Babyer er forskjellige da... Noen har enorm separasjonsangst og andre bryr seg jo ikke en dritt. Det er snakk om en helg... Ikke en mnd.
Det gjelder den forelderen som er mest sammen med barnet, som regel mor siden hun ofte ammer, og har lengst permisjon.
Men du er enig i at barn er forskjellige? Og at noen er veldig skeptiske til fremmede og har separasjonsangst, mens andre barn ikke har de problemene.Det gjelder den forelderen som er mest sammen med barnet, som regel mor siden hun ofte ammer, og har lengst permisjon.
Men det kan også gjelde far hvis mor ikke har hovedomsorgen eller mor død. (mor har som regel hovedomsorgen selv om man er to foreldre som bor sammen)
Ikke det at far er en dårligere omsorgsperson, men at mor er den barnet er mest knyttet til gjennom fødsel og amming. Bare tenk på lukta av mamma og morsmelk. Det er en trygghet som er uerstattelig.
Dette er det jeg tror på, så kan man velge å høre på andre fagpersoner om man ønsker det.
Kall det gjerne gammeldags, men jeg kaller det biologi
Her merker jeg ingen forskjell på tilknytning, han er om mulig litt mer tilknytta til faren enn til meg, så jeg har ingen betenkeligheter ved å begynne i jobb nå.Det gjelder den forelderen som er mest sammen med barnet, som regel mor siden hun ofte ammer, og har lengst permisjon.
Men det kan også gjelde far hvis mor ikke har hovedomsorgen eller mor død. (mor har som regel hovedomsorgen selv om man er to foreldre som bor sammen)
Ikke det at far er en dårligere omsorgsperson, men at mor er den barnet er mest knyttet til gjennom fødsel og amming. Bare tenk på lukta av mamma og morsmelk. Det er en trygghet som er uerstattelig.
Dette er det jeg tror på, så kan man velge å høre på andre fagpersoner om man ønsker det.
Kall det gjerne gammeldags, men jeg kaller det biologi
Samme herordentlig pappajente!! Godt han er i permisjon en liten stund til.
Det trenger ikke gi seg utrykk der og da men kan komme mye senere enten i form av atferd eller personlighet. Det kan også hende det ikke er synlig på barna, men kun vises av stresshormoner som man ikke vet noe om uten å ta spyttprøver. Vanskelig å vite hva så små barn tenker og føler. Barn er også utrolig tilpasningsdyktig. Seperasjonsangst vil jo eventuelt være ut i fra tilknytningen og relasjonen til foreldrene i utgangspunktet også. Dette er et veldig vanskelig tema med mange faktorer som spiller inn, alt for lite forskning og for mye synsing. Feks hver eneste august er det avisoppslag om ettåringer i bhg. Hvert eneste år håper jeg på at det er kommet ny og grundigere forskning på dette, men alltid konkluderes det som regel med "vi vet ikke om eller hva det gjør med barna".
Enig i det biologiske av det. Et seminar jeg var på for 5 år siden var det noen som mente at så små barn bare kunne knytte det til en person, alle andre er sekundærrelasjon. På en annen side er mennesker flokkdyr og det er naturlig å forholde seg til "storfamilie" og jeg tror dette er viktig ift sosial trening. De utvider relasjonen etterhvert - men akkurat når og til hvor mange vet ingen.Det gjelder den forelderen som er mest sammen med barnet, som regel mor siden hun ofte ammer, og har lengst permisjon.
Men det kan også gjelde far hvis mor ikke har hovedomsorgen eller mor død. (mor har som regel hovedomsorgen selv om man er to foreldre som bor sammen)
Ikke det at far er en dårligere omsorgsperson, men at mor er den barnet er mest knyttet til gjennom fødsel og amming. Bare tenk på lukta av mamma og morsmelk. Det er en trygghet som er uerstattelig.
Dette er det jeg tror på, så kan man velge å høre på andre fagpersoner om man ønsker det.
Kall det gjerne gammeldags, men jeg kaller det biologi
Man må jo leve også. Kom deg bort en helg og kos deg
Men det er snakk om å være borte i en helg... Hadde det vært snakk om et lengre tidsrom hadde det vært noe annet. Jeg har vært borte fra henne i en uke. Har ikke merket forskjell på ungen. Hun er blid, glad og fornøyd som alltid. Betyr det at jeg har dårligere tilknytning til henne da? Tviler.
En helg er veldig lenge i et barns perspektiv
Jeg er egentlig bare usikker. Mange drar jo vekk en helg og det går helt fint. Tenker at det er helt greitOk. Vi får være enige om å være uenige
Og gjorde jo det med eldste. Desverre gikk det ikke greit. Det var en uke da. Men han var 1,5 kan hende den alderen er værre...? Mens andre takler det helt fint i den alderen også. Men jeg kunne uansett ikke forutsett det ut fra hvordan min unge var, for han var sosial, trygg, ikke skeptisk osv. Helt til da. Men det er min erfaring da, mange andre har motsatt erfaring
Jeg er egentlig bare usikker. Mange drar jo vekk en helg og det går helt fint. Tenker at det er helt greit
Stiller meg litt undrende til det med tilknyttningsomsorg, og at du ikke anbefaler noen å dra fra ungene sine når de er så små....??
og snart skal jeg reise offshore selv i 2 uker i strekk, og barnet hjemme hos pappaen. Tror ikke hun får et dårlige grunnlag i livet av den grunn Stiller meg litt undrende til det med tilknyttningsomsorg, og at du ikke anbefaler noen å dra fra ungene sine når de er så små....??
og snart skal jeg reise offshore selv i 2 uker i strekk, og barnet hjemme hos pappaen. Tror ikke hun får et dårlige grunnlag i livet av den grunn Samme herSamme tenker jeg. Snuppa er jo ikke skeptisk til noen... Aldri vært noe problem å la andre passe henne
