Er det flere friluftsmammaer her?

Har dere bæremeis til han? Jeg var en del ute som barn selvfølgelig, men min friluftsinteresse startet etter jeg ble mamma, alenemamma. Så har en del kompetanse og sikkert litt tips på hvordan komme seg ut med en liten turbo :p
Hvor gamle er de andre barne dine da? Jeg syns da korte dagsturer høres bra ut, det skal da godt gjøres å få mer enn det inn i en tidsklemme-hverdag :)
Ja, har både bæremeis, ergobaby sjal og bæresele. Han trives best i bæremeisen og nå begynner han jo å bli såpass stor at han kan sitte litt der. ( men det er ikke veldig populært.) vogn er heller ikke populært, og kjedelig med tur i "vognterreng", men praktisk å ha den med for soving. Det er vel det som stopper de lengre turene her egentlig. De andre er fire og seks, og elsker turer i ulendt terreng og klatring.
 
Vi er veldig glade i friluftsliv, jakt og fiske, men pga helsa setter det litt stopp for hvor mye vi er ute dessverre. Har også begynt med geocaching for å komme oss mer ut, om så bare for små turer. Enklere å komme seg ut på en liten tur når det har mening, enn når man bare skal gå ut for å gå ut.
Så bra, jeg vil gjerne begynne med rypejakt o.l, om noen år, fiske i vann har jeg ikke tålmodighet til :p Jeg vil helst fiske for å få fisk, og det skjer jo aldri i vann, da må jeg på havet :)
Hvilke helseproblemer er det dere sliter med da? Geocaching er jo kjempegøy! Prøvde det litt ifjor, men så bare ble det stopp på det også
 
Ja, har både bæremeis, ergobaby sjal og bæresele. Han trives best i bæremeisen og nå begynner han jo å bli såpass stor at han kan sitte litt der. ( men det er ikke veldig populært.) vogn er heller ikke populært, og kjedelig med tur i "vognterreng", men praktisk å ha den med for soving. Det er vel det som stopper de lengre turene her egentlig. De andre er fire og seks, og elsker turer i ulendt terreng og klatring.
Ja har fått høre av flere at den der ergobabyen er gull verdt, og neste gang jeg får barn vil jeg ha en sånn :p Hørtes ut som en herlig gjeng da :) driver dere med ordentlig klatring, eller mente du bare sånn klatring i trær og diverse?
 
Vi er egentlig det, men det har begrenset seg til hagen etter en bilulykke i fjor.
Vi håper å komme i gang igjen med skogsturer og "uteliv" når jeg blir bra igjen. :)

Vi bor 200 m unna skogen, og har masse flotte turområder her vi bor. :)
Uffda, ble du alvorlig skadet? Ja får krysse fingrene for det da, og rask bedring :)
 
Så bra, jeg vil gjerne begynne med rypejakt o.l, om noen år, fiske i vann har jeg ikke tålmodighet til :p Jeg vil helst fiske for å få fisk, og det skjer jo aldri i vann, da må jeg på havet :)
Hvilke helseproblemer er det dere sliter med da? Geocaching er jo kjempegøy! Prøvde det litt ifjor, men så bare ble det stopp på det også

Kommer helt an på hvilket vann man fisker i ;) Vi har noen vann i nærheten hvor man knapt rekker å kaste ut før man må sveive inn igjen, men det blir ofte da kun fiske for sport, ikke for maten sin del, da disse ofte er små. Så prøver jeg å komme meg ut på storvilt jakt en gang eller 3 i løpet av høsten om formen tilsier det.
Jeg sliter med revmatisme og følgesykdommer som mageproblemer og kronisk utmattelse. Så det er vanskelig å komme seg ut, når man ikke en gang kommer seg ut av senga selv, og det er vanskelig å dra på tur når man vet at man blir sengeliggende i flere dager etterpå. Passer liksom så dårlig når man har barn. Men mannen min er flink til å ta med eldste på turer i skog og mark i nærheten uten meg da og når minsten blir litt større, så blir vel han også med :)
 
Ikke den kjempe store interessen, men den har blitt større det siste året. Gått noe fjellturer det siste året.Har hatt med ungene på tur i skog og mark, og skal ha med eldste opp på Bitihorn i sommer. Går det bra, så vurderer vi Besseggen med henne.
Selv skal jeg og mannen gå Trolltunga i løpet av sommeren.

Bare vær obs på at det er kø og masse folk for å komme seg på Trolltunga.. Er vilt i ferien :p
 
Uffda, ble du alvorlig skadet? Ja får krysse fingrene for det da, og rask bedring :)

Ja, eller... Jeg fikk tre brudd i ryggen, og er foreløpig ikke bra, og det har dratt med seg mye grums, men legene tror jeg vil bli helt bra igjen. :D
Det er heldigvis ikke lammelser, og både mannen og sønnen min slapp unna uten skader, så det kunne vært verre. :)

Takk, takk! :)
 
Ja, eller... Jeg fikk tre brudd i ryggen, og er foreløpig ikke bra, og det har dratt med seg mye grums, men legene tror jeg vil bli helt bra igjen. :D
Det er heldigvis ikke lammelser, og både mannen og sønnen min slapp unna uten skader, så det kunne vært verre. :)

Takk, takk! :)
Oi det hørtes skikkelig skummelt og vondt ut, stakkars deg! Men så bra at det går bra, og at ikke de andre ble skadet! Fantastisk at du har en slik positiv innstilling da :)
 
Oi det hørtes skikkelig skummelt og vondt ut, stakkars deg! Men så bra at det går bra, og at ikke de andre ble skadet! Fantastisk at du har en slik positiv innstilling da :)

Hehe, det er mye bitterhet også, men med tanke på alternativet, kan jeg ikke sitte og surve 24/7. :p ;)
 
Hehe, det er mye bitterhet også, men med tanke på alternativet, kan jeg ikke sitte og surve 24/7. :p ;)
Ja litt bitterhet tror jeg du har all grunn til å føle iblant. Hva skjedde egentlig?
 
Jeg liker friluft ! Er ute å løper ganske ofte og liker å være ute
 
Ja litt bitterhet tror jeg du har all grunn til å føle iblant. Hva skjedde egentlig?



Det var en dag med strålende vær, og vi hadde fri sikt flere km fremfor oss.
En traktor kommer i motgående kjørefelt, og mannen min legger seg godt ut til høyre fordi traktoren hadde bred henger.
Plutselig svinger traktoren av til sin venstre, rett foran oss, uten å blinke eller sakke ned farten.
Vi smeller inn i bakhjulet dens i ca 60 km i timen (i følge politiet som målte bremsesporene), og stopper naturligvis momentant.

Begge aribagene ble løst ut, men bare jeg ble skadet.
Jeg var blind på det ene øyet i noen uker, hadde brudd i håndleddet, og 3 brudd i ryggen.
Mannen min, og sønnen vår på 10 uker kom, som nevnt, uskadde fra det hele. :)

Det verste var sekundet da jeg innså at vi kom til å kræsje, og jeg så for meg sønnen min sitt liv uten meg, og tiden jeg har mistet med ham.
Ja, jeg har jo vært her, men de første månedene klarte jeg ikke engang holde ham, og jeg kan fortsatt ikke gjøre halvparten av det en "vanlig" mor kan, og på langt nær de tingene jeg ønsker å kunne gjøre med ham.
Jeg ammet til han ikke ville mer (da han var 10 mnd), så det var livslinen mellom oss, for det kunne jeg gjøre liggende.
Det har også ført til at helingsprosessen tar litt lenger tid, fordi jeg valgte å ikke ta smertestillende den perioden (fordi jeg ammet), men det var det verdt. :)

Mye av bitterheten kommer av at rasshølet i traktoren mente han ikke skulle mistet lappen (han mistet den i 6 mnd), eller fått en bot. (På skarve 12 000.)
Min svigerfar møtte politiet på tauetomten for å møte politiet, da vi var på sykehuset enda.
Han visste ikke om vi var skadet, eller om vi i det hele tatt levde.
Traktordusten hadde "the nerve" til å si til ham: "Fy fader, de tok faen meg fra meg lappen?!"..
Svigerfar, verdens mest kyndige mann, hadde bedt ham se til helvete å komme seg vekk, ellers kom han til å drepe ham.
Vi valgte å la tvilen komme ham til gode, og tenkte at han sikkert var i sjokk fremdeles.
Så kom brevet fra retten, og at han var ilagt bot og 6 mnd uten førerkort, men at han motsa seg dommen..
Da syntes vi ikke så synd på ham lenger..
Han påstod at han ikke var uforsiktig, til tross for at han innrømmet at han kjørte med en blindsone pga tømmerkloen..
Vi tror han drev med telefonen sin, for vi så ham på flere km avstand, og en bil oppholder seg ikke i blindsonen konstant..

Uansett.. Bitterheten kommer av all tiden jeg mistet, og mister med sønnen min, og litt av at det ikke påvirket traktorføreren i det hele tatt.
Vi får ingen erstatning heller..
Det har gjort oss mye sterkere, men det er også tungt for forholdet, når ingen av oss kan gjøre noe utenfor huset, eller gjøre de tingene med sønnen vår som vi ønsker.

..Men, det kunne vært verre, så vi prøver å fokusere på at vi har fått hatt mannen min mye hjemme hos oss, og at vi faktisk lever alle sammen.
Så få resten komme etterhvert. ;)
 

Vedlegg

  • bilvrak.jpeg
    bilvrak.jpeg
    263,2 KB · Visninger: 25
Nå er jeg sammen med en som lever for friluft. Toppturer året rundt - ski eller fottur.
Hittil i år har jeg ikke vært på noe toppturer pga graviditeten - men det klør i fingrene (fotene?) når jeg ser fantastiske bilder.
Ungene er så som så når der gjelder fjellturer.
Men i går var de to og søskenbarna på fjelltur alene faktisk.
 
Jeg liker friluft ! Er ute å løper ganske ofte og liker å være ute
Jeg vil gjerne begynne å løpe, er litt redd knærne mine ikke skal holde.
Pleier du ha med barnet ditt ut på tur?
 
Det var en dag med strålende vær, og vi hadde fri sikt flere km fremfor oss.
En traktor kommer i motgående kjørefelt, og mannen min legger seg godt ut til høyre fordi traktoren hadde bred henger.
Plutselig svinger traktoren av til sin venstre, rett foran oss, uten å blinke eller sakke ned farten.
Vi smeller inn i bakhjulet dens i ca 60 km i timen (i følge politiet som målte bremsesporene), og stopper naturligvis momentant.

Begge aribagene ble løst ut, men bare jeg ble skadet.
Jeg var blind på det ene øyet i noen uker, hadde brudd i håndleddet, og 3 brudd i ryggen.
Mannen min, og sønnen vår på 10 uker kom, som nevnt, uskadde fra det hele. :)

Det verste var sekundet da jeg innså at vi kom til å kræsje, og jeg så for meg sønnen min sitt liv uten meg, og tiden jeg har mistet med ham.
Ja, jeg har jo vært her, men de første månedene klarte jeg ikke engang holde ham, og jeg kan fortsatt ikke gjøre halvparten av det en "vanlig" mor kan, og på langt nær de tingene jeg ønsker å kunne gjøre med ham.
Jeg ammet til han ikke ville mer (da han var 10 mnd), så det var livslinen mellom oss, for det kunne jeg gjøre liggende.
Det har også ført til at helingsprosessen tar litt lenger tid, fordi jeg valgte å ikke ta smertestillende den perioden (fordi jeg ammet), men det var det verdt. :)

Mye av bitterheten kommer av at rasshølet i traktoren mente han ikke skulle mistet lappen (han mistet den i 6 mnd), eller fått en bot. (På skarve 12 000.)
Min svigerfar møtte politiet på tauetomten for å møte politiet, da vi var på sykehuset enda.
Han visste ikke om vi var skadet, eller om vi i det hele tatt levde.
Traktordusten hadde "the nerve" til å si til ham: "Fy fader, de tok faen meg fra meg lappen?!"..
Svigerfar, verdens mest kyndige mann, hadde bedt ham se til helvete å komme seg vekk, ellers kom han til å drepe ham.
Vi valgte å la tvilen komme ham til gode, og tenkte at han sikkert var i sjokk fremdeles.
Så kom brevet fra retten, og at han var ilagt bot og 6 mnd uten førerkort, men at han motsa seg dommen..
Da syntes vi ikke så synd på ham lenger..
Han påstod at han ikke var uforsiktig, til tross for at han innrømmet at han kjørte med en blindsone pga tømmerkloen..
Vi tror han drev med telefonen sin, for vi så ham på flere km avstand, og en bil oppholder seg ikke i blindsonen konstant..

Uansett.. Bitterheten kommer av all tiden jeg mistet, og mister med sønnen min, og litt av at det ikke påvirket traktorføreren i det hele tatt.
Vi får ingen erstatning heller..
Det har gjort oss mye sterkere, men det er også tungt for forholdet, når ingen av oss kan gjøre noe utenfor huset, eller gjøre de tingene med sønnen vår som vi ønsker.

..Men, det kunne vært verre, så vi prøver å fokusere på at vi har fått hatt mannen min mye hjemme hos oss, og at vi faktisk lever alle sammen.
Så få resten komme etterhvert. ;)
Jeg er helt rystet! :eek: Fatter ikke at han ikke fikk fengsel pga det! Jeg skjønner godt bitterheten din, men det er flott du vil bli bra igjen, og får ta igjen det tapte. Huff hele ulykken hørtes forferdelig ut, tenk at det da gikk så bra som det gjorde! Så bra du tenker sånn, at dere fokuserer på det positive :) Håper du blir raskt bra nå da, og slipper varige mén!
 
Nå er jeg sammen med en som lever for friluft. Toppturer året rundt - ski eller fottur.
Hittil i år har jeg ikke vært på noe toppturer pga graviditeten - men det klør i fingrene (fotene?) når jeg ser fantastiske bilder.
Ungene er så som så når der gjelder fjellturer.
Men i går var de to og søskenbarna på fjelltur alene faktisk.
Hvor langt er du på vei? Tøft gjort av de å gå alene da, hvor gamle er de?
 
Ja har fått høre av flere at den der ergobabyen er gull verdt, og neste gang jeg får barn vil jeg ha en sånn :p Hørtes ut som en herlig gjeng da :) driver dere med ordentlig klatring, eller mente du bare sånn klatring i trær og diverse?
Bare barna som klatrer, ikke ordentlig, men små fjellknauser/bratte stier og sånn, veldig stas!
 
Hvor gamle er barna? I tillegg til at jeg liker å ta sønnen min med på tur, så jobber jeg i en friluftsbarnehage, så jeg er en sånn irriterende pådriver for at absolutt alle kan gå på tur :p
Lenge til termin?
Han er 17 måneder. Går ikke selv enda da så må vogn eller bæremeis hvor han blir raskt utålmodig skal vi på tur. Jeg har termin 20 juli så nærmer seg. Formen er såpass elendig nå at hopper over fjellturer osv men prøver meg på lette turer i nærområdet føler jeg for det. Type t/r butikken. Men får så heftige kynnere av det at blir sjelden jeg prøver. Så skal bli godt å få ut nestemann nå slik vi etterhvert kan komme oss ut på skikkelige turer:)
 
Så flott da, det er jo en god start! Hvilken turer drar dere på da?
Flytta til nytt sted for 3 år siden og er ikke sååå kjent i marka her. Så blir på sånne turstier i skogen og sånn. Gapahuker og naturlekeplasser i skogen osv. Elsker å ha bål, men er jo bålforbud nesten hele sesongen. Savner å kunne dra i fjæra!! Er ikke fjære her. Er jo såå mye gøy å finne på med barna i fjæra - og man kan ha bål der :p
 
Back
Topp