Fobier

Thaliz skrev:
Er piss redd klovner sjæl.
Det hjalp ikke at det stod en kar på nationalteateret i går kledd ut som en klovn heller. Fyy pokker fikk litt noia.
Klikk for å utvide …
Jeg må lukke øynene og noen må følge meg forbi mens de tviholder i meg.. hvis ikke ender jeg i panikk anfall eller hysterisk gråting.
 
SpinnVill skrev:
Jeg må lukke øynene og noen må følge meg forbi mens de tviholder i meg.. hvis ikke ender jeg i panikk anfall eller hysterisk gråting.
Klikk for å utvide …
Jeg måtte snu meg i går da den klovnen stod der å delte ut ballonger til barn :P hadde den kommet bort til meg hadde det endt med vold eller hysterisk gråting fra min side tror jeg ;)
 
Everlasting skrev:
Elsker innlegget ditt! :p

Mange ormhatere her! Men jeg kan forstå det, for de er jo sinnsykt fæle. Enn så lenge går det bra her, men det er til den dagen jeg blir bitt. Da er det på med gummistøvler for å gå tur! :p Eller egentlig er det sikkert mer digg og ikke gå tur i det hele tatt. ;D

Fy flate for et mareritt å ha vepsebol i taket!!!!!!!!!++++ Og det lever oppi der, eller??? Har dere prøvd å spraye med (ja jeg vet ikke helt hva som funker) noe? Jeg hørte at det var en veps inni ventilen på soverommet tidligere i dag. Har smekket den igjen i påvente av at samboeren skal komme hjem og utforske saken videre. Vi har nemlig hatt bol inni ventiler før (jada, selv om det ikke levde inni de vepsebolene så er det fortsatt bol!) En venn som var her tidligere i dag sa at han hadde sett et vepsebol på nærmere en meter. I helv.....!!!!!!!
Klikk for å utvide …

Jepp, prøvde med sprayeting en gang, er skikkelig vanskelig å komme til så mulig det var derfor det ikke syntes å ha noe effekt :/ det var flere små oppi der, men det i "fancy dukkehus"-størrelse er det som går igjen i marerittene mine :p
 
Klovner! Jeg er livredd de!
 
Klaustrofobi. Jeg er skikkelig redd heis, små rom, rom uten vindu, rom uten annen nødutgang enn inngangen, tuneller, grotter... Er redd for å bli stengt inne tror jeg, redd for å ikke ha kontroll. Vet at det er psykisk og at det er absurd, men fobi er ikke logisk.

Opphavet til klaustrofobien er fra barneskolealder, der prøvde de å gi meg hjelp med sosiallærer som skulle "trene" sammen med meg. Feilen var at ingen spurte meg om jeg ville ha hjelp de bare sa at jeg skulle øve med henne, der tapte både jeg og hun mye tid som kunne vært brukt på annet eller andre mer nyttig.

Er også ganske lei av folk som får "klaus" eller er "klaustrofobiske" når de strengt tatt bare er litt redde. Vil våge å påstå at klaustrofobi er ekstrem redsel som påvirker dagliglivet - i mitt tilfelle fysisk ubehag, fysisk reaksjon(gråt, oppkast, skjelving, panikkanfall, ukontrollert løping, varme/kulde) og psykisk (tanker som går i hundreogti). En har da vel ikke fobi for noe om en er normalt redd for noe? Eller hvor går grensen? Misforstå meg rett, alle har rett til å ha fobi og alle kan på tidspunkt oppleve noe som er grusomt og føles som verdens værste, men hva karakteriseres egentlig som fobi?
 
Kjenner ei som hadde veldig nytte av kognitiv terapi pga edderkoppfobi.

Selv hater jeg veps og bier. Kan ikke fordra dem. Men har bestemt meg for å bite tennene sammen i år... Skal prøve iallfall. Er heller ikke spesielt glad i høyder. Enkelte scener i avatar blir for drøyt for meg omtrent. Ha ha ha!!
 
Kryssedull skrev:
Klaustrofobi. Jeg er skikkelig redd heis, små rom, rom uten vindu, rom uten annen nødutgang enn inngangen, tuneller, grotter... Er redd for å bli stengt inne tror jeg, redd for å ikke ha kontroll. Vet at det er psykisk og at det er absurd, men fobi er ikke logisk.

Opphavet til klaustrofobien er fra barneskolealder, der prøvde de å gi meg hjelp med sosiallærer som skulle "trene" sammen med meg. Feilen var at ingen spurte meg om jeg ville ha hjelp de bare sa at jeg skulle øve med henne, der tapte både jeg og hun mye tid som kunne vært brukt på annet eller andre mer nyttig.

Er også ganske lei av folk som får "klaus" eller er "klaustrofobiske" når de strengt tatt bare er litt redde. Vil våge å påstå at klaustrofobi er ekstrem redsel som påvirker dagliglivet - i mitt tilfelle fysisk ubehag, fysisk reaksjon(gråt, oppkast, skjelving, panikkanfall, ukontrollert løping, varme/kulde) og psykisk (tanker som går i hundreogti). En har da vel ikke fobi for noe om en er normalt redd for noe? Eller hvor går grensen? Misforstå meg rett, alle har rett til å ha fobi og alle kan på tidspunkt oppleve noe som er grusomt og føles som verdens værste, men hva karakteriseres egentlig som fobi?
Klikk for å utvide …
Ja det tenkte jeg og på når jeg leser her!
Jeg tenker at fobi er sånn som du forklarer! At man er redd veps er en helt annen ting.. Edderkopper er ekle de og, men når man faktisk får pustebesvær og ordentlig panikk av ting , først da kan man kalle det en skikkelig fobi!

Jeg har ingen fobier :o
Men er redd veps, mark, måker, tær osvosvosv!! Haha :p
 
Måtte le litt av innlegget ditt, så det så innmari for meg og kjenner meg veldig igjen! Men jeg skjønner jo at det ikke er morsomt!
En gang opplevde jeg at når jeg skulle vri opp kjøkkenkluten kom det en sånn stor edderkopp ut av kluten og sprang over hånden min, og jeg var skjelven i sikkert to timer etterpå!!

Men jeg har ikke samme frykten for sånne små edderkopper, så føler ikke at dette hemmer meg i hverdagen heldigvis. Hvis man gjør det, er det nok lurt i å prøve å bli kvitt fobien. Har nok ikke noen bedre råd enn hva andre skriver her:) lykke til!
 
Edderkopper liker jeg ikke. Men det er ikke som med veps. Veps hemmer meg ja, jeg kan finne på å sitte med lukkede dører og vinduer i sommervarme og svette. Tørr ikke åpne i tilfelle en veps kommer inn
Jeg fryser helt, stivner klarer ikke være fornuftig.
 
Slanger og ormer. Ser jeg en på tv, i virkeligheten eller bare sånne lekeslanger kan jeg ha mareritt flere netter på rad, tørr ikke gå nærme sofaen, sengen osv der slanger kan gjemme seg. Det er virkelig ingen som forstår hvordan jeg kan være så redd :p
 
Har ingenting jeg er så redd for at det hemmer meg i verdagen så vil ikke kalle det en fobi,men jeg er kjempe redd for klovner. Må gå lange omveier for å unngå dem, og orker ikke se dem på tv osv.
Også har jeg angst. Sosial angst. Det er bedre nå enn det var, men tidligere gikk jeg ikke på butikken engang, og når jeg gikk dit så handla jeg bare ting jeg ikke skulle ha. Eksponeringstrening funka der. Jeg har fortsatt angst, men ikke så ofte jeg får panikk lengre.
 
Jeg er i tillegg husredd... Såpass at det absolutt hemmer meg... Jeg sov ikke alene hjemme før jeg ble 22 år og hadde flyttet hjemmefra med gubben... Jeg får innimellom helt panikk og bare sitter og gråter... Jeg sjekker hele leiligheten flere ganger, går ingen steder uten telefonen og er generelt livredd for at det skal være noen i leiligheten...
 
Fobi mot edderkopper og - merkelig nok -nattsvermere. Takler ikke de flygende sakene der :p
 
Kan vel ikke kalles fobi kanskje, men jeg får litt angst om noen kommer bakfra og holder meg fast eller tar på meg uten at jeg hører de kommer.
Eller om noen kiler meg... det er virkelig det verste som finnes, og min søster syns dessverre dette er veldig morsomt:(
 
Mask asjj var ute i Hagen så kænnde eg bara lilltåen min blev våt. Så var de en Mask blææææ .
 
Kakemonster88 skrev:
Jeg er i tillegg husredd... Såpass at det absolutt hemmer meg... Jeg sov ikke alene hjemme før jeg ble 22 år og hadde flyttet hjemmefra med gubben... Jeg får innimellom helt panikk og bare sitter og gråter... Jeg sjekker hele leiligheten flere ganger, går ingen steder uten telefonen og er generelt livredd for at det skal være noen i leiligheten...
Klikk for å utvide …
Så ekkelt. Du er tøff som sjekker ut leiligheten. Jeg tør ikke det hvis jeg hører lyder. Tenker noen ganger: hva hvis det faktisk ER noen i huset?? Her om dagen hørte jeg noen ta i håndtaket til ytterdøren to ganger!! Viste seg å være svigers.. men det var litt ekkelt. Vi har jo både ringeklokke og en annen dørklokke.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp