Jeg er sikker på hun hadde HYLT i en lekegrind uansett.
Skravletråd
- Trådstarter M+A=baby
- Opprettet
Seeme.no har refleksklistremerker. De selger det på babyshop også.Tid for morgenkaffenGuttene er sendt til skolen og vesla tar første lur.
Det er så mørkt på morgenen. Særlig i dag med lavt skydekke og småregn. Ekkelt å gå langs veien til bussen. Godt alle har refleks! Men må få tak i mer til vogna... Noen som har gode tips til vogn?
I morgen begynner samboeren med pappaperm. Kjenner at jeg gruer meg litt. Lillegullet spiser jo nesten ikke fast føde. Og det lengste han har vært uten meg har vel vært i ca 3 timer.
Jeg har ingen jobb å gå til, men vi har avtalt at jeg skal dra på biblioteket for å gjøre skolearbeid like lenge som en vanlig arbeidsdag sånn at vi får sett hvordan det går. Jeg vet jo at samboeren er kjempeflink pappa, men jeg tror ikke han vet helt hvor travelt det er å være alene med han hele dagen. Også er jeg litt redd for at lillegullet kanskje ikke merker at jeg er borte engang. Vet jo at det er en tåpelig tanke.
Jeg har ingen jobb å gå til, men vi har avtalt at jeg skal dra på biblioteket for å gjøre skolearbeid like lenge som en vanlig arbeidsdag sånn at vi får sett hvordan det går. Jeg vet jo at samboeren er kjempeflink pappa, men jeg tror ikke han vet helt hvor travelt det er å være alene med han hele dagen. Også er jeg litt redd for at lillegullet kanskje ikke merker at jeg er borte engang. Vet jo at det er en tåpelig tanke.
Jeg har det akkurat likt, bare at han begynner permen om en måned. Jeg er ikke klar i det hele tatt. Har ikke jobb jeg heller, men driver og søker. Må komme meg ut av huset jeg også, og så kan de dra ut på ting uten meg.
Jeg liker ikke å gi fra meg kontrollen altså, men en eller annen gang må det jo skje.
Jeg er stikk motsatt, klarer ikke å vente med å komme meg tilbake på jobb. Hver morgen er det "herregud enda en dag". Er møkk lei av å være hjemme..
Alle jeg har vært sammen med i permisjonen driver med innkjøring i bhg og er tilbake på jobb. Så dagene er virkelig lange og ensformige!
Vi har ikke noe tilbud om åpen barnehage e.l..så ja, kjedelig!!!!
Alle jeg har vært sammen med i permisjonen driver med innkjøring i bhg og er tilbake på jobb. Så dagene er virkelig lange og ensformige!
Vi har ikke noe tilbud om åpen barnehage e.l..så ja, kjedelig!!!!
Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen også. Savner folka på jobben masse. Koser meg hjemme, er ikke det. Men kjenner at jeg byner å bli litt ferdig med det nå. Eneste er at det er litt vemodig siden jeg vet at jeg aldri skal ha permisjon igjen. Men men. Nye tider, nye utfordringer. Har ingen bekymringer med at mannen skal være hjemme. Han kjenner både lillebror og rutinene hans minst like godt som meg og er kanskje litt mer entusiastisk til å være hjemme med han også
For lillebrors del er det ett fett hvem som er hjemme med han.
For lillebrors del er det ett fett hvem som er hjemme med han.Altså, samboeren er kjempeflink og han gleder seg veldig til pappaperm. Han har vært involvert i alt utenom ammingen. Men uansett hvor flink han er så kan han ikke amme. Er det jeg er mest bekymret for. Ellers er det jo bare dumme ting, jeg vil jo at det skal gå fint, men samtidig så hadde det vært litt koselig om gullet iallfall hadde vist litt tegn til å savne meg. Men han er så glad i pappaen sin at det er vel helst bare puppen han savner i så fall.Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen også. Savner folka på jobben masse. Koser meg hjemme, er ikke det. Men kjenner at jeg byner å bli litt ferdig med det nå. Eneste er at det er litt vemodig siden jeg vet at jeg aldri skal ha permisjon igjen. Men men. Nye tider, nye utfordringer. Har ingen bekymringer med at mannen skal være hjemme. Han kjenner både lillebror og rutinene hans minst like godt som meg og er kanskje litt mer entusiastisk til å være hjemme med han også
Også er jeg litt redd for at samboeren min skal klare seg mye bedre hjemme enn meg. Jeg føler fra før av at jeg ikke bidrar så mye.
Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen også. Savner folka på jobben masse. Koser meg hjemme, er ikke det. Men kjenner at jeg byner å bli litt ferdig med det nå. Eneste er at det er litt vemodig siden jeg vet at jeg aldri skal ha permisjon igjen. Men men. Nye tider, nye utfordringer. Har ingen bekymringer med at mannen skal være hjemme. Han kjenner både lillebror og rutinene hans minst like godt som meg og er kanskje litt mer entusiastisk til å være hjemme med han også
Sånn er det her også, hadde jeg plukka en fra gata hadde hun vært fornøyd med det også. Driter i hvem som passer på henne. Takk for det!
Mannen gleder seg helt latterlig til å være hjemme. De skal på kino, spille Playstation, dra til Tyskland, spise lunsj med kompisen (han studerer og er dermed fleksibel), dra hjem til Norge+++
Be my guest sier bare jeg! Ikke bland meg inn og regn med du må svelge noen kameler på veien. Hehe..
Tror han ser på det som ferie, mens for meg er jobb ferie.
Bkno5415862
Glad i forumet
Altså, samboeren er kjempeflink og han gleder seg veldig til pappaperm. Han har vært involvert i alt utenom ammingen. Men uansett hvor flink han er så kan han ikke amme. Er det jeg er mest bekymret for. Ellers er det jo bare dumme ting, jeg vil jo at det skal gå fint, men samtidig så hadde det vært litt koselig om gullet iallfall hadde vist litt tegn til å savne meg. Men han er så glad i pappaen sin at det er vel helst bare puppen han savner i så fall.
Begynte å jobbe når snuppa var litt under 8 mnd, Hun spiste ikke noe særlig fast føde, nektet å drikke mme, hadde kolikk tidligere og forstoppelse problemer når jeg begynte å jobbe. Litt av en utfordring for stakkars mannen min <3 Må fremdeles pumpe meg før jeg skal på jobb sånn at ho får noe å drikke mens jeg er på jobb. Drikker bare vann ellers. Men det går seg nok til ganske fort når de bare må.
Du er heldig som skal studere, sånn at du har muligheten til å stikke hjem/de kommer til deg for å amme i en overgangsperiode vist det trengs.
Og ho kommer nok til å savne mammaen sin ja! Det er jeg bombe sikker på <3
Så deilig å arve noe fint! Her har vi også arvet mye ræl, men et par gullkorn har det værtNaboen kom innom i går med en hel haug med klær vi kunne arve. Arver generelt lite og det meste har vært ræl. Så jeg var skeptisk da jeg begynte å pakke ut. Men så var det masse fine ting! Deilig å bli positivt overrasket
Planen er jo å få seg jobb. Vil bare prøve et par dager først å se hvordan det går å være borte fra han så lenge.
Det hadde gått kjempefint og samboeren hadde som vanlig fått gjort masse i huset i tillegg. Lillegullet hadde vært i godt humør, men han hadde ikke spist så mye. Han hadde drukket veldig masse vann, virket nesten som at han prøvde å erstatte mm med det. Han virket ikke til å ha savnet meg noe særlig og det var ikke en voldsom gjensynsglede når jeg kom hjem.
Om det er noe trøst har frøkna her aldri vist noe gjensynsglede når hun ser meg. Jeg ser på det som er tegn på at hun er trygg og koser seg hos andre.
Her viser hun heller ikke særlig interesse i meg når jeg har vært borte og kommer hjem igjen. Hun er sikkert så vandt til å ha meg rundt at det går helt fint å være uten meg i en dag av og til. Men når pappan kommer hjem kryper hun så fort hun bare kan ned gangen imot han...
Du sier noe der, han er jo så vant med meg.
Han har alltid vist enorm glede over at pappaen kommer hjem fra jobb, bare han hører at han kommer gående opp trappen.
Kan skjønne du er trøtt da. Men hørtes mye koseligere ut å bli holdt våken av sang enn av skriking.