♡ Drømmen vår - mai 2016 ♡

Du, er så enig! Joda, det er over 6 mnd siden jeg sov mer enn 4-5 timer i strekk (og som oftest er det bare 2-3), jeg har kloremerker overalt, jeg er oftere dekket av gulp enn ikke, og jeg savner å spoone med mannen min, men, det er så fint! De derre glisene til verdens beste lille bylt og den lille varme kroppen som kryper inntil meg om natta gjør det så verdt det. Alt! Det er virkelig magisk fint :)

Ja, lite søvn og kloremerker følger med. Mannen min spurte: "Er det meningen at de skal være så sterke allerede nå?" Da han holdt han og fikk et par gode slag/klask i ansiktet og kloring overalt. :p Jeg liker også den bylten i sengen så godt, enda han i natt vred seg 90 grader i forhold til meg og brukte et par timer på å sparke meg i magen og ryggen. Og da han vekket meg gjorde han det ved å klype meg med hendene i puppen. Jada. Haha... :D

Uansett det mest magiske i hele verden. [emoji173]️
 
Nattesøvn

Kloremerkene

(gulpingen heldigvis slutt)

Savner armkroken til min mann i senga.

Ja, men tenk å ha en liten baby som stråler mot meg. Det er så verd det likevel. :)

Ja, armkroken til mannen er lite i bruk av meg for tiden gitt. Baby, vår lille gutt, som stråler som en sol til oss derimot. [emoji173]️
 
8 måneder

Da var han forbi enda et månedmerke. Tiden flyr! Virkelig! Og det er egentlig først når jeg ser på videosnutter og bilder at jeg forstår fullt ut hvor mye som skjer. Forrige oppdatering er jo nesten to måneder gammel. Han er over i sittende stilling, byttet over til bøyle i TrippTrapp-stolen. Han er fortsatt en bedagelig type, men likevel stadig mer aktiv og mestrer stadig nye ting. Han har fått enda flere tenner. Han øver på å spise mer mat (glad i puppen). Han øver mye på å prate, liker å høre på sin egen stemme og liker at vi synger, leker, leser bøker, peker og forklarer. Han blir glad når pappaen kommer hjem fra jobb. Han elsker kos, og kan lene seg frem for å få kos eller lene seg inntil om man løfter han opp eller setter han på fanget. Vi styrer en del med søvn, jeg tror det er noe med utviklingen, så jeg håper jeg bare kan vente og så ordner det seg av seg selv. :p

Han er så kul, nydelig og skjønn, og vi er helt forelsket. Må bare gjenta det. [emoji173]️ Lykkelig og trøtt mamma her.
 
Fantastisk, heeelt fantastisk, å lese [emoji173][emoji173][emoji173] Han høres ut som en utrolig herlig liten tass! Og det høres ut som dere stortrives i foreldrerollen. Han er veldig heldig som har dere som foreldre [emoji173]
 
Forundrer meg alltid hvor fort tiden går, synes ikke det er lenge siden vi begge var på FS å alt bare så håpløst ut..
Så glad for at det klaffet for oss til slutt:)
Høres ut som du storkoser deg i mammatilværelsen, å det er deg så vell unt[emoji173]
 
Fantastisk, heeelt fantastisk, å lese [emoji173][emoji173][emoji173] Han høres ut som en utrolig herlig liten tass! Og det høres ut som dere stortrives i foreldrerollen. Han er veldig heldig som har dere som foreldre [emoji173]

Vi koser oss masse som foreldre. Og hjertet mitt smelter litt ekstra hver gang mannen smiler helt fårete fornøyd og rørt når gutten vår gjør et eller annet som treffer mannen midt i hjertet (stadig vekk). Jeg håper vi kan være gode foreldre for han, føles litt ut som et enormt ansvar når han er så fantastisk. Hihi... Han fortjener jo kun det beste synes jeg. [emoji173]️ :) Det er virkelig bare å glede seg, jeg elsker mammarollen (selv om jeg innimellom er så sliten at jeg trenger en bitteliten timeout eller blir fryktelig frustrert, men ønsker meg likevel aldri tilbake til før barn. :) [emoji173]️ )
 
Forundrer meg alltid hvor fort tiden går, synes ikke det er lenge siden vi begge var på FS å alt bare så håpløst ut..
Så glad for at det klaffet for oss til slutt:)
Høres ut som du storkoser deg i mammatilværelsen, å det er deg så vell unt[emoji173]

Nei, det føles ikke så langt tilbake til de tunge og håpløse følelsene, og jeg har innimellom kjent på dem når jeg følger med på andre på assistert som ikke har lykkes enda eller når jeg leser om ufrivillig barnløshet i avisen. Jeg gråt av en artikkel om ufrivillig barnløshet i Aftenposten før jul. Så det er så fantastisk at vi endelig har barn istedenfor ja! [emoji173]️ Jeg gjentar jo dette stadig vekk her i dagboken, men det er jo følelser som har bodd i meg så dypt og så lenge, at lykkefølelsen over å ha kommet i mål fremdeles oppleves som svært reell og sterk. :)

Håper alt er bra med deg og! :) [emoji173]️
 
Herlig.

Tenk at han er blitt så stor allerede!

Ja, hvor blir den lille babyen min av? Dette er jo en liten gutt. :) Heldigvis litt baby enda, men tipper den følelsen forsvinner enda mer når han stabber avgårde etter hvert (forhåpentligvis en stund til enda.) Det er helt herlig!
 
Og apropos kos, så glemte jeg litt som må være med:
- Må ikke glemme gapesusser, både på ansikt og kropp (der han kommer til.)
- Koser masse med hunden vår, men voffsen kan bli litt skremt av "kosen" (f.eks. dra i ørene mens han prøver å gapesusse snuten). Vi er alltid like ved siden av og får sluppet hunden løs fra hans jerngrep, men heldigvis er hunden veldig rolig og bare piper om han får tak i den. Snille voffsen.
- Kose med bamser/leker, hermer etter meg, eller gjør det selv. Og da hender det også at han dytter dem på meg for at jeg skal kose også. Alltid godt med en plastleke i øyet. :D
 
Nei, det føles ikke så langt tilbake til de tunge og håpløse følelsene, og jeg har innimellom kjent på dem når jeg følger med på andre på assistert som ikke har lykkes enda eller når jeg leser om ufrivillig barnløshet i avisen. Jeg gråt av en artikkel om ufrivillig barnløshet i Aftenposten før jul. Så det er så fantastisk at vi endelig har barn istedenfor ja! [emoji173]️ Jeg gjentar jo dette stadig vekk her i dagboken, men det er jo følelser som har bodd i meg så dypt og så lenge, at lykkefølelsen over å ha kommet i mål fremdeles oppleves som svært reell og sterk. :)

Håper alt er bra med deg og! :) [emoji173]️

Alt vell her, 22+0 med lillesøster i magen i dag[emoji173]
Vært en litt tøffere påkjenning psykiskt denne gangen,hadde ikke helt regnet med d..
Mistet et par ganger denne runden,så vekket nok opp noen vonde minner..
Har klart å senke skuldrene litt mere nå etter oul siden alt ser bra ut, å nå kjenner jeg masse liv hver dag[emoji173]
Får heldigvis ekstra oppfølging med ul denne gangen også:)
Veldig takknemlig for at vi skal få oppleve dette på nytt[emoji173]
 
Alt vell her, 22+0 med lillesøster i magen i dag[emoji173]
Vært en litt tøffere påkjenning psykiskt denne gangen,hadde ikke helt regnet med d..
Mistet et par ganger denne runden,så vekket nok opp noen vonde minner..
Har klart å senke skuldrene litt mere nå etter oul siden alt ser bra ut, å nå kjenner jeg masse liv hver dag[emoji173]
Får heldigvis ekstra oppfølging med ul denne gangen også:)
Veldig takknemlig for at vi skal få oppleve dette på nytt[emoji173]
Må bare lure meg til å rope hurra for deg også! Såå bra at alt står bra til med lille i magen fortsatt [emoji173]
 
Alt vell her, 22+0 med lillesøster i magen i dag[emoji173]
Vært en litt tøffere påkjenning psykiskt denne gangen,hadde ikke helt regnet med d..
Mistet et par ganger denne runden,så vekket nok opp noen vonde minner..
Har klart å senke skuldrene litt mere nå etter oul siden alt ser bra ut, å nå kjenner jeg masse liv hver dag[emoji173]
Får heldigvis ekstra oppfølging med ul denne gangen også:)
Veldig takknemlig for at vi skal få oppleve dette på nytt[emoji173]

Det er utrolig tøft å miste, man tror jo etter hvert ikke på at kroppen skal klare en graviditet og det blir jo sånn at man funderer utrolig mye over hva som kan gå galt. Jeg roet meg ganske mye ned etter OUL, men må innrømme at jeg pustet litt ut etter både 24 uker, og deretter alle de neste prematurgrensene (28, 32 og 37).

Gratulerer så mye med å være over halvveis med lillesøster i magen, jeg fikk med meg en av abortene dine og så da du ble gravid til slutt, men jeg husker ikke om jeg la igjen spor. Det hender jeg snoker på BV, men ikke rekker å skrive et ordentlig svar, og så glemmer jeg alt sammen til neste gang. :oops: Det er fantastisk at du skal få en liten en til. :D [emoji173]️
 
Må bare lure meg til å rope hurra for deg også! Såå bra at alt står bra til med lille i magen fortsatt [emoji173]

Takk i lige måde[emoji173]
Er så glad på dine vegna at det endelig blir baby[emoji173][emoji173]
 
Gapesuss er det beste i hele verden[emoji173]️ Men hunden her i hus er også enig i at det kan bli litt slitsomt, haha! Tar hevn når mini kommer fra bhg da, da er det hunden som blir helt overlykkelig! Foreldrelivet er helt magisk[emoji173]️
 
Gapesuss er det beste i hele verden[emoji173]️ Men hunden her i hus er også enig i at det kan bli litt slitsomt, haha! Tar hevn når mini kommer fra bhg da, da er det hunden som blir helt overlykkelig! Foreldrelivet er helt magisk[emoji173]️

Gapesuss er helt nydelig, mannen var så misunnelig de første gangene - for han gjorde det bare på meg helt i starten, men så fikk mannen og. Da var han fornøyd. Haha... Det er jo så morsomt, han gaper jo lenge før han bøyer seg frem, så man aner hva som kommer (og så masse deilig spytt. Hahaha... [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️)

Så gøy at hunden deres blir overlykkelig etter bhg. Jeg tror disse to kommer til å bli gode venner egentlig, hunden ligger alltid i nærheten av der lillegutt er, så det virker egentlig litt som den passer på og litt som om den også liker kos og oppmerksomhet fra tassen (bare noen ganger det blir i meste laget.)

Foreldrelivet er magisk ja. [emoji173]️ Helt enig med deg! Håper alt er bra hos dere? :)
 
Alt er veldig bra med oss, blitt 15 måneder nå, hvor blir tiden av?? :D Hun begynte å gå når hun var 13 måneder, det var virkelig en ny epoke i livet. For nå er det ikke noe som minner om baby lenger, nå er hun ett barn! Det er helt fantastisk å følge utviklingen, hun lærer nye ting nesten hver dag føles det som. Det er virkelig slik at hver alder har sin sjarm med all utviklingen som er. Vi har også fått en jente som er litt bestemt og har tendenser til å være litt vel dramatisk ;) Så mye følelser på gang hos henne nå :p
 
Alt er veldig bra med oss, blitt 15 måneder nå, hvor blir tiden av?? :D Hun begynte å gå når hun var 13 måneder, det var virkelig en ny epoke i livet. For nå er det ikke noe som minner om baby lenger, nå er hun ett barn! Det er helt fantastisk å følge utviklingen, hun lærer nye ting nesten hver dag føles det som. Det er virkelig slik at hver alder har sin sjarm med all utviklingen som er. Vi har også fått en jente som er litt bestemt og har tendenser til å være litt vel dramatisk ;) Så mye følelser på gang hos henne nå :p
Det har gått fort, 15 måneder allerede. :eek: Og en liten dramaqueen, så herlig. [emoji173][emoji173][emoji173] Skjønner veldig godt at det er en stor overgang når de går, det er det jeg ser for meg. Godt at det er en egen sjarm med hver epoke, og jeg forsøker virkelig å kose meg på veien, for det flyr jo avgårde. Jeg er ikke en sånn som hele tiden venter på det neste han skal lære, jeg vet jo at da blir det slutt på mye av det fine med det han kan akkurat nå. [emoji173] :) (I tillegg til at det er mye mer å passe på når de kan fly rundt.)
 
Tiden går altfor fort!! Man skjønner det ikke før man faktisk står der med en liten, selv hvor mange som har sagt det til deg :p Jeg er helt enig, hver nye lærte ting er flott, men også slutten på noe annet. Og ja, det er mer å passe på når de flyr rundt (og gjett om alle rundt er glad i å si "når blir det travelt for dere" ved hver anledning :rolleyes: ) Men jeg synes faktisk det positive med det overgår det stresset! Jeg har fått armene mine tilbake, jeg må ikke bære baby hit og dit, nå låner jeg bort en hånd når vi er utendørs men slipper 10 kg på armen :p (dog - synes kanskje ikke det er like avlastende når hun ikke vil holde hånden lenger utendørs, hehe).
 
Back
Topp