Min personlige mening er, at det er forskjell på barn og forskjell på gråt. Da gutten min var mindre (husker ikke når det var), hadde han mye problemer med å finne roen om kvelden, når han skulle legge seg, og han skrek og grein (sånn type sinne-gråting), og da brukte jeg den metode med å gå inn, gi smokken, si natta og gå ut igjen i noen dager, inntil han begynte å finne roen igjen. På den måte visste han, at mamma og pappa kommer, når han var lei seg, og at vi var rett i nærheten, og han har absolutt ikke tatt noe skade av det.
Hvis det er "ferber", så kan jeg ikke si, jeg er imot det. Det virket på gutten vår, men det er derimot ikke sagt, det virker for alle, og hver enkelt må gjøre det, som er best for hver enkelt.