Min mormor lukket døren, slo av lyset og mente jeg måtte finne søvnen selv uten hjelp fra henne. Jeg er i dag redd for mørket og jeg husker så godt at jeg var redd i det mørke fremmede rommet, og jeg mener helt klart at det er noe som "skadet" meg som barn.
Jeg nekter å sove der når jeg ble stor nok til å si ifra, for hos farmor var det trygt og godt med ett fang, en seng og kjærlighet som ga meg trygghet når jeg var redd og ingen mørke rom med stengt dør. En bestemor SKAL ikke drive med oppdragelse og lære å sove selv metoder. Det skal mor og far, noen barnet er 100% trygge på og det bør ikke være skrikekur.
Er man ikke trygg på besteforeldrene hadde jeg heller ikke sent mine barn dit, og her er det farmor som er populær, farmor som har de på overnatting da mine barn ikke føler seg "trygge" hos min mor