Dette blir langt..
Jeg vet ikke om jeg blåser opp dette til et større problem enn det egentlig er, mannen mener så, men jeg stoler ikke på mine svigerforeldre til å passe jenta vår annet enn korte perioder på dagtid, hjemme hos oss.
For det første har jeg en følelse av at svigermor ikke respekterer meg som mor. Hun er en super dame, jeg er glad i henne, men hun kommer stadig vekk med små stikk av kritikk og kommentarer til alt fra leggerutiner til mat, at ettåringen vår er "mammadalt" (altså at hun søker til meg når hun er trøtt/grinete....) og så videre. Akkurat dette med leggerutiner er det jeg er mest skeptisk til, hun kommer stadig vekk med "gode råd" om å bare la jenta ligge og gråte for seg selv til hun slokner og lignende, for det funket på hennes barn. Hun virker oppriktig fornærmet når jeg sier at sånt gjør jeg faktisk ikke. Mat er også stadig vekk tema, svigers forer mini med kaker og søtt straks vi snur ryggen til, selv om vi har sagt at de må begrense seg, hun er bare ett år. Salt er de heller ikke så nøye på, noe jeg synes er litt skummelt. Hva annet kan de finne på å gi henne? Det siste jeg bekymrer meg for er bilsikring, de har et annet barnebarn som de stadig vekk har med seg på biltur uten (etter min mening) forsvarlig sikring, fordi de "skal bare rett borti veien". Foreldrene til dette barnet gjør riktignok slikt selv, men jeg er likevel redd svigers ikke kommer til å ta våre sikkerhetskrav på alvor.
Nå er greia at vi skal på fest om noen uker, og mine foreldre skal passe mini. De bor langt unna, og mini er ikke like trygg på dem, men vi skal være der noen dager i forveien så hun blir varm i trøya. Mine foreldre hører på meg, de kommer til å gjøre ting slik vi ønsker det, så jeg bekymrer meg ikke. Mannen har foreslått en prøveovernatting hos svigers i forkant, for at hun skal venne seg til å bli lagt av andre, men jeg kjenner at jeg er skeptisk, særlig med tanke på at svigermor oppfordrer til skrikekur. Jeg stoler rett og slett ikke på at de kommer til å gjøre ting på våre premisser. Er jeg hysterisk, har mannen rett, eller har jeg et poeng?
Jeg vet ikke om jeg blåser opp dette til et større problem enn det egentlig er, mannen mener så, men jeg stoler ikke på mine svigerforeldre til å passe jenta vår annet enn korte perioder på dagtid, hjemme hos oss.
For det første har jeg en følelse av at svigermor ikke respekterer meg som mor. Hun er en super dame, jeg er glad i henne, men hun kommer stadig vekk med små stikk av kritikk og kommentarer til alt fra leggerutiner til mat, at ettåringen vår er "mammadalt" (altså at hun søker til meg når hun er trøtt/grinete....) og så videre. Akkurat dette med leggerutiner er det jeg er mest skeptisk til, hun kommer stadig vekk med "gode råd" om å bare la jenta ligge og gråte for seg selv til hun slokner og lignende, for det funket på hennes barn. Hun virker oppriktig fornærmet når jeg sier at sånt gjør jeg faktisk ikke. Mat er også stadig vekk tema, svigers forer mini med kaker og søtt straks vi snur ryggen til, selv om vi har sagt at de må begrense seg, hun er bare ett år. Salt er de heller ikke så nøye på, noe jeg synes er litt skummelt. Hva annet kan de finne på å gi henne? Det siste jeg bekymrer meg for er bilsikring, de har et annet barnebarn som de stadig vekk har med seg på biltur uten (etter min mening) forsvarlig sikring, fordi de "skal bare rett borti veien". Foreldrene til dette barnet gjør riktignok slikt selv, men jeg er likevel redd svigers ikke kommer til å ta våre sikkerhetskrav på alvor.
Nå er greia at vi skal på fest om noen uker, og mine foreldre skal passe mini. De bor langt unna, og mini er ikke like trygg på dem, men vi skal være der noen dager i forveien så hun blir varm i trøya. Mine foreldre hører på meg, de kommer til å gjøre ting slik vi ønsker det, så jeg bekymrer meg ikke. Mannen har foreslått en prøveovernatting hos svigers i forkant, for at hun skal venne seg til å bli lagt av andre, men jeg kjenner at jeg er skeptisk, særlig med tanke på at svigermor oppfordrer til skrikekur. Jeg stoler rett og slett ikke på at de kommer til å gjøre ting på våre premisser. Er jeg hysterisk, har mannen rett, eller har jeg et poeng?