Hvorfor bærer ikke flere babyene sine på barsel??

Denisa skrev:
Man trenger da ikke være klistret sammen med ungen når man gjør alt mulig. Skal man gjøre fra seg på do med barnet under genseren også da?
Man har lov til å ta seg en liten pause i 15 min - spesielt når man skal spise, på do, dusje osv. Jeg har ikke tenkt til å ha ungen min på bryst 24/7 mens jeg vasker klær, vasker hus, spiser, er på do, dusjer... Og det gjør meg ikke til en dårlig mor eller en mor som er mindre glad i barnet sitt enn hun som er besatt av å ha ungen på seg ved alle døgnets tider :)
Klikk for å utvide …
Sånn tenkte jeg før jeg dikk barn også. Men oppdaget fort at jeg ikke hadde en shit og si. Sjefen som kom
Bestemt han skulle være på meg ved alle døgnets tider ;) og jaggu var det koselig også (dog slitsomt til tider :p).
 
Det var vel noe med vondt i underlivet, litt ustø og svimmel etter første tiden at å bære på noe eller noen aldri falt meg inn, da jeg hadde nok med å holde meg selv oppe. Bar mye i tiden hjemme da..
 
Timian skrev:
Det går helt fint å gå på do med barnet under genseren, ja. Hilsen en mor som er besatt av å ha ungen klistret på seg ved alle døgnets tider ;)
Klikk for å utvide …
Gjort flere ganger, gitt. Kolikkungen hang fast på meg i noen mnd...
 
Denisa skrev:
Man trenger da ikke være klistret sammen med ungen når man gjør alt mulig. Skal man gjøre fra seg på do med barnet under genseren også da?
Man har lov til å ta seg en liten pause i 15 min - spesielt når man skal spise, på do, dusje osv. Jeg har ikke tenkt til å ha ungen min på bryst 24/7 mens jeg vasker klær, vasker hus, spiser, er på do, dusjer... Og det gjør meg ikke til en dårlig mor eller en mor som er mindre glad i barnet sitt enn hun som er besatt av å ha ungen på seg ved alle døgnets tider :-)
Klikk for å utvide …

Du må ha hatt enkle barn. De fleste jeg kjenner har opplevd å både gå på do, spise og gjøre div andre ting med barnet på puppen og fanget. Ingen av de gjorde det fordi det var så koselig med nærhet eller de tenkte at de var en dårlig mor hvis de ikke hadde med seg barnet på do.
Er vel heller det at de fleste mødre ikke orker og høre et barn gråte lenge, og noen barn gråter oftere/mer enn andre.

Selv hadde jeg et barn som aldri skulle ligge, bare hylskrek. Folk mente jeg skjemte bort barnet og "gjorde" han sånn selv. Da han var ett år fikk han diagnosen refluks. Så han hadde det faktisk veldig vondt da han lå. Det er alltid en grunn for at et lite barn gråter.
 
winterberry skrev:
Vært på sykehuset nå og sett masse nybakte mødre i pasienthotellets kantine. Jeg har sett ÉN eneste mor som bar barnet sitt inntil seg mens hun spiste. De andre har babyene sine i disse trillekurvene (burene hehe...) og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke heller vil ha babyen i et sjal eller omså bare inni genseren sin mens de spiser?
En nyfødt veier ikke mye og har SÅ godt av den kropskontakten. Hvorfor skal babyene som har ligget hele sitt liv inni moren, ligge så langt unna henne?
Man får spist med en baby "på seg" også. Null problem.
Personlig så synes jeg disse trilleboksene er så gammeldagse.

Dere som har fødselen foran dere, kommer dere til å bære barnet inntil dere/holde det inntil dere, eller blir barnet liggende i en boks?

Dere som valgte boksen, var det fordi dere ikke tenkte over det, fordi alle andre gjorde det, eller var det noe helsemessig som gjorde at babyen ikke kunne bæres? Eeeller noe helt annet? Er interessant å høre. Og selv om jeg selv er negativ til å ha barnet så langt fra seg, så vil jeg gjerne vite hva tanken bak deres avgjørelse var/er :)
Klikk for å utvide …

Har du forresten spist ig drukket med et barn på deg? Jeg har måtte gjort dette mye, og jeg vil ikke kalle det "null problem". Du når inne inntil bordet på samme måte, er redd for å søle barnet i hodet og du kan da ikke spise eller drikke spesielt varmt da du kan søle. Det er mye bedre og la barnet ligge et annet sted de få minuttene..
 
Jeg bærte ikke mye på sykehuset eller de første dagene hjemme, var ekstremt svimmel pgs lav blodprosent, så følte meg ikke trygg på å bære han tilfelle jeg skulle svime av. Men han lå mye oppå meg, og inntil meg så vi hadde mye nærkontakt:)
 
Joda jeg kunne godt tenkt meg det. Men etter å ha sydd et par sting klarte jeg så vidt å gå + at jeg var kjempe svimmel. Ikke for å være slem, men mange kvinner har det kanskje som meg så før man sier at vi lar barnet vårt ligge "bare" der og at det er gammeldags så tenk litt over det. Jeg ønsket selvfølgelig aller mest å henne på meg, det var det vi gjorde når vi sov og var på rommet, men når vi var ute hadde jeg ikke sjans før to uker etter på
 
Bkno9492972 skrev:
Du må ha hatt enkle barn. De fleste jeg kjenner har opplevd å både gå på do, spise og gjøre div andre ting med barnet på puppen og fanget. Ingen av de gjorde det fordi det var så koselig med nærhet eller de tenkte at de var en dårlig mor hvis de ikke hadde med seg barnet på do.
Er vel heller det at de fleste mødre ikke orker og høre et barn gråte lenge, og noen barn gråter oftere/mer enn andre.

Selv hadde jeg et barn som aldri skulle ligge, bare hylskrek. Folk mente jeg skjemte bort barnet og "gjorde" han sånn selv. Da han var ett år fikk han diagnosen refluks. Så han hadde det faktisk veldig vondt da han lå. Det er alltid en grunn for at et lite barn gråter.
Klikk for å utvide …
Men her er det ikke snakk om gråt eller å ha det vondt, her er det snakk om å kunne legge fra deg ungen i 15 min hvis du kan for å gjøre ditt.
Forumstarter skjønner ikke hvorfor ikke en nybakt mor har ungen på seg når hun spiser, men i kurven ved siden av.
 
Syns da va godt å legga han litt ifra meg eg:) Gå i dusjen, eta mat, ordna meg.. No var han veldig fredfull av seg, men å sitta å sjå på sin sovande baby i trygge omgivelsar ( i "boksen", voggo, sengo ol) , da e ein god følelse da og;)
 
Når lille sov på barsel så sov hun i baljen sin som jeg kalte den, om hun ikke sovnet oppå brystet mitt da fikk hun selvfølgelig ligge der. Men la henne alltid i baljen eller ga henne til pappan når jeg skulle på do, dusje eller spise. Hadde ks, så jeg klarte ikke å gå å bære så mye på henne da! Men når vi bare var på rommet vårt å slappet av så lå hun for det meste på brystet eller i armene mine :)
 
Jeg har ikke bært i sjal på sykehuset.

Av den grunn at første gang visste jeg ikke så mye om det, og jeg fikk stor skade på meg selv som gjorde at jeg var lite oppe av senga. Og da måtte jeg ha noe å støtte meg på..

Med nr to hadde jeg ks, og var ikke int i å ha noe pressende mot magen. I tillegg måtte jeg ha "buret" som støtte når jeg gikk i starten.

Men hjemme har jeg bært når jeg har kommet meg litt ;-)
 
Han lå i "balja" når jeg spiste varm mat, drakk kaffi, var på do og slike ting :) ellers bærte jeg han heller ikke rundt så mye, jeg satt for det meste i senga med han i armene eller på brystet. Jeg tør ikke spise eller drikke noe varmt med baby i fanget, jeg følte meg også litt klønete med håndteringen av han den første tiden så jeg turte ikke multitaske :p

En annen ting var at jeg var så redd for at han skulle falle ut av senga om han lå sammen med meg om natta, så da lå han i baljen sin.
 
Av den enkle grunn; jeg var vettaskremt for å gjøre noe "feil"! I tillegg ville jeg ikke turt å drikke/spise varmt med babyen inntil meg. Mistet også såpass mye blod underveis, at jeg rett og slett var avhengig av å støtte meg til senga hennes for å kunne klare å gå ned til kafeen.

Babyen fikk rikelig med nærhet de dagene vi var på barsel. Med unntak av noen få turer ned for å spise, så lå jeg eller pappaen i senga med henne nært inntil oss døgnet rundt...
 
Fordi jeg ville ikke ha babyen på meg når jeg spiste. Hadde henne på meg hele tiden ellers :) Hadde ikke babyen på meg når jeg spiste etter at vi kom hjem heller :)
 
Altså - jeg mener ikke at babyer trenger å bæres hele tiden!!hadde ikke noe bæretøy med nr 1, men han fikk da masse kos til tross for at jeg ikke bar på han hele tiden. Aldri hatt han med på do heller, og har klart å ta en dusj også med babyen liggende på gulvet ;) oppi noe lunt såklart)
På barsel brukte jeg "baljen" og kommer til å gjøre det denne gangen også HVIS jeg har et barn som godtar det.

For alt jeg vet så får jeg et barn som ønsker å bli bært hele tiden nå - og da må man jo tilpasse seg etter barnets behov ;)
 
Kommer til og spise i fred så lenge eg kan. Blir tidsnok kalde måltider pga eg må holde babyen. Eg liker og spise i fred. Og om eg får såve i fred er eg og glad for det. Babyen skal absolutt få nokk kos. Men er venter Nr 3. Og eg har hatt 2 barn som ville såve på meg hver natt. Og det er ikkje så koslig når du har vore våken i 2 år. Bedre og la mor kvile seg og få mat i seg så mor har energi til babyen resten av tiden. Kommer og til og gjør det eg kan for og få babyen til og såve alene. Litt lettere når ein kun har ett barn. Da kan du kvile når babyen Såver. Det kan ein ikkje med 3 barn.
 
Sov stortsett ved siden av meg i sengen, trillet i boksen når jeg skulle noe pga smerter. Men det var ikke noe jeg tenkte over!? Falt seg bare litt naturlig. Tenker heller ikke over hvordan noen velger å gjøre det. Lillemor kunne ikke sove på meg, da var begge to våt og full i svette etterpå.
 
Bkno9492972 skrev:
Har du forresten spist ig drukket med et barn på deg? Jeg har måtte gjort dette mye, og jeg vil ikke kalle det "null problem". Du når inne inntil bordet på samme måte, er redd for å søle barnet i hodet og du kan da ikke spise eller drikke spesielt varmt da du kan søle. Det er mye bedre og la barnet ligge et annet sted de få minuttene..
Klikk for å utvide …

Så klart har jeg det, og jeg synes ikke det var noe problem. Varme ting snudde jeg meg til siden for å spise og drikke sånn at om jeg skulle være uheldig å søle, så ville det ikke truffet babyen. Babyen var klistret på meg i bæresjal eller på andre måter nesten hele tiden da han var liten. Hvis jeg ikke hadde opplevd dette selv så hadde jeg ikke laget en post om det pga manglende erfaring.

Men er jo greit å se hva dere skriver og tenker :)
 
Newbee skrev:
Av den enkle grunn; jeg var vettaskremt for å gjøre noe "feil"! I tillegg ville jeg ikke turt å drikke/spise varmt med babyen inntil meg. Mistet også såpass mye blod underveis, at jeg rett og slett var avhengig av å støtte meg til senga hennes for å kunne klare å gå ned til kafeen.

Babyen fikk rikelig med nærhet de dagene vi var på barsel. Med unntak av noen få turer ned for å spise, så lå jeg eller pappaen i senga med henne nært inntil oss døgnet rundt...
Klikk for å utvide …

Sånne grunner forstår jeg utrolig godt. Altså både den helsemessige greia men også det med å ikke tørre.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp