Hvorfor bærer ikke flere babyene sine på barsel??

Joda jeg kunne godt tenkt meg det. Men etter å ha sydd et par sting klarte jeg så vidt å gå + at jeg var kjempe svimmel. Ikke for å være slem, men mange kvinner har det kanskje som meg så før man sier at vi lar barnet vårt ligge "bare" der og at det er gammeldags så tenk litt over det. Jeg ønsket selvfølgelig aller mest å henne på meg, det var det vi gjorde når vi sov og var på rommet, men når vi var ute hadde jeg ikke sjans før to uker etter på


Som sagt så forstår jeg helsemeasige årsaker til det. Altså å ha vondt, være svimmel eller ikke i form. Og jeg forstår de som er såpass uerfarne med småbabyer at de er redd for å nærmest ta i barnet i frykt for å skade den lille bylten.
Det er alle de anrde tilfellene jeg undrer meg over.
 
Som sagt så forstår jeg helsemeasige årsaker til det. Altså å ha vondt, være svimmel eller ikke i form. Og jeg forstår de som er såpass uerfarne med småbabyer at de er redd for å nærmest ta i barnet i frykt for å skade den lille bylten.
Det er alle de anrde tilfellene jeg undrer meg over.
Hvorfor?
Jeg er snart 4 barns mor og har aldri brukt bæresjal.
Hva som passer for deg og hva som passer for meg er kanskje ikke det samme.
Husk at en ikke er en dårlig forelder bare fordet en ikke gjør alt etter din, eller min bok :)
 
Hvorfor?
Jeg er snart 4 barns mor og har aldri brukt bæresjal.
Hva som passer for deg og hva som passer for meg er kanskje ikke det samme.
Husk at en ikke er en dårlig forelder bare fordet en ikke gjør alt etter din, eller min bok :)

Mener ikke at man er en dårlig forelder om man gjør ting anderledes :)
Men er interessant å se hvorfor noe som kommer helt naturlig for én ikke gjør det for en annen. Og siden det å være utilknyttet babyen min da han var nyfødt ikke var veldig aktuelt for meg, så blir det naturlig for meg å ikke helt forstå hvordan noen kan være helt anderledes. Det er helt greit, men jeg er jo ikke i noen andres hode, så jeg lurer. :)
 
Mener ikke at man er en dårlig forelder om man gjør ting anderledes :)
Men er interessant å se hvorfor noe som kommer helt naturlig for én ikke gjør det for en annen. Og siden det å være utilknyttet babyen min da han var nyfødt ikke var veldig aktuelt for meg, så blir det naturlig for meg å ikke helt forstå hvordan noen kan være helt anderledes. Det er helt greit, men jeg er jo ikke i noen andres hode, så jeg lurer. :)
Svaret er da enkelt
Vi er alle forskjellige
En som ikke bruker bæresjal er like knyttet til babyen sin som en som bruker det.
Så det har kun med preferanser å gjøre.
Selv om det ikke er naturlig for meg å bruke bæresjal så blir det ikke naturlig for meg å ikke forstå at noen bruker bæresjal, går heller inn under kategorien "vi er alle forskjellige" :)
 
Å, er det ikke godt at vi alle er forskjellige?:) For min del tenkte jeg også som flere over her at å spise og gå på do skulle skje alene. Babyen skulle tidlig vennes til å ligge i senga si slik at både jeg og pappan fikk sove på natta. Vel, for 8 uker siden kom det ei frøken til verden som hadde andre planer. Og da tilpasser man seg! Nå har jeg spist fredagstacoen med vesla i sjalet siden hun var 2 uker gammel. Har enda ikke sølt på henne. Jeg går både på do og gjør husarbeid med henne i sjalet. Og det er ikke fordi jeg absolutt må bære eller er imot at babyen skal sove alene - men min baby nekter å være alene på dagtid. Det eneste som hjelper er å ha henne i bæresjalet, der sovner hun med en gang. Så da blir det sånn. Og det lever jeg helt fint med selv om jeg hadde andre planer før hun kom til verden.
 
Så klart har jeg det, og jeg synes ikke det var noe problem. Varme ting snudde jeg meg til siden for å spise og drikke sånn at om jeg skulle være uheldig å søle, så ville det ikke truffet babyen. Babyen var klistret på meg i bæresjal eller på andre måter nesten hele tiden da han var liten. Hvis jeg ikke hadde opplevd dette selv så hadde jeg ikke laget en post om det pga manglende erfaring.

Men er jo greit å se hva dere skriver og tenker :)

Ja, men du kan ikke si at det er "null problem". At det går an vet jeg, da jeg gjorde dette hele første halv år omtrent, men at det er "null problem" er jeg uenig i, og at du drikker varmt samtidig er farlig rett og slett.
 
Men her er det ikke snakk om gråt eller å ha det vondt, her er det snakk om å kunne legge fra deg ungen i 15 min hvis du kan for å gjøre ditt.
Forumstarter skjønner ikke hvorfor ikke en nybakt mor har ungen på seg når hun spiser, men i kurven ved siden av.

Ja, det var noe med den mellomtingen! :)
 
Må legge til her og at jeg har blitt anbefalt helt fra starten og la være å drikke varme drikker med baby på meg nettopp fordi det kan være farlig.
Har selv fått en kjele med varmt vann over meg som liten, og det er ikke mye godt, og jeg ønsker ikke å miste kaffekoppen over babyen min. Det kan gå veldig bra, men man vet aldri.Det kan gå veldig ille og:(
 
Jeg liker jo ikke kaffi eller te, og drikker derfor lite varme drikker. Derved er det å spise lunsj med ungen på meg greit, jeg drikker melk eller jus uansett. Middag, vel, der kan middagen være bittelitt varm eller lunken, og om lille godtar det så er gjerne baby ikke på meg, men går det ikke, så går det ikke. Da spiser jeg ikke kokvarm suppe, akkurat.
 
Som sagt så forstår jeg helsemeasige årsaker til det. Altså å ha vondt, være svimmel eller ikke i form. Og jeg forstår de som er såpass uerfarne med småbabyer at de er redd for å nærmest ta i barnet i frykt for å skade den lille bylten.
Det er alle de anrde tilfellene jeg undrer meg over.

Men du vet jo ikke grunnen til de du så på sykehuset heller? Kan jo være de var redde for å skade babyen eller var svimmel e.l. Slike ting er jo ikke så lett å se for utenforstående alltid;)

Jeg var absolutt ikke redd for å ta i babyen, men jeg hadde heller ikke noen erfaring med bæresjal så det har jeg eksprementert litt med etterpå:) frøkna liker sjalet når vi er ute og går osv, men sover bedre i kurven eller vogna si og det har hun gjort fra starten.
Og siden hun elsker å ligge på gulvet å sprelle og slå på lekene i babygymmen sin så har ikke jeg planer om å klistre henne fast på meg til alle døgnets tider kun fordi jeg vil ha kos.
Også liker jeg å gå på do alene da ;)
 
Babyen overlever i "buret" mens mor får i seg næring :) Det er snakk om hva da? 10 minutter? Kanskje til og med 20! Må vi roe ned hysteriet a jenter! Ærlig talt :p
 
Last edited:
Tenkte ikke over det. Men nå som jeg har tenkt over det så kan jeg si at jeg ikke hadde gjort noe annerledes om jeg hadde tenkt over det på forhånd. Jeg liker ikke å spise med noen på meg, da spiser jeg heller etter mannen min så kan han ta babyen. Det gjorde vi også. Jeg var redd for å skade henne, og jeg fikk ikke lov til å gå uten støtte fordi jeg var svimmel. Og jeg hadde ingen ønsker om å ha henne på meg hele tiden. Jeg hadde en enkel baby, men hun kunne ikke sove alene på dagen de første månedene. Da lå hun på meg hele tiden. Koste oss masse. Men da jeg skulle spise måtte hun ligge litt lenger bort. Gikk helt fint det. Har heller aldri gått på do med ungen på fanget. Igjen, enkel unge. Når jeg spiser så skal jeg være i fred, klarer ikke å ha folk innpå meg. Min datter er 3, og jeg liker heller ikke nå å spise med henne på fanget. Når jeg ikke må, hvorfor skal jeg? Vi gikk ikke glipp av noe mtp tilknytning, det tok vi igjen imellom måltidene. Jeg er ingen bæremamma. Godt mulig at nestemann krever å bli bært hele tiden, men da tilpasser jeg meg det.
 
Håper virkelig ikke du viser det til de andre damene på barsel at du synes det er rart at ungen deres ligger i balja mens de spiser eller er ute å går, for du vet som sagt ikke grunnen. Det kan være at de, som meg og mange andre her ser jeg, har mistet mye blod, lavt blodtrykk etc. Eller at de er så fersk og usikker de første dagene at de føler det er tryggest at ungen ligger litt i balja når den kan. Tviler på at noen nybakte mødre lar ungen ligge i balja bare fordi de ikke "gidder" å løfte h*n eller de ikke bryr seg. Det er ille nok for mødrene at de ikke tør å løfte ungen, eller får lov til det, de trenger ikke blikk som gjør dem mer usikker og kanskje lei seg i den allerede følsomme barseltida:) også er det utrolig kjekt at h*n ligger i balja mens man spiser og drikker, for det er ikke spesielt artig å grise på babyen heller, og HVERTFALL ikke varme ting! Jeg for min del skjønner ikke hvorfor andre mødre skal ha ungen sin oppi de bæresjalene uansett hva de gjør for det finnes andre muligheter,men jeg dømmer de ikke for det, noe jeg syns det høres litt ut som du gjør :) nå tok jeg meg kanskje litt ekstra nær av dette spørsmålet siden jeg hadde så lyst å bære ungen min de første dagene, men ikke kunne på TO lange uker pga. jeg svimte av hvis jeg gikk eller stod oppreist. Hadde jeg fått høre dette spørsmålet på barsel, hadde jeg nok blitt ekstremt følsom og lei meg. Poenget mitt er hvertfall at det finnes som regel en meget god grunn til at ikke "flere babyer blir bært på barsel" eller at h*n må ligge i balja i 5minutter mens ei brødskive blir inntatt:)
 
Babyen overlever i "buret" mens mor får i seg næring :) Det er snakk om hva da? 10 minutter? Kanskje til og med 20! Må vi roe ned hysteriet a jenter! Ærlig talt :p
Helt enig. Hadde jo hu den balja når vi spiste. Men hu var nesten ikke oppi der ellers.
 
Helt enig. Hadde jo hu den balja når vi spiste. Men hu var nesten ikke oppi der ellers.
Hun hadde ikke tatt skade av å være litt oppi der :) Klart tilknytning er viktig, men hallo - vi skal ikke lime ungen til brystet heller. Barnet trenger helt sikkert å sove litt liggende rett ut også - ikke oppå oss i en eller annen vridd posisjon døgnet rundt :)
 
Hun hadde ikke tatt skade av å være litt oppi der :) Klart tilknytning er viktig, men hallo - vi skal ikke lime ungen til brystet heller. Barnet trenger helt sikkert å sove litt liggende rett ut også - ikke oppå oss i en eller annen vridd posisjon døgnet rundt :)
På sykehuset så ble det sånn. Men de var jo inne å maste på oss hele tiden siden hu var så liten.
 
Jeg husker jeg var veldig engstelig for denne boksen. Babyen ble for langt unna liksom. Men Jeg opplevde det nesten som press fra de ansatte på sykehuset om at barnet skulle ligge der. Jeg tok han opp derfra ganske kjapt, jeg hadde utrolig stort behov for å bare være nær han. Jeg spiste kun brødskiver på rommet mitt, og fikk sambo til å passe lille når jeg skulle dusje eller gå på do, så jeg trengte liksom ikke den der boksen egentlig, selv om alle ansatte automatisk la baby oppi der hvis de hadde tatt prøver av han eller lignende.
Første natten etter han kom til verden lå han midt i mellom meg og pappaen(vi hadde laget dobbeltseng av to sykehussenger). Natt nr to sov han oppå brystet mitt hele natten. Jordmoren som kom innom på morgenen virket nesten sjokkert;"har dere sovet slik hele natten?!". Da dro jeg hjem bare noen timer etterpå.
Nå var jeg knappe to døgn totalt på sykehuset, da jeg ikke følte meg komfortabel der.
 
Hadde ikke falt meg inn å bære på sykehuset. Hatt henne "på meg" (inni) i 9mnd. Var deilig å ha kroppen for seg selv mellom all ammingen!
 
Back
Topp