Felles skravle 2015

Mer "skuffet" enn skuffet...
Svigermor fikk aldri den jenta hun alltid ønsket seg, mamma fikk bare jenter og var ekstremt fornøyd med det.
Begge ringte og spurte om hvordan det gikk hele tiden før OUL, så ble det stille en stund, de trengte litt tid.
Nå har de kommet over det, og gleder seg til gutten kommer.
Så jeg er glad vi fikk vite kjønn på OUL :)

Tror egentlig det gjaldt mer svigermor enn mamma, men det spiller ingen rolle.

Vet det er mange som blir skuffet over kjønn og det er et stort tabu.
For min del gjør det ikke noe så lenge man kommer seg over det før babyen er her
Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde en så sterk magefølelse på jente, at jeg trengte litt tid på å venne meg til at det blir en liten prins! Vil ikke kalle det skuffet, for var fantastisk glad for at han hadde det bra! Måtte bare omstille tankene litt, siden vi allerede hadde funnet det jentenavnet vi evnt ville bruke, og hodet mitt var så innstilt på det.. det gikk fort over, pg nå kan jeg ikke være mer lykkelig over vårt lille mirakel :-D Synes sånt no er veldig tabu å snakke om...
 
Hadde aldri klart å ikke vite!

Godt ikke alle er like:)
Har ingen spesiell magefølelse heller da. Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde hatt det;)
 
Jeg hadde nok også tatt flere ul om vi ikke hadde sett det..!

Jeg var så innstilt på å få vite kjønn, så ble veldig sint og lei meg når vi ikke fikk vite det.. De to første ul var oul og oppfølging av nyrebekkenet til babyen.. Men den tredje var 3D :)
 
Var en dyster periode ja.. men hadde en fantastisk sambo som gjorde alt og holdt meg med selskap på kveldene! Jeg ble jo på en måte sykemeldt over natta, og fortalte det til nærmeste kollega/sjef og personalsjefen. Så fortalte jeg det til de andre etter 12 uker da jeg var innom for å hilse på - de hadde sef mistenkt det.. Har jo aldri mistet eller noe, så var ikke så veldig nøye på hvem som visste egentlig.. selv om vi først var helt åpne etter u 12

Lett å mistenke fruktbare damer som er borte til å være gravid ja, også når det ikke stemmer.

Nå som jeg har mistet er par ganger så er det litt mindre viktig å ikke fortelle "for" tidlig merker jeg. Ble så satt ut av spill mentalt at jeg var pent nødt å fortelle sjefen.

Min samboer begynte akkurat å langtidspendle så er en del alene. Men tror det skal gå greit om jeg slapper masse av. Om jeg skulle bli sykemeldt kunne jeg reist til foreldrene mine så det hadde gått det også. Har regnet på at unnfangelsen skjedde under avskjeds-sex, hehe. Om det ikke hadde klaffa nå hadde det blitt komplisert å time EL.
 
Lett å mistenke fruktbare damer som er borte til å være gravid ja, også når det ikke stemmer.

Nå som jeg har mistet er par ganger så er det litt mindre viktig å ikke fortelle "for" tidlig merker jeg. Ble så satt ut av spill mentalt at jeg var pent nødt å fortelle sjefen.

Min samboer begynte akkurat å langtidspendle så er en del alene. Men tror det skal gå greit om jeg slapper masse av. Om jeg skulle bli sykemeldt kunne jeg reist til foreldrene mine så det hadde gått det også. Har regnet på at unnfangelsen skjedde under avskjeds-sex, hehe. Om det ikke hadde klaffa nå hadde det blitt komplisert å time EL.
Fotstår det veldig godt etter at man har mistet, eller om man er veldig redd for det! Saken hadde sikkert vært annerledes hvis det hadde vært tilfelle for min del..

Jeg besøkte foreldrene mine en uke mens jeg var sykemeldt, og det var godt å skifte miljø.. ellers lå jeg også på hytta noen helger for å ha et nytt tak å stirre i :-P (strøm og vann der altså)..
 
Så den.
En ting er, som det står i papirene man får at å se etter kjønn ikke er en del av undersøkelsen og man ikke kan regne med det, en annen ting er å svare frekt....
Det stod ikke på mine papirer? stod ingenting om det i det hele tatt..
Det første spørsmålet jeg fikk da jeg la meg ned var "Vil dere vite kjønn?"
 
Back
Topp