Var mange som fortalte meg at jeg absolutt ikke måtte slutte å amme også. Mamma mente tilogmed at hennes tidvise dårlige forhold med bestemor skyldtes at hun ikke ble ammet.. Men til slutt tok jeg et valg ut i fra hva som var best for meg og min baby. Og nå er jeg stolt! Stolt over at jeg gjorde mitt beste, og ammet så lenge jeg klarte. Men også stolt over at jeg så når det gikk ut over både meg og lille, og at jeg tok det beste valget for oss. Jeg føler ikke at jeg g ga opp, jeg føler at jeg satte lin dattera behov først. Og det har virkelig lønnet seg. Jeg har fått en helt fantastisk god baby, som alltid er fornøyd. Jeg får hele tiden kommentarer på hvor årvåken hun er. en dag gråt hun kun en gang i løpet av dagen!
Hun har nesten aldri vondt i magen, og er rett og slett en fryd å ha med å gjøre. Føler allerede at vi er mer knyttet nå enn når jeg ammet. Passer på å kose masse, og ligger "naken" med hun hver morgen når jeg gir flaske for at hun skal få nærkontakt. Hun har mye mer energi enn før, og utvikler seg hele tiden (nesten litt for fort

).
Jeg er så lei av at andre, spesielt mødre som ikke har problemer med amming, skal fortelle meg hvor "lett det er å amme", og alle fordelene med det. Selv om det er lett for dem betyr ikke det at det var lett for meg. Og det finnes mange fordeler med flaske også.
Jeg er rett og slett blitt en stolt flaskemamma, og jeg nyter det!