Skravletråd NY!!!

Det var faktisk ikke så ille selve fødselen. Kan ikke huske noe iallefall. Men jeg var nok så i min egen verden. Var mye verre alt som skjedde etterpå, med plager og smerter.

Men å gå på do var et mareritt Ja! Var jo sydd i alle bauger og kanter! Kunne jo ikke tørke meg på vanlig måte. Måtte skylle meg ren. Og var et mareritt hvis jeg ble hard i magen, for lukkemuskelen funka jo ikke, og fikk ikke presset avføringen nedover av seg selv.

Sliter fortsatt hvis jeg blir hard i magen, halve lukkemuskelen er også fjernet, altså omkretsen. Så har mye tynnere lukkemuskel enn det dere "vanlige" har.

Jeg hadde nok ikke fått til å gå på do i det hele tatt. Hodet hadde ikke tillatt kroppen å bæsje :( Hadde nok måtte blitt operert for forstoppelse. Føler du at du fikk noen babytid? Eller forsvant det bare i smerter og vondter?
 
Jeg hadde nok ikke fått til å gå på do i det hele tatt. Hodet hadde ikke tillatt kroppen å bæsje :( Hadde nok måtte blitt operert for forstoppelse. Føler du at du fikk noen babytid? Eller forsvant det bare i smerter og vondter?
Jeg føler nok at jeg mista mye babytid Ja. Men samtidig var jeg med i barslegruppe og koste meg.
I tillegg fikk jeg tilbake bekkensmertet et halvt år etter fødsel, så hadde det over meg og :-P
Det første året var tøft. I tillegg mye styr med pappa, som stakk fra mamma. Jeg møtte veggen etter hvert og fikk hjelp og samtale med psykiatrisk sykepleier. Det hjalp veldig.
Men jeg var sykmeldt ett år etter permisjonen da, pga bekkentrøbbel. Fikk betennelse i bekkenet. Etter permen jobbet jeg bare i de seks ukene samboer hadde pappaperm før jeg ble sykmeldt.
Så det året med sykmelding og masse trening fikk meg ovenpå igjen og klar for nye utfordringer ;-)

Det er helt utrolig at forholdet mellom meg og samboer holdt gjennom det året, med alle utfordringer og plager, og det var jo null sex på over ett år! De siste mnd før fødsel og til langt etter operasjonen.... Men vi overlevde ;-)
 
Haha...det er mye!!:oops::p

Ja det er det, men når hu har avtalt noe og så blir hu invitert med på noe som hun og vil så blir det mye :P men det er greit for når vi er på viking blir hu ikke kvitt den gamle mora si :P
 
Jeg føler nok at jeg mista mye babytid Ja. Men samtidig var jeg med i barslegruppe og koste meg.
I tillegg fikk jeg tilbake bekkensmertet et halvt år etter fødsel, så hadde det over meg og :p
Det første året var tøft. I tillegg mye styr med pappa, som stakk fra mamma. Jeg møtte veggen etter hvert og fikk hjelp og samtale med psykiatrisk sykepleier. Det hjalp veldig.
Men jeg var sykmeldt ett år etter permisjonen da, pga bekkentrøbbel. Fikk betennelse i bekkenet. Etter permen jobbet jeg bare i de seks ukene samboer hadde pappaperm før jeg ble sykmeldt.
Så det året med sykmelding og masse trening fikk meg ovenpå igjen og klar for nye utfordringer ;-)

Det er helt utrolig at forholdet mellom meg og samboer holdt gjennom det året, med alle utfordringer og plager, og det var jo null sex på over ett år! De siste mnd før fødsel og til langt etter operasjonen.... Men vi overlevde ;-)

Når forholdet kommer seg gjennom noe sånt så tåler det nok det meste :). Midt oppi alt du gikk igjennom var det jo en liten baby og de kan jo være ganske slitsomme i seg selv:)
 
Back
Topp