UL i dag endte i tårer :(

[Lailala]

Det føles veldig håpløst og de mørke tankene klarer ikke slippe taket, men jeg må vel gi det tid. Det gjør så vondt, vondt, vondt :*( Det føles veldig urettferdig at jeg må oppleve dette. Jeg synes jeg har opplevd nok tøft i livet fra før, men livet er ikke rettferdig dessverre. Men jeg vet at om jeg bare blir gravid og får beholde barnet helt frem til fødsel så kommer alt til å løse seg - det var akkurat slik det føltes da jeg var blitt gravid - alt falt på plass og løste seg. Alle rundt meg sier at de tror det vil skje igjen at jeg blir gravid, jeg klarer bare ikke tro på det selv 100 %. Skulle ønske jeg kunne slutte og blø snart også, jeg vil bare at min vanlige syklus kommer i gang, så jeg kan starte opp igjen med nytt forsøk. Alle dagene frem til det må jeg bare kjempe meg gjennom.

Jeg sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til på mandag <3
Håper du gir oss en liten oppdatering da.

 

[Mikalin]

Huff, jeg må bare sende deg en klem. Vet så alt for godt hvordan det er å få vite at det ikke er liv der inne likevel. Jeg er også 79-modell, og vet jo at tiden ikke lenger er på min side. Jeg har en sønn fra før av, så jeg er jo veldig heldig! Det tok 7 år før han kom til verden, og søskenforsøk har tatt like lang tid. "Problemet" med IVF er at det er så veldig mye følelser involvert. Har man først havnet i det systemet, har man prøvd lenge før man kommer seg dit. Så er det hormoner og venting, frustrasjon, håp, sinne og glede. Når den gleden blir revet brått fra deg, sitter man igjen med stooooor tomhet. Det er en sorg som mange ikke skjønner, over det livet som kunne blitt. Som du selv sier, livet er urettferdig! Tenk alle de som blir gravide som ikke vil ha babyen sin.
Men jeg håper du blir gravid igjen snart, og jeg er sikker på at den lille pjokken eller jenta vil få deg til å skjønne hvorfor det gikk galt denne gangen. Denne gangen var det dessverre ikke liv laga for lilleknert. Var vel ikke så mye trøst i dette, egentlig, men vit iallefall at du ikke er alene om å ha vært nedi den dype dalen du er i nå. Ting KOMMER til å bli bedre. Ikke glemt, men bedre blir det. Stor klem.

 

[Pocahontas79]

Huff, jeg må bare sende deg en klem. Vet så alt for godt hvordan det er å få vite at det ikke er liv der inne likevel. Jeg er også 79-modell, og vet jo at tiden ikke lenger er på min side. Jeg har en sønn fra før av, så jeg er jo veldig heldig! Det tok 7 år før han kom til verden, og søskenforsøk har tatt like lang tid. "Problemet" med IVF er at det er så veldig mye følelser involvert. Har man først havnet i det systemet, har man prøvd lenge før man kommer seg dit. Så er det hormoner og venting, frustrasjon, håp, sinne og glede. Når den gleden blir revet brått fra deg, sitter man igjen med stooooor tomhet. Det er en sorg som mange ikke skjønner, over det livet som kunne blitt. Som du selv sier, livet er urettferdig! Tenk alle de som blir gravide som ikke vil ha babyen sin.
Men jeg håper du blir gravid igjen snart, og jeg er sikker på at den lille pjokken eller jenta vil få deg til å skjønne hvorfor det gikk galt denne gangen. Denne gangen var det dessverre ikke liv laga for lilleknert. Var vel ikke så mye trøst i dette, egentlig, men vit iallefall at du ikke er alene om å ha vært nedi den dype dalen du er i nå. Ting KOMMER til å bli bedre. Ikke glemt, men bedre blir det. Stor klem.

Tusen takk for fine ord - og vet du; det hjelper faktisk - selv om angsten og sorgen min er sterk. Det er godt å høre at noen vet hvordan jeg har det og har tro på at jeg vil lykkes

Som du sier tror jeg ikke det er lett å fatte hvor dyp sorg det er å oppleve å miste et lite liv i magen. Så mange drømmer, forventninger og gode følelser blir revet fra deg på bare noen minutter. Og det går nok ikke an å fatte kjærligheten man allerede føler for det lille påbegynte livet i magen sin, jeg gråter for min lille skatt hver dag :*(

Det er godt du sier ting kommer til å bli bedre, ikke glemt, men bedre. Dagene snegler seg av sted og er et slit å komme gjennom og et slikt liv er ikke spesielt godt å leve. Jeg vil så gjerne bli mamma en dag og finner nok ikke ro før jeg evt blir gravid igjen.

Gled deg stort over sønnen din, det må være fantastisk. Håper du lykkes med søskenforsøket. 7 år er lenge med disse trøblete følelsene, du er sterk som har kommet deg gjennom det. Masse lykke til og takk for klem og gode ord <3

 

[Lailala]

Hvordan gikk samtalen i går? Hvis du vil dele?

 

[Pocahontas79]

Hvordan gikk samtalen i går? Hvis du vil dele?

Hei kjære deg <3
Samtalen i går gikk fint. Legen var ok, heldigvis Det var veldig annerledes enn den private klinikken, der er det hjemmekoselig og lun og varm stemning. På Riksen er man jo mer et nummer i rekken. Men legen var grei og svarte på alt vi lurte på. Og igjen fikk jeg høre av en fagperson at vi har gode sjanser for å lykkes og at jeg er en "ung" 35 (snart 36) åring med gode eggreserver, således en fertil dame på tross av mine tette eggledere. Og det er selvsagt godt å høre selv om jeg selv ikke klarer å slå meg helt til ro med det. Det kommer jeg aldri til å gjøre før jeg sitter med den lille babyen min i armene.
Han ville også utrede aborten litt og det synes jeg egentlig er fint, selv om jeg kjenner meg litt stresset for at de skal finne ut at det er noe i veien som tilsier at det kommer til å skje igjen.

Vi får ikke starte opp før i april (dvs må gå en syklus til vi kan starte). I tillegg må jeg gå på nesespray som jeg ikke er glad for (hadde kort regime sist). I det offentlige er det visst liten vei utenom denne nesesprayen. Starter man på sprayen ca 1 uke før forventet mens? Hvor lenge må man gå på sprayen? I hodet mitt stresser jeg også med alderen og tenker at det er jo ikke gitt at jeg blir gravid kjemperaskt igjen og svangerskapet tar jo 9 måneder, og så er jeg plutselig langt over 37 år... Alt hadde vært så mye enklere om den lille i magen min hadde blitt værende til august og jeg kunne få blitt mamma da.

Skulle vært 12 uker på vei i dag. Kjenner det er sårt. 10. februar var liksom en merkedag helt fra starten av svangerskapet og jeg var så sikker på at det skulle gå bra.

I går var jeg også til samtale hos terapauten som jobber med ufrivillig barnløshet. Jeg likte henne kjempegodt og det var veldig godt å prate med henne. Så selv om det koster en del penger skal jeg fortsette hos henne for å komme meg gjennom disse dagene/ukene.

April føles leeeeenge til selv om jeg skjønner at det for andre ikke er så lenge. Håper så inderlig at jeg kan være like heldig som deg å få det til å klaffe på første forsøket etter aborten. Å bli gravid igjen er nok det eneste som kan lindre smerten jeg føler.

Takk for at du stadig tenker på meg og bryr deg <3

 

[Knerten07]

Så godt du er i gang med samtaler og ikke minst på Riksen, Pocahontas79! Selv om det føles som en liten evighet til april, er det ikke lang tid reelt sett. Nå er dagene stadig lysere og du får tid til å bearbeide det du har vært gjennom på en god måte frem til oppstarten. Det tror jeg er det beste. Har troen på at det vil legge forholdene enda bedre til rette for et nytt svangerskap. Ta godt vare på deg selv, gjør ting du liker, prat med dem rundt deg og bruk fagfolkene for det de er verdt. Supert at du fikk et godt førsteinntrykk av terapeuten. Unner deg alt det beste fremover og håper du etter hvert klarer å se at alt ligger til rette for at dere skal lykkes på nytt!

 

[Lailala]

Hei kjære deg <3
Samtalen i går gikk fint. Legen var ok, heldigvis Det var veldig annerledes enn den private klinikken, der er det hjemmekoselig og lun og varm stemning. På Riksen er man jo mer et nummer i rekken. Men legen var grei og svarte på alt vi lurte på. Og igjen fikk jeg høre av en fagperson at vi har gode sjanser for å lykkes og at jeg er en "ung" 35 (snart 36) åring med gode eggreserver, således en fertil dame på tross av mine tette eggledere. Og det er selvsagt godt å høre selv om jeg selv ikke klarer å slå meg helt til ro med det. Det kommer jeg aldri til å gjøre før jeg sitter med den lille babyen min i armene.
Han ville også utrede aborten litt og det synes jeg egentlig er fint, selv om jeg kjenner meg litt stresset for at de skal finne ut at det er noe i veien som tilsier at det kommer til å skje igjen.

Vi får ikke starte opp før i april (dvs må gå en syklus til vi kan starte). I tillegg må jeg gå på nesespray som jeg ikke er glad for (hadde kort regime sist). I det offentlige er det visst liten vei utenom denne nesesprayen. Starter man på sprayen ca 1 uke før forventet mens? Hvor lenge må man gå på sprayen? I hodet mitt stresser jeg også med alderen og tenker at det er jo ikke gitt at jeg blir gravid kjemperaskt igjen og svangerskapet tar jo 9 måneder, og så er jeg plutselig langt over 37 år... Alt hadde vært så mye enklere om den lille i magen min hadde blitt værende til august og jeg kunne få blitt mamma da.

Skulle vært 12 uker på vei i dag. Kjenner det er sårt. 10. februar var liksom en merkedag helt fra starten av svangerskapet og jeg var så sikker på at det skulle gå bra.

I går var jeg også til samtale hos terapauten som jobber med ufrivillig barnløshet. Jeg likte henne kjempegodt og det var veldig godt å prate med henne. Så selv om det koster en del penger skal jeg fortsette hos henne for å komme meg gjennom disse dagene/ukene.

April føles leeeeenge til selv om jeg skjønner at det for andre ikke er så lenge. Håper så inderlig at jeg kan være like heldig som deg å få det til å klaffe på første forsøket etter aborten. Å bli gravid igjen er nok det eneste som kan lindre smerten jeg føler.

Takk for at du stadig tenker på meg og bryr deg <3

Så godt at samtalen gikk bra og at de ser positivt på ny graviditet. De er proffe på det her og de sier det som det er, etter min erfaring. Riksen er kanskje litt klinisk, jeg har ikke prøvd noe annet, men sykepleierne der er helt fantastiske og varme. April føles lenge, ja. Det forstår jeg! Du skulle jo sluppet det her, du skulle jo gledet deg over graviditeten og milepælen med 12 uker. Det er urettferdig og dårlig gjort at det går bra med mange, mens noen må oppleve dette helvete! Men sånn er det dessverre og jeg prøver selv å tenke at alt skjer for en grunn selv om det føles utrolig meningsløst.
Ang medisinene så beregner de start på nesespray ut fra forrige mens. Så skal du få en ny blødning innen en viss tid. Hvor lenge du går på nesespray er litt forskjellig, du skal inn til sjekk for at de skal se at du er i rute. Så får du sprøytestart og går på de i 1-2 uker, kommer også an på utviklingen av egg. Jeg har hatt dette regimet nå 4 ganger og det er litt langtekkelig samtidig som jeg hele tiden har hatt en ny dato å se frem til.

En ny graviditet er selvfølgelig den beste smertelindringen. Det er jo det du ønsker deg mest i verden. Jeg håper terapeuten kan hjelpe deg til å få noen lyspunkt fremover. Det er viktig å ikke falle helt sammen. Husk at kroppen og psyken er viktig inn i et nytt forsøk.

Jeg tenker stadig vekk på deg. Selv om du er en total fremmed så fikk du en plass i hjertet mitt når jeg leste innlegget ditt. Jeg kjente meg nok veldig igjen i smerten og sorgen <\3
Håper du skriver en oppdatering i ny og ne. Hvis ikke så spør jeg nok igjen

 

[Pocahontas79]

Så godt du er i gang med samtaler og ikke minst på Riksen, Pocahontas79! Selv om det føles som en liten evighet til april, er det ikke lang tid reelt sett. Nå er dagene stadig lysere og du får tid til å bearbeide det du har vært gjennom på en god måte frem til oppstarten. Det tror jeg er det beste. Har troen på at det vil legge forholdene enda bedre til rette for et nytt svangerskap. Ta godt vare på deg selv, gjør ting du liker, prat med dem rundt deg og bruk fagfolkene for det de er verdt. Supert at du fikk et godt førsteinntrykk av terapeuten. Unner deg alt det beste fremover og håper du etter hvert klarer å se at alt ligger til rette for at dere skal lykkes på nytt!

Hei kjære Knerten07 <3 Setter sånn pris på det du skriver til meg og at du følger meg og støtter meg. Dagene er fremdeles bare vonde, sjokket har lagt seg, men smerten er like intens. Håper det vil lette etter hvert. Var selvsagt fint å være på Riksen og få en god opplevelse der. Nå håper jeg bare EL og mensen kommer snart, men lar fremdeles vente på seg. Tror det ville føles som jeg var et steg nærmere neste forsøk bare syklusen kommer i gang igjen. Nå er det liksom bare tomrom og venting.
Jeg håper så enormt at vi lykkes en dag og at det ikke blir så lenge til.
God klem til deg <3

 

[Pocahontas79]

Så godt at samtalen gikk bra og at de ser positivt på ny graviditet. De er proffe på det her og de sier det som det er, etter min erfaring. Riksen er kanskje litt klinisk, jeg har ikke prøvd noe annet, men sykepleierne der er helt fantastiske og varme. April føles lenge, ja. Det forstår jeg! Du skulle jo sluppet det her, du skulle jo gledet deg over graviditeten og milepælen med 12 uker. Det er urettferdig og dårlig gjort at det går bra med mange, mens noen må oppleve dette helvete! Men sånn er det dessverre og jeg prøver selv å tenke at alt skjer for en grunn selv om det føles utrolig meningsløst.
Ang medisinene så beregner de start på nesespray ut fra forrige mens. Så skal du få en ny blødning innen en viss tid. Hvor lenge du går på nesespray er litt forskjellig, du skal inn til sjekk for at de skal se at du er i rute. Så får du sprøytestart og går på de i 1-2 uker, kommer også an på utviklingen av egg. Jeg har hatt dette regimet nå 4 ganger og det er litt langtekkelig samtidig som jeg hele tiden har hatt en ny dato å se frem til.

En ny graviditet er selvfølgelig den beste smertelindringen. Det er jo det du ønsker deg mest i verden. Jeg håper terapeuten kan hjelpe deg til å få noen lyspunkt fremover. Det er viktig å ikke falle helt sammen. Husk at kroppen og psyken er viktig inn i et nytt forsøk.

Jeg tenker stadig vekk på deg. Selv om du er en total fremmed så fikk du en plass i hjertet mitt når jeg leste innlegget ditt. Jeg kjente meg nok veldig igjen i smerten og sorgen <\3
Håper du skriver en oppdatering i ny og ne. Hvis ikke så spør jeg nok igjen

Tusen takk for gode ord, Lailala <3
Godt å høre at sykepleierne på Riksen er omsorgsfulle og varme. Legen var hyggelig, men klinisk som du sier og veldig faglig orientert og det var det jeg forventet også, så det var helt ok. Men det viktige var at han tok seg tid til å svare oss på alt - og selvsagt også at han mener vi vil lykkes.
Jeg klarer ikke tenke positivt, ting er så mørkt og trist for meg ennå. Alle sier jeg må tenke positivt og se alle mulighetene jeg har foran meg, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre det - altså klare å snu tankene. Jeg synes jeg er maks uheldig; å miste når man har ønsket seg barn så lenge, ikke kunne få barn på egen hånd og i tillegg være såpass gammel. Samboeren min synes dette er tull. Og så skjønner jeg jo at det er mer optimalt å gå inn i et nytt forsøk med optimisme og bedre psyke enn jeg har nå...

Nesesprayen og langt regime synes jeg ikke virker så kjekt altså. Sist var alt så utrolig lettvint, men må nok belage meg på en mer langtekkelig prosess ved neste forsøk. Jeg får heller ikke gå på prednisolon som jeg gjorde sist, og jeg er redd for at det skal ha noe å si for om egget vil feste seg eller ikke. Selv om legen på Riksen sier det ikke har noe å si for utfallet.

Blir virkelig rørt av at du stadig vekk tenger på meg og at jeg fikk en plass i hjertet ditt <3 Jeg kjenner virkelig støtten og omtanken du viser meg gjennom det du skriver. Ønsker deg all lykke i tiden du har foran deg!! Jeg skal sende noen oppdateringer i ny og ne og håper så inderlig at det kan bli litt gladere meldinger fremover

 

[Pocahontas79]

Fikk nok en nedtur i dag Snakket med en sykepleier på Riksen angående noe praktisk og spurte samtidig om oppstart. Her er det sånn kø nå at du får ikke starte før i mai sa hun. Jeg tåler jo ingenting om dagen, så nå er jeg knust over ennå lenger venting :*( Trodde jo vi kunne starte slutten av mars/starten av april, så snart mens nr 2 er på vei. Tårene triller som en foss igjen :*(

 

[Lailala]

Uff, jeg skjønner at det er det verste du kan høre nå. Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg og sender mange gode tanker til deg.
Prøv å gjør noen hyggelige ting med kjæresten din. Gå på date, ta en helgetur om dere har mulighet, planlegg hver deres kvelder og overrask hverandre. Prøv å tving deg selv til å gjøre hyggelige ting som kanskje får tankene dine over på noe annet, om så bare for en liten stund.

Mange gode klemmer sendes din vei <3

 

[ivflinn]

Huff da. Skjønner deg så altfor godt... Akkurat d der er en av grunnene til at vi nå går privat igjen... Ikke nok med at vi må vente på mens å alt men når man i tilegg må vente på andre.... Skrik ut du.. Heldigvis får kroppen din hentet seg inn litt til da.. Liten trøst men...

 

[Pocahontas79]

Jeg har lyst til å skrike høyt samtidig som tårene strømmer :-/ Har jo ventet på forbaskede Riksen siden september, og nå sier de at jeg må vente tre måneder til!! %#{%#\ Jeg har heller ikke sjans i havet til å klare å bli gravid på egen hånd pga tette eggledere og er "gammel". Hadde det ikke vært så utrolig dyrt ville jeg bare fortsatt i det private også.

Føler nesten bare for å gi opp i dag

 

[Lailala]

Jeg har lyst til å skrike høyt samtidig som tårene strømmer :-/ Har jo ventet på forbaskede Riksen siden september, og nå sier de at jeg må vente tre måneder til!! %#{%#\ Jeg har heller ikke sjans i havet til å klare å bli gravid på egen hånd pga tette eggledere og er "gammel". Hadde det ikke vært så utrolig dyrt ville jeg bare fortsatt i det private også.

Føler nesten bare for å gi opp i dag

Skrik så høyt du kan hvis du føler for det. Det er lov! Og gråt så mye du trenger, ikke noe bra å holde det inne.

Du sier du har tette eggledere. Kan de ikke åpnes? Gjennom en kikhullsoperasjon?

 

[Søtnos86]

Uff Det der har jeg opplevd og! Helt forferdelig!!! Varme tanker og klemmer

 

[Pocahontas79]

Skrik så høyt du kan hvis du føler for det. Det er lov! Og gråt så mye du trenger, ikke noe bra å holde det inne.

Du sier du har tette eggledere. Kan de ikke åpnes? Gjennom en kikhullsoperasjon?

Det var gjennom kikkhullsoperasjon de oppdaget det i september. Forsøkte å åpne dem med kontrastvæske, men det var helt umulig for det er så mye sammenvoksninger. Så eneste sjansen min er IVF.

Bare krangler med samboeren min også I dag føles det som om alt raser sammen :*(

 

[Knerten07]

Uff, det var ikke den nyheten du skulle få nå ! Skjønner godt følelsen du har og her inne har du lov å "skrike" ut fortvilelsen og sorgen. Vi forstår i hvert fall til en viss grad hvordan du har det. Kan dessverre ikke gjøre annet enn å skrive noen ord til deg, men du skal vite at alle de følelsene du har nå er helt normale (og vonde). Skulle gjerne gjort noe for deg, men aner ikke hva eller hvordan jeg skulle fått det til. Er her i hvert fall og leser det du skriver, Pocahontas79. Sender deg en gedigen klem med håp om at ting snart lysner for deg, at du får tilbake troen på at dere skal lykkes og kanskje at dere til og med kommer i gang tidligere enn det som ble antydet i dag. De får jo avbestillinger også på Riksen, så gi dem beskjed om at du gjerne vil stå på liste for avbestilte timer. Du kan være heldig med at en slik time passer inn med menssyklusen din, så ikke gi opp!

Gråt, få ut tårene og frustrasjonen, forsøk å snakke med både samboeren din og andre. Han har det garantert vondt, han også, fordi han ser hvor fryktelig du har det. Sammen klarer dere dette!

 

[Lailala]

Det var gjennom kikkhullsoperasjon de oppdaget det i september. Forsøkte å åpne dem med kontrastvæske, men det var helt umulig for det er så mye sammenvoksninger. Så eneste sjansen min er IVF.


Bare krangler med samboeren min også I dag føles det som om alt raser sammen :*(

Ok, skjønner! Da er det ikke så mye å få gjort

<3

 

[Starbucks]

Ikke for å være hønemor her altså. Men hvis det begynner å gå utover forholdet så ville jeg vurdert å finne noen å snakke med. Og da tenker jeg på noen som ikke er i familie Det er sikkert tungt for han også, men disse mannfolka er ikke alltid de beste samtalepartnerene. Menn og kvinner er dessverre veldig ulike i tankegangen. Som regel ihvertfall. Pass på deg selv og vær snille med hverandre

 

[Spiredrøm]

Jeg vil sende deg en trøsteklem! Var i samme situasjon for to uker siden. Dvs. min første ul da, og eneste grunnen til at jeg fikk tidlig ul var bekymringer, så du har det sånn sett verre mtp at du ikke var noe forberedt! Likevel - siterer deg på at veien er kort fra en ubeskrivelig lykke til en bunnløs sorg. Håper det finnes noe dere kan finne trøst i! For min del var det å endelig få bekreftet at jeg kunne bli gravid, og når vi hadde klart det èn gang, skulle vi klare det igjen!
Ta godt vare på hverandre! Gråt det du trenger å gråte, men tillat deg å komme deg ut å tenke på noe annet også hvis du får behov for det! <3