Fattige

Jeg skriver i hi at jeg håper jeg klarer å formulere meg riktig og at det ikke er for å kritisere enkeltpersoner. Da er det ikke noe poeng i å gjøre noe poeng av det ;) Poenget var ikke å dømme personenes valg - det fikk meg til å under over "hva er fattigdom". Det å sammenligne fattigdom i Norge og uland var også litt interessant. Er man egentlig fattig bare fordi man ikke har ting som egentlig er "luksus". Altså luksus har blitt en selvfølge i Norge. Er ikke det litt feil egentlig. Se luksusfellen feks. litt av samme greia (selv om det er forskjell også da).
 
m&m mini skrev:
???
Hun snakker jo om en som ikke har jobb, så kollega er det tydeligvis ikke.

Uansett hvem det er snakk om, så syns jeg ikke folk har vært dømmende med tanke på at de faktisk kommer med råd utifra de opplysningene som er.
Klikk for å utvide …

Nei det er jo sant ;p men det jeg prøver å påpeke er at det er lett å gi råd når man ikke er i samme situasjon selv ;) Da virker jo alt så lett og som selvfølgeligheter for mange, "det er jo bare å...." livet er ganske sammensatt, gode råd er fine å ta med seg, men jeg synes denne personen blir negativt fremstilt fordi hun gjør "sånn og sånn" og til og med kaller seg fattig! Det er den vinklingen jeg ikke liker....
 
Denne er hentet fra ung.no
Jeg personlig syns det er feil å kalle dette for fattig, men det er min mening. Jeg ville ikke sett på meg selv som fattig i en slik situasjon ihvertfall.

Fattigdom i Norge er ikke lik fattigdommen slik vi ser den i mange andre deler av verden. Med svært få unntak handler ikke fattigdommen i Norge om å sulte, ikke har klær eller et sted å bo. Det handler derimot om at noen har så lav inntekt at de ikke har råd til å kjøpe det de ønsker og til å delta i samfunnslivet på lik linje med de fleste andre. I dagens Norge koster det penger å delta i sport og kulturaktiviteter, og også i skolen koster det mye penger for å delta på for eksempel skoleturer og for å kjøpe skolebøker.
 
Last edited:
Mrs Lutz skrev:
Jeg skriver i hi at jeg håper jeg klarer å formulere meg riktig og at det ikke er for å kritisere enkeltpersoner. Da er det ikke noe poeng i å gjøre noe poeng av det ;) Poenget var ikke å dømme personenes valg - det fikk meg til å under over "hva er fattigdom". Det å sammenligne fattigdom i Norge og uland var også litt interessant. Er man egentlig fattig bare fordi man ikke har ting som egentlig er "luksus". Altså luksus har blitt en selvfølge i Norge. Er ikke det litt feil egentlig. Se luksusfellen feks. litt av samme greia (selv om det er forskjell også da).
Klikk for å utvide …
Min tanke er at når barn ikke kan få være med på aktiviteter som koste rpenger, man ikke har råd til ski og andre ting barn trenger, ikke har råd til klær osv så er man fattige i Norge.
 
Kengu skrev:
Min tanke er at når barn ikke kan få være med på aktiviteter som koste rpenger, man ikke har råd til ski og andre ting barn trenger, ikke har råd til klær osv så er man fattige i Norge.
Klikk for å utvide …

Hva med voksne da? Er jo mange av dem og, men det virker ikke som om de er like viktige i forhold til det å få hjelpen om de ikke har barn.
Man får ikke like mye hjelp når man er enslig voksen og fattig, som når man har barn.
Det ser jeg faktisk på som et problem i dagens samfunn :(
 
Venterpå<3 skrev:
Nei det er jo sant ;p men det jeg prøver å påpeke er at det er lett å gi råd når man ikke er i samme situasjon selv ;) Da virker jo alt så lett og som selvfølgeligheter for mange, "det er jo bare å...." livet er ganske sammensatt, gode råd er fine å ta med seg, men jeg synes denne personen blir negativt fremstilt fordi hun gjør "sånn og sånn" og til og med kaller seg fattig! Det er den vinklingen jeg ikke liker....
Klikk for å utvide …
Ja den ser jeg absolutt. Men jeg stiller spørsmålet allilevel jeg, er det da greit å kalle seg fattig? Altså ikke tenk at du definerer andre (burde heller brukt fiktive personer og eksempler skjønner jeg), men tenk deg selv isteden. Hvis man har nok penger til hus, mat og klær via sosialen, men velger å bruke det på røyk, sminke, pynteting til huset, pizzabringeren, kaffe på bensinstasjon osv (dette er bare helt tilfeldige eksempler).

Ja det er lettere å finne løsninger på andres problemer. Men jeg har selv vært uten jobb og uten mulighet til å jobbe, alene med barn. I 3 mnd hadde jeg ingen intekt, kun mastercard i påvente på penger fra nav. Deretter rett under 10 000 i mnd. Uten barn har jeg også levd på 6000 i mnd til alt. Gikk aldri sulten, hadde klær og penger til buss. Men følte meg ikke fattig, selv om jeg ikke hadde råd til "noen ting". Tenkte jeg var heldig som levde i Norge. Men det er MEG da. To i familien min klager hele tiden over å ikke ha penger. Men å røyke, kjøpe seg klær som strengt tatt ikke er nødvendig men bare fordi de har lyst på noe nytt ol. Er det fattigdom? Jeg synes det er synd hvis samfunnet legger så press på at luksus blir selvfølgeligheter og nødvendigheter. Å leve med kun råd til det mest nødvendige i mange år er sikkert tungt, spesielt med barn. Så det var også litt spørsmålet mitt. Er det slik at de vet det er unødvendig men ønsker å skåne barna? Jeg håper sistnevnte.
 
Mrs Lutz skrev:
Ja den ser jeg absolutt. Men jeg stiller spørsmålet allilevel jeg, er det da greit å kalle seg fattig? Altså ikke tenk at du definerer andre (burde heller brukt fiktive personer og eksempler skjønner jeg), men tenk deg selv isteden. Hvis man har nok penger til hus, mat og klær via sosialen, men velger å bruke det på røyk, sminke, pynteting til huset, pizzabringeren, kaffe på bensinstasjon osv (dette er bare helt tilfeldige eksempler).

Ja det er lettere å finne løsninger på andres problemer. Men jeg har selv vært uten jobb og uten mulighet til å jobbe, alene med barn. I 3 mnd hadde jeg ingen intekt, kun mastercard i påvente på penger fra nav. Deretter rett under 10 000 i mnd. Uten barn har jeg også levd på 6000 i mnd til alt. Gikk aldri sulten, hadde klær og penger til buss. Men følte meg ikke fattig, selv om jeg ikke hadde råd til "noen ting". Tenkte jeg var heldig som levde i Norge. Men det er MEG da. To i familien min klager hele tiden over å ikke ha penger. Men å røyke, kjøpe seg klær som strengt tatt ikke er nødvendig men bare fordi de har lyst på noe nytt ol. Er det fattigdom? Jeg synes det er synd hvis samfunnet legger så press på at luksus blir selvfølgeligheter og nødvendigheter. Å leve med kun råd til det mest nødvendige i mange år er sikkert tungt, spesielt med barn. Så det var også litt spørsmålet mitt. Er det slik at de vet det er unødvendig men ønsker å skåne barna? Jeg håper sistnevnte.
Klikk for å utvide …


I Norge opererer vi med relativ fattigdom, da fåtallet lever under absolutt fattigdom. Vi har instanser som fanger oss opp som f.eks sosial hjelp ;) Det er den relative fattigdommen vi forsøker å begrunne i dette innlegget, det er vanskelig å lage fellestrekk for de som er i denne situasjonen, da alt er avhengig av hvor du og barna dine bor. Hvilke sosiale krav som skal til for at du føler deg likestilt med de rundt deg. Det viktigste tenker jeg er å støtte samt forsøke å forstå til tross for at noen valg kan virke underlig for oss.
 
Fattigdom er relativt, og kan dermed ikke sammenlignes fra land til land. Barn i Norge vil regnes som fattige hvis de ikke har råd til det som blir regnet som normalt for gjennomsnittlige norske barn å har. Dette er b.la ting som ski og det å ha råd til å delta på fritidsaktiviteter.
Og det er slik at mange foreldre vil bruke det lille de har på barna ved å f.eks lage adventskalender til de, dette for at barna ikke skal føle seg fattige å ha det samme som andre barn.

Det som derimot står i HI om hun ene som ikke får seg jobb fordi hun ikke kan sende cv på Mail, det blir for meg uforståelig. Har du så lite penger at du må gå på fattighuset for å få klær til barna dine, men ikke "orker" å låne en pc for å få send jobbsøknader, så virker det ikke som om man virkelig vil finne seg en jobb.
 
Kengu skrev:
Oj så dømmende man er. Kanskje er halvfabrikata godt nok for de da
Klikk for å utvide …
Nei nei, ikke dømmende! Men om man har dårlig råd og det er billigere med mat fra bunnen av så bruker man det rimeligste alternativet vil jeg tro.
Jeg er størst på halvfabrikat selv :) men får litt dårlig samvittighet da jeg vet at det ikke er spesielt sunt. Mye salt.. Men er flinkere nå når jeg har tid til å lage litt mer skikkelig mat :)
 
Cosacita skrev:
Jeg vil ikke akkurat si at så mange dømmer her, vi kommenterer jo bare ut ifra de opplysningene som er gitt. Så ja, det kan nok være mange "kanskje" her.

Og alle kan jo prioritere feil enten man har så eller så mange penger på konto.
Klikk for å utvide …
Mange vil sikkert si jeg dømmer, men jeg mener bare det er en merkelig prioritering.
Man kan si hva man vil, men jeg har enda til gode å se noen som aldri dømmer noen/ett eksempel her inne.
 
Ekstremt mye har nok med prioriteringer å gjøre. Det å for eksempel sette opp budsjett hver måned er noe som gjør at jeg har spart mye penger. Men det sakl være lov å be om hjelp om man synes selv man trenger det :)
 
Mrs Lutz skrev:
Ja den ser jeg absolutt. Men jeg stiller spørsmålet allilevel jeg, er det da greit å kalle seg fattig? Altså ikke tenk at du definerer andre (burde heller brukt fiktive personer og eksempler skjønner jeg), men tenk deg selv isteden. Hvis man har nok penger til hus, mat og klær via sosialen, men velger å bruke det på røyk, sminke, pynteting til huset, pizzabringeren, kaffe på bensinstasjon osv (dette er bare helt tilfeldige eksempler).

Ja det er lettere å finne løsninger på andres problemer. Men jeg har selv vært uten jobb og uten mulighet til å jobbe, alene med barn. I 3 mnd hadde jeg ingen intekt, kun mastercard i påvente på penger fra nav. Deretter rett under 10 000 i mnd. Uten barn har jeg også levd på 6000 i mnd til alt. Gikk aldri sulten, hadde klær og penger til buss. Men følte meg ikke fattig, selv om jeg ikke hadde råd til "noen ting". Tenkte jeg var heldig som levde i Norge. Men det er MEG da. To i familien min klager hele tiden over å ikke ha penger. Men å røyke, kjøpe seg klær som strengt tatt ikke er nødvendig men bare fordi de har lyst på noe nytt ol. Er det fattigdom? Jeg synes det er synd hvis samfunnet legger så press på at luksus blir selvfølgeligheter og nødvendigheter. Å leve med kun råd til det mest nødvendige i mange år er sikkert tungt, spesielt med barn. Så det var også litt spørsmålet mitt. Er det slik at de vet det er unødvendig men ønsker å skåne barna? Jeg håper sistnevnte.
Klikk for å utvide …

Men kanskje du visste at dette var for en begrenset periode? (Bare gjetting fra min side selvfølgelig) Men om det stemme så kan det kanskje hende at du hadde følt deg fattig når situasjonen var sånn over mange år og barnet/a var blitt eldre? Bare en tanke selvfølgelig :)
 
Mrs Lutz skrev:
Jeg er enig med deg egentlig. Poenget var at det er litt vel sløvt å si
"Jeg har prøvd å søke jobb, men når jeg kommer så ber de meg sende søknad på mail. Og jeg had ikke Mail." Ja så da lar man bare være å søke jobb. Hvis man synes det er så fælt å være uten jobb så går man på NAV å skriver en søknad. Jeg vet jo selvfølgelig ikke alt, men kun basert på det som står høres jo dette rart ut.
Klikk for å utvide …

Har nedprioritet å kjøpe pc i perioder og måtte da gå på NAV og skrive søknader, har du ikke jobb så må du ta deg tid, eller bruke penger på pc;)
 
Jeg synes faktisk det er synd at barn har sååå mange leker... Har ikke kommet lengre enn barn i magen selv, men mine tante barn har så mye leker de ikke vett hva de har... Tenker hva er vitsen? Har sett at esker og ting som ikke er leker kan være like spennende som leker...

Lurer på hvordan vi sammen kan senke forventninger og få inn igjen det er ok å arve både leker og klær?
 
Mitt trekløver<3 skrev:
Men kanskje du visste at dette var for en begrenset periode? (Bare gjetting fra min side selvfølgelig) Men om det stemme så kan det kanskje hende at du hadde følt deg fattig når situasjonen var sånn over mange år og barnet/a var blitt eldre? Bare en tanke selvfølgelig :)
Klikk for å utvide …
det kan nok hende.
Nei det visste jeg ikke. Altså jeg visste det var midlertidig at jeg ikke kunne jobbe, men var jo ikke garantert noe jobb når den tid kom. Men har alltid tenkt at det finnes en løsning. Det er svært liten ledighet i Norge.
 
- Ingen er bare det du ser - Ikke sant damer :) ?
 
Hun gjør det nok for at barnet ikke skal føle seg annerledes, pakkekalender har absolutt blitt en selvfølge og større blir de.. Dagens "problem" er jo at barn har for mye leker, da blir forskjellene enorme. Sfo blir vel dekt så hun kan finne seg jobb/begynne å jobbe raskt når hun finner en. Men på vårt bibliotek er det gratis data, men en må skrive seg på liste og er en sent ute er den opptatt hele dagen husker jeg fra skoletiden :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp