase gjør ikke vondt. Det er grusomt, men som du sier så er alternativet værre. Sånn følte jeg det også. [emoji173]
 
Jeg hadde vanlige fødselsrier altså... Så sent i svangerskapet så blir det det. Men man trenger selvsagt ikke full åpning før man kan presse og siste fase gjør ikke vondt. Det er grusomt, men som du sier så er alternativet værre. Sånn følte jeg det også. [emoji173]
Kom du det raskt igjen fysisk?
 
Kom du det raskt igjen fysisk?
Ja, det gjorde jeg! Allerede dagen etter følte jeg meg ok fysisk igjen. Fødselen ble satt i gang kl 10 på morgenen, og jeg fikk først tabletter som jeg måtte føre inn i skjeden. Jeg merket ingen ting til disse. Noen timer senere igjen fikk jeg nye tabletter, disse i munnen. Jeg merket heller ingen ting til disse. Noen timer senere igjen fikk jeg dose nr 3, og kort tid etter startet svake rier som så tok seg opp i styrke. Til meg sa de at det kunne hende jeg ikke fikk effekt i løpet av dagen og at da gav de ikke flere tabletter før neste morgen og begynte igjen da. Men heldigvis kom riene i gang. Det tok 3 timer fra riene startet til hun ble født. Mannen min var en enorm støtte, han hentet drikke, la varme risposer til meg (jeg frøs av en eller annen grunn helt enormt), og masserte meg. Uvurderlig i en sånn situasjon. På kvelden kom hun, og vi ønsket å ha henne hos oss ei stund. Etter at vi ble vant til størrelsen så ble det en veldig fin og for oss viktig stund [emoji173] En 25 cm lang skatt, født i uke 20+1. Det var vår tid med vårt barn. Vi holdt henne, kunne se hvem hun ligna på og vi tok mange bilder av henne i fra ulike vinkler. Det er vi utrolig glad for at vi gjorde! Jordmoren tok også noen bilder og tok hånd og fotavtrykk av henne. Veldig viktige minner for oss! Min søster kom ogsånog fikk se henne. I ettertid føles det godt - hun ble sett av noen andre enn oss, og det hele ble mer virkelig om du skjønner. Etter en tid med henne gav vi henne i fra oss, og vi fikk komme inn på et eget rom. Det var på barsel, så det var ganske tøft å bli trillet gjennom korridor hvor vi møtte på nybakte mødre midt i vår sorg.
Men godt å komme på rommet. Jeg spydde noen ganger og var kjempesvimmel. Til sist sovnet jeg, og da jeg våknet neste morgen var formen god fysisk. Vi fikk henne inn til oss en siste gang, og da gav vi henne et smykke som hun fikk med seg videre.

Jeg blødde i tre uker. Til meg sa de at alt i fea en til tre uker var vanlig. Syklusen min kom ganske fort i gang igjen, men det var tydelig at kroppen "sørget" og det tok noen måneder før kroppen var helt med.

Vi valgte at sykehuset tok seg av gravsted. De bruker en vakker minnelund hvor engler som henne ligger sammen. For oss ble det rett, men for mange så blir det mer rett med en egen grav og gravstøtte. Ønsker dere det så får dere dekket begravelse og kiste gjennom NAV.

Nå skrev jeg mye mer enn det du lurte på! Husk også at hver enkelt sin opplevelse er helt egen, og det er viktig at dere kjenner på hva som blir rett for akkurat dere.
 
Ja, det gjorde jeg! Allerede dagen etter følte jeg meg ok fysisk igjen. Fødselen ble satt i gang kl 10 på morgenen, og jeg fikk først tabletter som jeg måtte føre inn i skjeden. Jeg merket ingen ting til disse. Noen timer senere igjen fikk jeg nye tabletter, disse i munnen. Jeg merket heller ingen ting til disse. Noen timer senere igjen fikk jeg dose nr 3, og kort tid etter startet svake rier som så tok seg opp i styrke. Til meg sa de at det kunne hende jeg ikke fikk effekt i løpet av dagen og at da gav de ikke flere tabletter før neste morgen og begynte igjen da. Men heldigvis kom riene i gang. Det tok 3 timer fra riene startet til hun ble født. Mannen min var en enorm støtte, han hentet drikke, la varme risposer til meg (jeg frøs av en eller annen grunn helt enormt), og masserte meg. Uvurderlig i en sånn situasjon. På kvelden kom hun, og vi ønsket å ha henne hos oss ei stund. Etter at vi ble vant til størrelsen så ble det en veldig fin og for oss viktig stund [emoji173] En 25 cm lang skatt, født i uke 20+1. Det var vår tid med vårt barn. Vi holdt henne, kunne se hvem hun ligna på og vi tok mange bilder av henne i fra ulike vinkler. Det er vi utrolig glad for at vi gjorde! Jordmoren tok også noen bilder og tok hånd og fotavtrykk av henne. Veldig viktige minner for oss! Min søster kom ogsånog fikk se henne. I ettertid føles det godt - hun ble sett av noen andre enn oss, og det hele ble mer virkelig om du skjønner. Etter en tid med henne gav vi henne i fra oss, og vi fikk komme inn på et eget rom. Det var på barsel, så det var ganske tøft å bli trillet gjennom korridor hvor vi møtte på nybakte mødre midt i vår sorg.
Men godt å komme på rommet. Jeg spydde noen ganger og var kjempesvimmel. Til sist sovnet jeg, og da jeg våknet neste morgen var formen god fysisk. Vi fikk henne inn til oss en siste gang, og da gav vi henne et smykke som hun fikk med seg videre.

Jeg blødde i tre uker. Til meg sa de at alt i fea en til tre uker var vanlig. Syklusen min kom ganske fort i gang igjen, men det var tydelig at kroppen "sørget" og det tok noen måneder før kroppen var helt med.

Vi valgte at sykehuset tok seg av gravsted. De bruker en vakker minnelund hvor engler som henne ligger sammen. For oss ble det rett, men for mange så blir det mer rett med en egen grav og gravstøtte. Ønsker dere det så får dere dekket begravelse og kiste gjennom NAV.

Nå skrev jeg mye mer enn det du lurte på! Husk også at hver enkelt sin opplevelse er helt egen, og det er viktig at dere kjenner på hva som blir rett for akkurat dere.
Takk for alt du har delt, kan ikke være lett. Føler meg nervøs samtidig som det blir godt å få overstått.
 
Takk for alt du har delt, kan ikke være lett. Føler meg nervøs samtidig som det blir godt å få overstått.
Vet du når du skal gjøre det?
Nei, det er ikke lett. Men for meg så hjalp det å være litt forberedt og å ha tenkt gjennom en del valg før det skjedde.

Men jeg vil også gjerne gi dere litt håp, for jeg kan love at det blir lettere med tiden - tiden er den beste hjelper. Du fortalte at mannen din har litt vansker med å sette ord på det og tar det tøft. Jeg håper han får til å snakke mer om det, for jeg tror det gjør sorgprosessen litt mindre komplisert. Om han trenger å snakke med en mann som har gjennomgått det dere gjennomgår så kan mannen min gjerne snakke med han. Kanskje det er lettere å snakke med noen som vet noe om hvordan dette føles. Det er ikke alle utenforstående som klarer å forstå hvor tøft dette er.
 
Vet du når du skal gjøre det?
Nei, det er ikke lett. Men for meg så hjalp det å være litt forberedt og å ha tenkt gjennom en del valg før det skjedde.

Men jeg vil også gjerne gi dere litt håp, for jeg kan love at det blir lettere med tiden - tiden er den beste hjelper. Du fortalte at mannen din har litt vansker med å sette ord på det og tar det tøft. Jeg håper han får til å snakke mer om det, for jeg tror det gjør sorgprosessen litt mindre komplisert. Om han trenger å snakke med en mann som har gjennomgått det dere gjennomgår så kan mannen min gjerne snakke med han. Kanskje det er lettere å snakke med noen som vet noe om hvordan dette føles. Det er ikke alle utenforstående som klarer å forstå hvor tøft dette er.
Mulig vi får dato i morgen.
Tusen takk for tilbudet.
Vi har funnet ut at flere vi kjenner også har mistet, så har god støtte.
Men gruer meg uansett [emoji21]
Hvis vi velger å prøve igjen må vi først ta flere undersøkelser så vi vet at det sansynligvis vil gå bra neste gang. Vil ikke igjennom dette igjen. Sukk... har tenkt igjennom endel ting allerede. Men ikke så enkelt å snakke med mannen om hva han også ønsker. Får håpe det går greit.
 
Mulig vi får dato i morgen.
Tusen takk for tilbudet.
Vi har funnet ut at flere vi kjenner også har mistet, så har god støtte.
Men gruer meg uansett [emoji21]
Hvis vi velger å prøve igjen må vi først ta flere undersøkelser så vi vet at det sansynligvis vil gå bra neste gang. Vil ikke igjennom dette igjen. Sukk... har tenkt igjennom endel ting allerede. Men ikke så enkelt å snakke med mannen om hva han også ønsker. Får håpe det går greit.
Det er helt utrolig hva man klarer når man må. Styrken kommer til deg [emoji173] Så bra at dere har funnet støtte!
Jeg er 12 uker gravid nå og jeg tror enda ikke helt på at vi skal ende opp med baby.... Vi får en ekstra ul i neste uke på fostermedisinsk senter på St.Olavs. Opplevelsen har helt klart gjort noe med en. Gleden holder pusten, på et vis! Dere vil også få tilbud om ekstra oppfølging i et nytt svangerskap.
Men går det fint denne gangen så er det verdt å forsøke på nytt [emoji173] God klem til dere begge!
 
Det er helt utrolig hva man klarer når man må. Styrken kommer til deg [emoji173] Så bra at dere har funnet støtte!
Jeg er 12 uker gravid nå og jeg tror enda ikke helt på at vi skal ende opp med baby.... Vi får en ekstra ul i neste uke på fostermedisinsk senter på St.Olavs. Opplevelsen har helt klart gjort noe med en. Gleden holder pusten, på et vis! Dere vil også få tilbud om ekstra oppfølging i et nytt svangerskap.
Men går det fint denne gangen så er det verdt å forsøke på nytt [emoji173] God klem til dere begge!
Tusen takk [emoji173] ønsker dere også alt godt videre! Tusen takk igjen for det du har delt, du er tøff! [emoji173]
 
Jeg hadde vanlige fødselsrier altså... Så sent i svangerskapet så blir det det. Men man trenger selvsagt ikke full åpning før man kan presse og siste fase gjør ikke vondt. Det er grusomt, men som du sier så er alternativet værre. Sånn følte jeg det også. [emoji173]

Tror nok du må regne med rier Babydrøm.
Kroppen min var "bare" 15+1 eller 2 da jeg jeg kom inn på sykehuset, og vesle-engelen mindre da han hadde fløyet rundt 2 uker før. Fikk beskjed om at jeg skulle være på sykehuset fram til alt var ute. Fikk piller på samme måte som Lille Lykke. Mener mine rier også satte igang etter 3. runden. Hadde mannen min med med meg hele veien. Og var varme og omsorgsfulle pleiere som passet på meg og var inne hos oss når vi trengte det. Husker jeg fikk smertefulle rier men slapp å presse, da lille sklei ut av meg. Om du skulle ønske å lese historien min, finnes den inne på linken...
http://www.babyverden.no/Fodsel/Fodselshistorier/Dodfodsel/En-kjarlighetshistorie-om-en-liten-engel/

Sender deg styrketanker for hva du må igjennom og en stor varm klem.
Håper du får en så lett og smertefri fødsel som mulig og at tiden dere får sammen som familie blir kjærlighetsfylt, god og fin også; ikke bare fylt av smertefull sorg!
 
Tror nok du må regne med rier Babydrøm.
Kroppen min var "bare" 15+1 eller 2 da jeg jeg kom inn på sykehuset, og vesle-engelen mindre da han hadde fløyet rundt 2 uker før. Fikk beskjed om at jeg skulle være på sykehuset fram til alt var ute. Fikk piller på samme måte som Lille Lykke. Mener mine rier også satte igang etter 3. runden. Hadde mannen min med med meg hele veien. Og var varme og omsorgsfulle pleiere som passet på meg og var inne hos oss når vi trengte det. Husker jeg fikk smertefulle rier men slapp å presse, da lille sklei ut av meg. Om du skulle ønske å lese historien min, finnes den inne på linken...
http://www.babyverden.no/Fodsel/Fodselshistorier/Dodfodsel/En-kjarlighetshistorie-om-en-liten-engel/

Sender deg styrketanker for hva du må igjennom og en stor varm klem.
Håper du får en så lett og smertefri fødsel som mulig og at tiden dere får sammen som familie blir kjærlighetsfylt, god og fin også; ikke bare fylt av smertefull sorg!
[emoji173] Leste historien din. Mye av følelsene du har gått gjennom er veldig gjenkjenbart.
 
Hvordan går det med deg? [emoji173]
Det går greit. Var på riksen på onsdag og de ville legge meg inn dagen etter. Men det var umulig for meg siden vi er midt I flytting. Så blir lagt inn nå til torsdag isteden. Eneste jeg gruer meg til er smerte, ukjent situasjon [emoji21][emoji43]
 
Det går greit. Var på riksen på onsdag og de ville legge meg inn dagen etter. Men det var umulig for meg siden vi er midt I flytting. Så blir lagt inn nå til torsdag isteden. Eneste jeg gruer meg til er smerte, ukjent situasjon [emoji21][emoji43]
Så bra de så situasjonen din og ikke trumfa igjennom at du måtte inn dagen etter. Håper dagene fram mot torsdag går fort, at du har god støtte rundt deg.

Kan hende du alt i alt får en bedre opplevelse enn frykta. Håper det for deg hvertfall!!! KLEM
 
Så bra de så situasjonen din og ikke trumfa igjennom at du måtte inn dagen etter. Håper dagene fram mot torsdag går fort, at du har god støtte rundt deg.

Kan hende du alt i alt får en bedre opplevelse enn frykta. Håper det for deg hvertfall!!! KLEM
Tusen takk, jeg håper det [emoji173]
 
Dette vil nok gå fint og du kommer deg gjennom det, til tross for at det er det værst tenkelige. Sykehusene er generelt veldig flinke og vil gi deg den støtten du trenger. Tenker mye på deg/dere. Skrik ut om du trenger noen å snakke med. [emoji171]
 
Det går greit. Var på riksen på onsdag og de ville legge meg inn dagen etter. Men det var umulig for meg siden vi er midt I flytting. Så blir lagt inn nå til torsdag isteden. Eneste jeg gruer meg til er smerte, ukjent situasjon [emoji21][emoji43]

Spør og grav om alt du lurer på når du blir lagt inn. Selv om du tenker at det er teite spørsmål. Og ikke nøl med å be om smertestillende med en gang du kjenner smerter. Det er ingen grunn til at du skal ha smerter.
 
Back
Topp