**SKRAVLETRÅD**

Status
Stengt for ytterligere svar.
Jeg har bestemt meg for at det skal klaffe denne gangen. Aner ikke hvorfor jeg føler meg så skråsikker på det, men nå føler jeg skikkelig at: "Denne gangen går det!" Underlig. Det har jeg ikke kjent i starten av noen syklus før, bortsett fra litt i starten av pp 1 da jeg følte at vi var uovervinnelige og det måtte jo liksom klaffe med en gang. :p

Jeg tror ikke jeg klarer å holde meg 12 uker, så om det klaffer nå så kommer nok familien til å få vite det til jul. Da er jeg vel i så fall 10 uker på vei? Står på barnimagen at jeg er 12 uker den 9. januar. Hadde vært gøy å fortelle det til familien til jul. Jeg er veldig glad i tradisjoner og familie, så jul er jo et absolutt høydepunkt.
 
Over til noe annet. Vi skal ha indrefilet til middag i dag. Jeg gleder meg.
 
Orker ikke skravle med meg selv allikevel. :p Dukker vel opp igjen senere. Strikker litt jeg. Og så må jeg gå en tur med hunden. Vi får se hvordan rekkefølge det blir.
 
Kos dere masse i svømmehallen. Dere skal orke nummer tre, og etter de første årene så skal dere ha et langt liv hvor dere bare har oppturer med å ha tre barn. Man burde jo egentlig tenke: "Hvordan blir det om 5-10 år, og så resten av livet?" For jeg vil også gjerne ha 3 barn på sikt, gjerne, helst. Og det er fordi jeg synes en stor familie i det store og det hele vil være veldig positivt. :)

Kos seg er å overdrive, jeg er fysisk og mentalt sliten.

De andre barna VILLE bade, mine ville ikke. Yngste først. Hun fastslo i det vi gikk inn i garderoben, at hun ville ikke. Hun som har gledet deg hele uken. Det var dessverre litt sent låst opp, så klokka var fem på fire, vi måtte forte oss. Hun ville ikke, ville ikke, ville ikke. Kunne gå med på babybassenget, sånn etter å ha vært der litt, men ikke, ikke, ikke ut i det egentlige nei. Vi gikk nå bort der når det begynte likevel, hun hang klistret rundt halsen min. Ville ikke, ville ikke, ville ikke. Flyte på magen? No way. Flyte på ryggen, absolutt ikke, bort i babybassenget.

Blåse bobler. ABSOLUTT ikke, men da fikk jeg henne til å flyte litt. dukke dem, nei, det prøvde jeg ikke på engang, men da fikk jeg henne til å flyte litt. Nå kan de hoppe fra kanten eller bruke sklia, sa instruktøren, og DET ville hun. Ikke sklia nei, men hoppe fra kanten og ned i armene mine, DET var stas det ja!

Jeg håper hun er litt mer med på det vi skal i morgen. Jeg er usikker.
 
Så kom eldste, og vi ble klar over at det var meninga han skulle være i vannet... uten foreldre.

Det var IKKE AKTUELT, han løp sin vei. Stakk av, jeg hentet ham, vi satt på kanten, han hadde tærene uti under oppropet. Han stakk av, vi gikk på do. Tilbake. Uti, nei, nei.

Etter litt tid fikk jeg ham til å gå uti, men han spratt opp igjen på land, gikk til der man kan gå gradvis uti (hvilket ikke va der de skulle være, de skulle stå på grunna) De ander hoppet fra kanten og dykket under, han stakk av. Jeg skulle sittet på en stol et stykke unna, men måtte sitte på kanten og motivere alt jeg kunne. Det var ikke mye aktuelt å gjøre det de andre gjorde, nei...

Kursansvarlig foreslo at i morgen kan han få være med på småbarnssvømming sammen med søstra i stedet, i håp om at han tiner litt mer opp.

Jeg er sliten. Utmattet, rett og slett.

Og gruer meg til 9 ganger til...
 
Jeg tenkte å vaske klær i morgen. Vi har en del liggende som burde vaskes, som jeg ikke helt har kommet til. :p Og vi er bare 2 voksne (og en hund som roter til litt av og til).

For oss som er fire er det ikke mye aktuelt å la være å vaske klær mange dager på rad, det genererers mye klesvask, vått tøy, og styr. Det blir nok ikke mindre med neste ungen.
 
Og så burde jeg klatre på listen igjen i dag. Eller hvert fall holde meg der. Det har gått nedover flere dager på rad nå. Sikkert fordi tr kom og jeg ble litt deppa. Det var morsommere å være her inne når jeg hadde en svak positiv test.

Klatre på listene ja, det bør jeg også. Jeg har bare lyst til å grave meg ned akkurat nå.
 
Jeg har bestemt meg for at det skal klaffe denne gangen. Aner ikke hvorfor jeg føler meg så skråsikker på det, men nå føler jeg skikkelig at: "Denne gangen går det!" Underlig. Det har jeg ikke kjent i starten av noen syklus før, bortsett fra litt i starten av pp 1 da jeg følte at vi var uovervinnelige og det måtte jo liksom klaffe med en gang. :p

Jeg tror ikke jeg klarer å holde meg 12 uker, så om det klaffer nå så kommer nok familien til å få vite det til jul. Da er jeg vel i så fall 10 uker på vei? Står på barnimagen at jeg er 12 uker den 9. januar. Hadde vært gøy å fortelle det til familien til jul. Jeg er veldig glad i tradisjoner og familie, så jul er jo et absolutt høydepunkt.

Holde meg i 12 uker tror jeg ikke er mye aktuelt her heller, men jeg skal holde meg ei stund. Første fortalte vi om etter et par timer. andre holdt vi et par dager. Tredje gangen venta vi ei uke, også mista jeg få dager etterpå, så neste gang tenker jeg at vi skal holde det for oss selv bitte litt lenger i alle fall.
 
Orker ikke skravle med meg selv allikevel. :p Dukker vel opp igjen senere. Strikker litt jeg. Og så må jeg gå en tur med hunden. Vi får se hvordan rekkefølge det blir.

Skravle med seg selv gidder ikke jeg heller, så nå som jeg har svart på alle dine innlegg tar jeg rett og slett pause frem til det er noen flere å skravle med her, håper jeg, når ungene er i seng. Eldste er rasende, hyldede, og rampete, så nå sitter jeg i mørket. Han griner og hyler og krangler med faren og jeg er så sliiiiiiiiiiiiiiten etter den oppførselen i svømmehallen, og vet at ungene også er slitne etter svømmingen, og det er leggetid, men denne hylingen går meg på nervene. Og tanken på å gå på svømming igjen i morgen.... jeg gruer meg. Så mye at jeg nesten har lyst til å droppe hele resten av kurset, men vi har betalt for ti ganger, så det blir dyrt å droppe, og de MÅ jo lære seg dette med vann før eller siden.

Neste sakl gå på babysvømming, så de ikke ender livredd vann og hylende, grinende unger som nekter å gjøre det de skal og roper så hele svømmehallen hører at de ikke, ikke, ikke viiiiiiiiiiil!!!!!!!!!
 
Holde meg i 12 uker tror jeg ikke er mye aktuelt her heller, men jeg skal holde meg ei stund. Første fortalte vi om etter et par timer. andre holdt vi et par dager. Tredje gangen venta vi ei uke, også mista jeg få dager etterpå, så neste gang tenker jeg at vi skal holde det for oss selv bitte litt lenger i alle fall.

Det er en fare for at jeg har gode intensjoner om 10 uker (jul), men så blir det 4 minutter. Haha.. Krysser fingrene for at jeg har noe å fortelle denne høsten hvert fall.
 
Ja, nå er den snart klar.

Kos deg, noe sier meg at din neste time, med deilig middag sammen med den du er glad i, blir meget annerledes enn min, med hyling, forsøk på kveldsmat og kveldsstell på uvillige unger, og legging. Jeg håper de er såpass slitne og trøtte at de sovner lett.
 
Skravle med seg selv gidder ikke jeg heller, så nå som jeg har svart på alle dine innlegg tar jeg rett og slett pause frem til det er noen flere å skravle med her, håper jeg, når ungene er i seng. Eldste er rasende, hyldede, og rampete, så nå sitter jeg i mørket. Han griner og hyler og krangler med faren og jeg er så sliiiiiiiiiiiiiiten etter den oppførselen i svømmehallen, og vet at ungene også er slitne etter svømmingen, og det er leggetid, men denne hylingen går meg på nervene. Og tanken på å gå på svømming igjen i morgen.... jeg gruer meg. Så mye at jeg nesten har lyst til å droppe hele resten av kurset, men vi har betalt for ti ganger, så det blir dyrt å droppe, og de MÅ jo lære seg dette med vann før eller siden.

Neste sakl gå på babysvømming, så de ikke ender livredd vann og hylende, grinende unger som nekter å gjøre det de skal og roper så hele svømmehallen hører at de ikke, ikke, ikke viiiiiiiiiiil!!!!!!!!!

Huffda. Sender over litt positiv energi via nettet. Så håper jeg de neste 9 gangene blir mye bedre.

Babysvømming har jeg kjempelyst til å delta på, jeg synes jo vann er så deilig selv. Så det er perfekt for meg og. Det håper jeg at jeg kan delta på.
 
Kos deg, noe sier meg at din neste time, med deilig middag sammen med den du er glad i, blir meget annerledes enn min, med hyling, forsøk på kveldsmat og kveldsstell på uvillige unger, og legging. Jeg håper de er såpass slitne og trøtte at de sovner lett.

Ja, det hørtes ut som to forskjellige verdener akkurat nå ja, men jeg håper jeg har en som hyler og griner om et par år jeg og. :) ;) :p
 
Det er en fare for at jeg har gode intensjoner om 10 uker (jul), men så blir det 4 minutter. Haha.. Krysser fingrene for at jeg har noe å fortelle denne høsten hvert fall.

Det er jo egentlig helt greit å fortelle det tidlig også, i alle fall til de nærmeste. De som du også synes det er greit å fortelle det til om det ikke går veien. Vi fortalte det til våre foreldre og søsken, og derved måtte vi også fortelle dem at vi hadde mistet. Det var ikke egentlig helt kjekt, men på et vis greit likevel. Men neste gang holder jeg det for eg selv til jeg har passert den dagen jeg mistet, i alle fall.
 
Satser på at det går helt inn for deg denne gangen

Det hadde vært så gøy, og jeg drømmer jo fortsatt om at vi skal ha termin i samme måned.
 
Det er jo egentlig helt greit å fortelle det tidlig også, i alle fall til de nærmeste. De som du også synes det er greit å fortelle det til om det ikke går veien. Vi fortalte det til våre foreldre og søsken, og derved måtte vi også fortelle dem at vi hadde mistet. Det var ikke egentlig helt kjekt, men på et vis greit likevel. Men neste gang holder jeg det for eg selv til jeg har passert den dagen jeg mistet, i alle fall.

Ja, jeg tror kanskje jeg vil dele det for å kunne snakke med dem om jeg mister ja. Jeg har et veldig nært forhold til familien. Så det kan hende 10 uker blir lenge. Det bare er så stor stas med jul!

Alternativ kan jeg jo fortelle det 1. desember/1. søndag i advent. Så kan jeg lage en "julekalender" med så mange dager som det er igjen til termin, og si at dette er den EGENTLIGE kalenderen vi skal starte på. :p (Altså, bare lage en tullekalender, ikke lage flere hundre gaver/luker på ordentlig).
 
Status
Stengt for ytterligere svar.
Back
Topp