Hei 
For de(og meg selv) som ønsker å følge med på hvordan det går med meg/oss og prøvingen, så bestemte jeg meg for å opprette en dagbok her
For de som ikke vet: Jeg heter Camilla, er 19 år gammel og bor i Rogaland sammen med kjæresten min og hunden vår. Jeg sluttet på p-pillen i Juli, og ble gravid rundt 13/14 August. Dette var PP2. Jeg, som mange andre, gikk rundt med tusenvis av tanker og bekymringer, og redselen for å miste var der alltid.
Jeg begynte plutselig å blø kvelden 24.September, og ringte legen min dagen etter. Denne dagen husker jeg faktisk ikke mye av, men det meste av dagen frem til klokken 2 gikk til å mase på legen om å få komme bort. Til slutt kunne jeg komme klokken 2, der det ble tatt ultralyd. Da hadde blødningene mine gått fra nesten ingenting til supermasse i løpet av 15 minutter(fra jobb og til legen) På ultralyden var det desverre ikke noe levende, og hun trodde utviklingen hadde stoppet opp.
Sendte etter dette meldingen til kjæresten, der jeg skrev "de fant ingenting". Han tok først dette som at alt var fint, og de ikke fant noe galt. Orket absolutt ikke gå tilbake til jobb etterpå, så sendte en melding til sjefen min, og dro ned på jobben til mamma. Ville ikke være alene hjemme, siden typen jobbet kveld. En stund etter ringte han meg, og hadde fått lov å gå hjem (takk og lov
)
Når blødningene var ferdig, og g-testene var blitt blendahvite, prøvde vi på ny(før mens kom). Fikk da negativ(vi bommet jo tross alt på eggløsning) og satser nå på å få positiv test i løpet av få dager(pp4)
For de(og meg selv) som ønsker å følge med på hvordan det går med meg/oss og prøvingen, så bestemte jeg meg for å opprette en dagbok her
For de som ikke vet: Jeg heter Camilla, er 19 år gammel og bor i Rogaland sammen med kjæresten min og hunden vår. Jeg sluttet på p-pillen i Juli, og ble gravid rundt 13/14 August. Dette var PP2. Jeg, som mange andre, gikk rundt med tusenvis av tanker og bekymringer, og redselen for å miste var der alltid.
Jeg begynte plutselig å blø kvelden 24.September, og ringte legen min dagen etter. Denne dagen husker jeg faktisk ikke mye av, men det meste av dagen frem til klokken 2 gikk til å mase på legen om å få komme bort. Til slutt kunne jeg komme klokken 2, der det ble tatt ultralyd. Da hadde blødningene mine gått fra nesten ingenting til supermasse i løpet av 15 minutter(fra jobb og til legen)
På ultralyden var det desverre ikke noe levende, og hun trodde utviklingen hadde stoppet opp. Sendte etter dette meldingen til kjæresten, der jeg skrev "de fant ingenting". Han tok først dette som at alt var fint, og de ikke fant noe galt. Orket absolutt ikke gå tilbake til jobb etterpå, så sendte en melding til sjefen min, og dro ned på jobben til mamma. Ville ikke være alene hjemme, siden typen jobbet kveld. En stund etter ringte han meg, og hadde fått lov å gå hjem (takk og lov
) Når blødningene var ferdig, og g-testene var blitt blendahvite, prøvde vi på ny(før mens kom). Fikk da negativ(vi bommet jo tross alt på eggløsning) og satser nå på å få positiv test i løpet av få dager(pp4)
