UL i dag endte i tårer :(

[Tåkelur]

Jeg tror ikke vi skal tenke at kroppene våre ikke funker som de skal på grunn av abortene. Grunnen er jo gjerne at det har vært noe galt med det lille vesenet som festet seg, men at det ikke trenger å bli sånn neste gang. Det er naturens måte å rydde opp på i steden for å føde et barn med store skader sa sykepleieren på min klinikk. Det føles ikke som noen trøst for meg å tenke på det nå, men kroppene våre vil nok klare å holde på et liv i 9 måneder.

Du har helt rett selvfølgelig. Prøver å holde tankene i det rasjonelle hjørnet så godt det lar seg gjøre!

 

[Lailala]

Jeg skal i gang med neste forsøk på Riksen, skal på forsamtale i starten av februar. Gynekologen min på klinikken jeg hadde mitt første forsøk sa også at det måtte en menstruasjon i mellom før vi kunne starte igjen. Jeg er så bekymret for at jeg ikke skal bli gravid igjen, men bør vel forsøke å tenke at det blir jeg, siden jeg ble gravid på mitt første forsøk noensinne (har helt tette eggledere). Ennå tøffere å miste som du sier når man gå gjennom IVF for å kunne bli gravid.

Så nydelig at du snart skal få møte den lille jenta di <3 Jeg håper jeg også får oppleve det en dag om ikke altfor lenge.

Takk igjen for varme ord og omtanke <3

I og med at du ble gravid første gang så vet du jo at kroppen kan bli det. Selv om det er veldig vanskelig å tenke på så var nok ikke fosteret levedyktig og da ordner ofte kroppen opp selv. Jeg fikk vite at mellom uke 7-9 er det mest kritisk. Hvis ikke alt er som det skal da så ordner ofte kroppen opp på egenhånd. Det føles veldig urettferdig!
Jeg har hatt 3 IVF-forsøk og blitt gravid alle gangene. Storesøster er 4 1/2 år og nå venter vi altså på lillesøster. Jeg mistet i fjor, men prøvde å holde håpet oppe da jeg visste at jeg kunne bli gravid.
Denne graviditeten har selvfølgelig vært psykisk utfordrende da jeg hele tiden har vært redd for at det skulle gå galt, men det tror jeg er veldig vanlig. Når du blir gravid igjen så ta hensyn til deg selv og graviditeten! Lytt til kroppen din, også i medisineringsfasen

 

[Pocahontas79]

I og med at du ble gravid første gang så vet du jo at kroppen kan bli det. Selv om det er veldig vanskelig å tenke på så var nok ikke fosteret levedyktig og da ordner ofte kroppen opp selv. Jeg fikk vite at mellom uke 7-9 er det mest kritisk. Hvis ikke alt er som det skal da så ordner ofte kroppen opp på egenhånd. Det føles veldig urettferdig!
Jeg har hatt 3 IVF-forsøk og blitt gravid alle gangene. Storesøster er 4 1/2 år og nå venter vi altså på lillesøster. Jeg mistet i fjor, men prøvde å holde håpet oppe da jeg visste at jeg kunne bli gravid.
Denne graviditeten har selvfølgelig vært psykisk utfordrende da jeg hele tiden har vært redd for at det skulle gå galt, men det tror jeg er veldig vanlig. Når du blir gravid igjen så ta hensyn til deg selv og graviditeten! Lytt til kroppen din, også i medisineringsfasen

Det føles helt forferdelig urettferdig I dag har jeg det helt forferdelig. Det er en uke siden ultralyden og jeg skulle vært 10 uker på vei i dag. Det er ikke blitt noe bedre på denne uken, jeg bare gråter og er fullstendig knust. Hvordan kom du deg videre? Det var kanskje lettere når du har en datter fra før, jeg vet ikke?

 

[Lailala]

Jeg brukte lang tid. Selvfølgelig måtte jeg ta meg sammen pga datteren vår, men mannen tok seg av det meste med henne. Jeg var sykemeldt i over 1 mnd og gråt så fort noen så på meg. 1 uke er jo ingenting i det store bildet og du må bare ta den tiden du trenger. Håper du har noen å prate med? Så du skrev at det var litt vanskelig med mannen din, men jeg tror det er veldig viktig at du får bearbeidet dette.

 

[Pocahontas79]

Jeg brukte lang tid. Selvfølgelig måtte jeg ta meg sammen pga datteren vår, men mannen tok seg av det meste med henne. Jeg var sykemeldt i over 1 mnd og gråt så fort noen så på meg. 1 uke er jo ingenting i det store bildet og du må bare ta den tiden du trenger. Håper du har noen å prate med? Så du skrev at det var litt vanskelig med mannen din, men jeg tror det er veldig viktig at du får bearbeidet dette.

Skjønner ikke hvordan dagene skal gå, føles som tiden står stille. Vet at 1 uke ikke er så lenge, det er bare at det føles veldig lenge når man har det så vondt. Moren min kom til meg og samboeren min i forrige uke og var der til søndag. Det letter i hvert fall litt for samboeren min som blir sliten av å ha en så ødelagt kjæreste ved siden av seg. Vi reagerer ulikt, han legger lokk på det tunge og putter det langt vekk og går videre og fokuserer på jobb, trening og ser fremover. Han er sikker på at dette løser seg. Mens jeg har falt ned i mørket og bare gråter og går rundt som en zombie. Er hos foreldrene mine nå for å slippe å være så mye alene (moren min er delvis sykemeldt etter kreftbehandling) og jeg har ett tett og nært forhold til dem. I tillegg har vi en hund som betyr alt for meg. Han har fått mange tårer i pelsen sin den siste uken. Samboeren min og jeg har et nært, varmt og godt forhold, men tror det er greit for ham å få litt pause fra min bunnløse sorg. Har også venner jeg kan prate med, men orker ikke treffe noen nå. Jeg vurderer om jeg kanskje kunne hatt nytte av profesjonell hjelp. Når vi skal i gang med neste forsøk er det jo viktig at jeg klarer å stå oppreist og har en viss tro på at vi kan lykkes igjen.
Skulle bare ønske noen kunne si at jeg garantert blir gravid igjen og får oppleve det å bli mamma med min elskede samboer som pappa.

 

[Lailala]

Uff, jeg får så utrolig vondt av deg og skulle ønske du kunne få garantier på at du kommer til å bli gravid igjen. Men du ble gravid en gang og kommer nok til å bli det igjen, selv om den trøsten er liten akkurat nå. Det er jo veldig fint at du har moren din og at du og samboeren din kan reagere på forskjellig måte. Og profesjonell hjelp er aldri dumt. Jeg går til psykolog selv, men pga lang venteliste har jeg nettopp begynt. Det er flere grunner til at jeg gjør det, men bearbeidelse rundt IVF-behandling er en av de. Så kom deg til fastlegen å få deg en henvisning!

Jeg har en nær venninne som har hatt flere forsøk. Første endte uten graviditet, andre gangen mistet hun og tredje gangen endte med en liten gutt. På søskenforsøket ble hun gravid på andre forsøk og det endte med ei jente. Så alt er mulig selv om jeg forstår at det ser veldig mørkt ut nå. Jeg skulle gjerne kunne gitt deg en god klem.

 

[Pocahontas79]

Uff, jeg får så utrolig vondt av deg og skulle ønske du kunne få garantier på at du kommer til å bli gravid igjen. Men du ble gravid en gang og kommer nok til å bli det igjen, selv om den trøsten er liten akkurat nå. Det er jo veldig fint at du har moren din og at du og samboeren din kan reagere på forskjellig måte. Og profesjonell hjelp er aldri dumt. Jeg går til psykolog selv, men pga lang venteliste har jeg nettopp begynt. Det er flere grunner til at jeg gjør det, men bearbeidelse rundt IVF-behandling er en av de. Så kom deg til fastlegen å få deg en henvisning!

Jeg har en nær venninne som har hatt flere forsøk. Første endte uten graviditet, andre gangen mistet hun og tredje gangen endte med en liten gutt. På søskenforsøket ble hun gravid på andre forsøk og det endte med ei jente. Så alt er mulig selv om jeg forstår at det ser veldig mørkt ut nå. Jeg skulle gjerne kunne gitt deg en god klem.

Takk for at du forteller meg historier om flere som har lykkes selv om det har sett mørkt ut underveis. Jeg blir som sagt rørt over omtanken du viser selv om du ikke kjenner meg <3
Jeg skal få henvisning fra legen min. Mine nærmeste vet ikke hva de skal gjøre stakkars. Uff, for en fortvilet situasjon. Håper det bli bedre etter hvert.

 

[Lailala]

Takk for at du forteller meg historier om flere som har lykkes selv om det har sett mørkt ut underveis. Jeg blir som sagt rørt over omtanken du viser selv om du ikke kjenner meg <3
Jeg skal få henvisning fra legen min. Mine nærmeste vet ikke hva de skal gjøre stakkars. Uff, for en fortvilet situasjon. Håper det bli bedre etter hvert.

Selv om vi ikke kjenner hverandre kan jeg relatere til sorgen du kjenner på nå. Jeg ser hvor vondt du har det gjennom det du skriver og føler så med deg. Jeg kommenterer svært sjelden på BV, men da jeg leste innlegget ditt følte jeg for å prøve å sende noen trøstende ord<3
Å være ufrivillig barnløs er så altoppslukende og trist og noen ganger skulle jeg ønske at flere skjønte rekkevidden av det, selv om jeg ikke unner noen å oppleve det.

 

[Pocahontas79]

Selv om vi ikke kjenner hverandre kan jeg relatere til sorgen du kjenner på nå. Jeg ser hvor vondt du har det gjennom det du skriver og føler så med deg. Jeg kommenterer svært sjelden på BV, men da jeg leste innlegget ditt følte jeg for å prøve å sende noen trøstende ord<3
Å være ufrivillig barnløs er så altoppslukende og trist og noen ganger skulle jeg ønske at flere skjønte rekkevidden av det, selv om jeg ikke unner noen å oppleve det.

Det setter jeg uendelig stor pris på og tusen takk igjen <3 Jeg håper sorgen blir lettere å takle etter hvert og at jeg kan bli gravid og få et godt liv igjen.

Ufrivillig barnløshet er en forbannelse som ingen skulle trenge å oppleve.

 

[Lailala]

Det setter jeg uendelig stor pris på og tusen takk igjen <3 Jeg håper sorgen blir lettere å takle etter hvert og at jeg kan bli gravid og få et godt liv igjen.

Ufrivillig barnløshet er en forbannelse som ingen skulle trenge å oppleve.

Jeg gleder meg til å lese et innlegg fra deg hvor du forteller om ny graviditet Det har jeg virkelig troen på at du kommer til å oppleve!

Om du ønsker er det bare å sende en pm om du skulle ha behov for det. Det er alltids godt å kunne lufte tankene sine innimellom, og noen ganger kan det være lettere når den som sitter i andre enden er en fremmed

 

[Pocahontas79]

Jeg gleder meg til å lese et innlegg fra deg hvor du forteller om ny graviditet Det har jeg virkelig troen på at du kommer til å oppleve!

Om du ønsker er det bare å sende en pm om du skulle ha behov for det. Det er alltids godt å kunne lufte tankene sine innimellom, og noen ganger kan det være lettere når den som sitter i andre enden er en fremmed

Takk kjære deg <3 Jeg håper så inderlig du har rett!!!

Og takk for at jeg kan sende deg en pm. Det kan nok veldig gjerne hende jeg gjør. Tusen takk

 

[Knerten07]

Hei igjen, Pocahontas79! La sorgen ta den tiden det tar, slik at du får bearbeidet dette på en skikkelig måte. Det er svært viktig med tanke på det dere har foran dere. Ingen skulle måtte oppleve det dere har gjort, men verden er dessverre brutal og urettferdig i mange sammenhenger. Sender deg en stor klem og håper oppholdet hos din foreldre gjør deg godt på sikt. Fint at du kan bruke moren din som samtalepartner. Det kan ofte være enklere da hun ikke står så midt oppi situasjonen på samme måte som din samboer gjør. Han har en annen måte å avreagere på enn deg og det må man egentlig respektere selv om det garantert føles enda tyngre for deg som har helt andre behov enn ham akkurat nå. Gradvis finner du tilbake til pågangsmotet, optimismen og troen skal du se og om en stund starter dere opp igjen på nytt forsøk med blanke ark. Alt tilsier at dere skal klare dette, selv om det opplagt ikke er enkelt å se det for øyeblikket. Skulle gjerne gjort noe for deg, men det blir jo vanskelig, så det eneste jeg kan gjøre er å vise at jeg er her og leser det du skriver. Du skal vite at jeg tenker på deg og har uendelig vondt av deg . Men vet du; du skal bli mamma til en fullbåren skatt etter hvert. Du har bevist at du kan bli gravid og den tanken må du ikke gi slipp på! Ønsker deg alt det beste for tiden fremover og nok en gang: store klemmer sendes din vei!

 

[Pocahontas79]

Hei igjen, Pocahontas79! La sorgen ta den tiden det tar, slik at du får bearbeidet dette på en skikkelig måte. Det er svært viktig med tanke på det dere har foran dere. Ingen skulle måtte oppleve det dere har gjort, men verden er dessverre brutal og urettferdig i mange sammenhenger. Sender deg en stor klem og håper oppholdet hos din foreldre gjør deg godt på sikt. Fint at du kan bruke moren din som samtalepartner. Det kan ofte være enklere da hun ikke står så midt oppi situasjonen på samme måte som din samboer gjør. Han har en annen måte å avreagere på enn deg og det må man egentlig respektere selv om det garantert føles enda tyngre for deg som har helt andre behov enn ham akkurat nå. Gradvis finner du tilbake til pågangsmotet, optimismen og troen skal du se og om en stund starter dere opp igjen på nytt forsøk med blanke ark. Alt tilsier at dere skal klare dette, selv om det opplagt ikke er enkelt å se det for øyeblikket. Skulle gjerne gjort noe for deg, men det blir jo vanskelig, så det eneste jeg kan gjøre er å vise at jeg er her og leser det du skriver. Du skal vite at jeg tenker på deg og har uendelig vondt av deg . Men vet du; du skal bli mamma til en fullbåren skatt etter hvert. Du har bevist at du kan bli gravid og den tanken må du ikke gi slipp på! Ønsker deg alt det beste for tiden fremover og nok en gang: store klemmer sendes din vei!

Kjære Knerten07, jeg blir virkelig så rørt av omtanken, varmen og medmenneskeligheten du viser meg, en fremmed i dyp sorg <3
Jeg merker også at det hjelper å høre at du og også andre tror jeg kommer til å bli gravid igjen - for det er så vanskelig å tro 100 % på selv akkurat nå.
Jeg håper sorgen kan slippe jerngrepet den har på meg om ikke altfor lenge. Hver dag er jo en pine og eviglang smerte å komme seg gjennom slik det er nå, og det hadde vært godt om det kunne slippe litt taket snart. Blir så sliten av det.
Tusen takk for at du bryr deg <3 Sender en god klem tilbake.

 

[Lailala]

Hvordan går det med deg?

 

[Pocahontas79]

Hvordan går det med deg?

Det går ikke spesielt bra dessverre :*( Føler egentlig ikke at det er noe bedre, men har skjønt at dette kommer til å være vondt lenge. Tror ikke tristheten og angsten kommer til å gå over før jeg evt er gravid igjen. Har reist hjem til meg selv igjen og er godt å være litt sammen med samboeren og kjenne på de sterke følelsene jeg har for han (og han for meg). Har også snakket en del med to venninner som har opplevd spontanabort og graviditet uten for livmor. Hun ene har anbefalt en akupunktør til meg så dit skal jeg i morgen i tillegg til en samtale hos Amathea. Jeg snakket også med en av sykepleierne på klinikken min i dag, hun er en veldig fin dame. Hun ga meg navnet på en terapaut som jeg også skal kontakte. Har bestemt meg for å investere i noen timer i samtale, jeg klarer ikke dette på egen hånd.

Til mandag skal vi på forsamtale på Riksen. Jeg håper det vil gi meg et snev av nytt håp.
Fikk telefon fra Ullevål i dag om hcg verdiene mine nå 12 dager etter den medikamentelle aborten. De hadde sunket masse, akkurat som de skulle, og det sier jo legen er bra, men jeg fikk et gråteanfall av beskjeden. Føles som graviditeten som jeg elsket å være i bare renner ut av kroppen min

Kjenner også på at jeg føler min situasjon er så håpløs. At jeg er 35 år, ingen barn fra før og umulig kan bli gravid på egenhånd. De fleste andre jeg hører om har liksom ikke alle de dårlige oddsene i mot seg. Men samtidig så "håper" jeg jo at det er min pessimisme og sorg som gjør at jeg ikke klarer å tenke klart. Jeg ble gravid på første forsøk og har gode eggreserver, så sånn sett bør vel ikke alderen jobbe så i mot meg. Men jeg klarer ikke være optimistisk

Takk for at du tenker på meg og bryr deg <3

 

[Lailala]

Det går ikke spesielt bra dessverre :*( Føler egentlig ikke at det er noe bedre, men har skjønt at dette kommer til å være vondt lenge. Tror ikke tristheten og angsten kommer til å gå over før jeg evt er gravid igjen. Har reist hjem til meg selv igjen og er godt å være litt sammen med samboeren og kjenne på de sterke følelsene jeg har for han (og han for meg). Har også snakket en del med to venninner som har opplevd spontanabort og graviditet uten for livmor. Hun ene har anbefalt en akupunktør til meg så dit skal jeg i morgen i tillegg til en samtale hos Amathea. Jeg snakket også med en av sykepleierne på klinikken min i dag, hun er en veldig fin dame. Hun ga meg navnet på en terapaut som jeg også skal kontakte. Har bestemt meg for å investere i noen timer i samtale, jeg klarer ikke dette på egen hånd.

Til mandag skal vi på forsamtale på Riksen. Jeg håper det vil gi meg et snev av nytt håp.
Fikk telefon fra Ullevål i dag om hcg verdiene mine nå 12 dager etter den medikamentelle aborten. De hadde sunket masse, akkurat som de skulle, og det sier jo legen er bra, men jeg fikk et gråteanfall av beskjeden. Føles som graviditeten som jeg elsket å være i bare renner ut av kroppen min

Kjenner også på at jeg føler min situasjon er så håpløs. At jeg er 35 år, ingen barn fra før og umulig kan bli gravid på egenhånd. De fleste andre jeg hører om har liksom ikke alle de dårlige oddsene i mot seg. Men samtidig så "håper" jeg jo at det er min pessimisme og sorg som gjør at jeg ikke klarer å tenke klart. Jeg ble gravid på første forsøk og har gode eggreserver, så sånn sett bør vel ikke alderen jobbe så i mot meg. Men jeg klarer ikke være optimistisk

Takk for at du tenker på meg og bryr deg <3

Du tar ansvar for din egen situasjon og det er jo veldig bra! Flott at du bruker mennesker rundt deg, både venner og pleiere. Det forteller meg at du kommer til å komme deg opp av det mørke. Selv om det virker veldig håpløst! Kjærligheten til samboeren din vil nok også hjelpe godt. Mannen min og jeg snakket nylig om vår opplevelse for et år siden og vi var begge enige om at vi kom enda nærmere hverandre. Jeg var så langt nede som jeg aldri har vært før og da var det utrolig godt å ha han <3
Mange kvinner blir gravide i 40-åra, så jeg tror ikke du skal miste håpet når det gjelder alderen din. Du skriver at eggreservene er bra og det kombinert med at du kan bli gravid - da tenker jeg at oddsene er på din side
Håper forsamtalen blir bra og at kan gi deg et tidsperspektiv du kan leve med.

 

[Knerten07]

Så flott at du skal få mer hjelp, Pocahontas79 ! Jeg tror også det at dere nå faktisk skal noe helt konkret, på forsamtale på Riksen, vil hjelpe deg litt videre. Det skjer noe igjen, du vil gradvis se fremover og forhåpentligvis stiger da håpet og troen. Det er ingen tvil om at det er fryktelig tøft å både gjennomgå denne behandlingen med alt det innebærer og deretter bli slått helt til jorden på ett øyeblikk, slik du ble etter UL´en. Du har lov å være lei deg, fortvilet, rasende og full av tårer. Alt er normale reaksjoner. Håper du vil få god hjelp hos Amathea, akupunktør samt hos andre fagfolk du kontakter. Veldig bra du har personer i omgangskretsen som kan relatere seg delvis til det du har opplevd og ikke minst at du får bearbeidet dette sammen med din kjære. Jeg har troen på at alle disse tingene samlet vil få deg på bena snart slik at du er rustet for nye muligheter på Riksen. Alt tilsier at dere skal lykkes og det må du ta med deg på veien videre. For all del, som jeg skrev tidligere, det er mer enn lov å sørge. Dette vil du bringe med deg på veien mot ønskebarnet og minnene om den første, lille spiren vil leve videre i deg. Sender deg en god klem!

 

[Tåkelur]

Har sendt deg en PM.

 

[Pocahontas79]

Du tar ansvar for din egen situasjon og det er jo veldig bra! Flott at du bruker mennesker rundt deg, både venner og pleiere. Det forteller meg at du kommer til å komme deg opp av det mørke. Selv om det virker veldig håpløst! Kjærligheten til samboeren din vil nok også hjelpe godt. Mannen min og jeg snakket nylig om vår opplevelse for et år siden og vi var begge enige om at vi kom enda nærmere hverandre. Jeg var så langt nede som jeg aldri har vært før og da var det utrolig godt å ha han <3
Mange kvinner blir gravide i 40-åra, så jeg tror ikke du skal miste håpet når det gjelder alderen din. Du skriver at eggreservene er bra og det kombinert med at du kan bli gravid - da tenker jeg at oddsene er på din side
Håper forsamtalen blir bra og at kan gi deg et tidsperspektiv du kan leve med.

Det føles veldig håpløst og de mørke tankene klarer ikke slippe taket, men jeg må vel gi det tid. Det gjør så vondt, vondt, vondt :*( Det føles veldig urettferdig at jeg må oppleve dette. Jeg synes jeg har opplevd nok tøft i livet fra før, men livet er ikke rettferdig dessverre. Men jeg vet at om jeg bare blir gravid og får beholde barnet helt frem til fødsel så kommer alt til å løse seg - det var akkurat slik det føltes da jeg var blitt gravid - alt falt på plass og løste seg. Alle rundt meg sier at de tror det vil skje igjen at jeg blir gravid, jeg klarer bare ikke tro på det selv 100 %. Skulle ønske jeg kunne slutte og blø snart også, jeg vil bare at min vanlige syklus kommer i gang, så jeg kan starte opp igjen med nytt forsøk. Alle dagene frem til det må jeg bare kjempe meg gjennom.

 

[Pocahontas79]

Så flott at du skal få mer hjelp, Pocahontas79 ! Jeg tror også det at dere nå faktisk skal noe helt konkret, på forsamtale på Riksen, vil hjelpe deg litt videre. Det skjer noe igjen, du vil gradvis se fremover og forhåpentligvis stiger da håpet og troen. Det er ingen tvil om at det er fryktelig tøft å både gjennomgå denne behandlingen med alt det innebærer og deretter bli slått helt til jorden på ett øyeblikk, slik du ble etter UL´en. Du har lov å være lei deg, fortvilet, rasende og full av tårer. Alt er normale reaksjoner. Håper du vil få god hjelp hos Amathea, akupunktør samt hos andre fagfolk du kontakter. Veldig bra du har personer i omgangskretsen som kan relatere seg delvis til det du har opplevd og ikke minst at du får bearbeidet dette sammen med din kjære. Jeg har troen på at alle disse tingene samlet vil få deg på bena snart slik at du er rustet for nye muligheter på Riksen. Alt tilsier at dere skal lykkes og det må du ta med deg på veien videre. For all del, som jeg skrev tidligere, det er mer enn lov å sørge. Dette vil du bringe med deg på veien mot ønskebarnet og minnene om den første, lille spiren vil leve videre i deg. Sender deg en god klem!

Jeg håper at tingene jeg gjør vil hjelpe meg på sikt, nå kjenner jeg ikke at noe er bedre, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å håndtere dette på egen hånd og samboeren min vet ikke hvordan han skal hjelpe meg. Han er det viktigste jeg har og vi må ta vare på hverandre og kjærligheten vår og da føler jeg at jeg må søke hjelp hos andre. Jeg håper så inderlig også at samtalen på Riksen vil hjelpe meg litt videre. Jeg håper sånn at det er noen hyggelige mennesker vi møter der, synes ikke alltid folk i helsevesenet er det, og jeg er så sårbar og lei meg så klarer ingen uempatiske leger eller lignende nå.
Min lille skatt som ikke fikk vokse seg stor vil jeg aldri glemme. Det lille nydelige menneskehjertet som banket så vakkert er det mest fantastiske jeg noen gang har sett <3 Så håper jeg av hele mitt hjerte at jeg får oppleve å bære et nytt liv i magen min som til slutt blir vårt ønskebarn <3