Da sikter vi dit sammen. Det blir bra.
I kveld er jeg bare sur, og det går utover ungene, lunta er en millimeter lang, og de strekker den.
Jeg har lyst å legge meg ned og grine. jeg er lei. Det er sårt. Det ble ikke desember. Det blir 2015. Januar da i forste omgang. Det er ikke spesielt lenge til vi sikter mot... vel årsdagen for det som skulle vært termin er 2.2.15.
Da jeg mistet håpte vi jeg skulle være gravid igjen innen terminen. Nope, den vi mistet skulle vært nesten 2 mnd gammel, og enda er jeg ikke gravid. Og nå er vi faretruende nær å ikke ha en baby innen det som skulle vært ettårsdagen også. snart et år siden jeg mistet (ok, det var jo i juni jeg mistet da. 5. juni, så det er lenge til, men det var syklusen med første dag i slutten av april jeg ble gravid på. Snart er et april igjen.)
Jeg er lei meg, jeg er trist, og jeg er helt tom for energi.
Mannen minner meg mildt på at han skulle "tvinge" meg på sykkelen. "sånn, nå har jeg gjort det", sier han. Han ser fotball.
Vi skal visst på ski på søndag. Det kan vi ikke. Mannen har ikke ski. Ungene kan ikke gå på ski. Jeg fatter ikke at det skal være snø på fjellet når det er 11 plussgrader, så jeg tok ikke med dressen til lillejenta hjem. hun har nå flere dresser da, men den som er mest passe. Ikke raggsokkene hennes heller. Vi skulle jo ikke på ski, trodde jeg (Ham har jeg med alt til, de har "tøm garderoben dag" siste fredag i mnd.
Jeg må altså ikke bare kjøpe joggesko til dem i morgen, men finne en løsning på at mannen pleier låne min bror sine ski. Meninga er å gå sammen med dem... Jeg får ikke egentlig lukket skibuksa mi, den er for trang. Jentungen har litt dress-mangel. Ingen av ungene KAN gå på ski, og bare den yngste VIL. Hun som SLETT IKKE kan. Han KAN sånn litt, bare vil ikke. Hun VIL, bare kan virkelig ikke. Er jeg riktig heldig får jeg mensen på søndag. Det ville vært bare toppen av kransekaka.
Jeg vil bare grave meg ned under et pledd og grine. Men først skal jeg sykle 10 km, og deretter dusje.
Ikke at det hjelper meg til å komme inn i den skibuksa, men det får jeg heller løse.